|
Vinylsingler og verdi
- Trådstarter ELEL6200
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Etiketten er den som sier mest, og jeg for min del kjenner ikke denne utgivelsen, men basert på min egen erfaring og samling, kan jeg si at denne type cover innimellom er brukt på plater som er gitt ut som promotion, uten at platen i seg selv nødvendigvis er forskjellig fra den som kom i salg. Finner du derimot ei slik plate uten informasjon på etiketten, eller kanskje bare med håndskrevet etikett eller kun merket side 1 og 2, da snakker vi om en testpressing. Disse pressingene blir gjort for å sjekke kvalitet og lignende før pressingen av større opplag igangsettes. Innimellom kan man etter å ha utført en testpressing, finne ut at man av en eller annen årsak vil endre på noe, og at platen derfor ikke kommer ut i akkurat den formen/varianten. Testpressinger gjøres ofte i svært små opplag, kanskje bare fire-fem stk.ELEL6200 skrev:
Jeg har for eksempel en LP med bandet Praying Mantis. I matrixnummeret finnes det et totall eller en B, jeg husker ikke helt. Dette tallet/B-en ble tilføyd da den første pressingen ikke ble godkjent. Den aller første pressingen ble kun gjort som testpressing, og denne testpressingen har annen låtrekkefølge enn den endelige utgivelsen, men er ellers lik. Denne testpressingen er det ultimate samlerobjekt for samlere av Praying Mantis.
Mange samlere verdsetter testpressinger generelt, meget høyt.Disse platene med Philips cover ble sendt ut til platebutikker over hele landet . Plata er den samme som den ordinære utgivelsen og
grunnen til det spesielle coveret er at platene ikke kunne selges til ordinær pris . Jeg har noen av disse , bla en med den danske prog
gruppa Ache. Mine ble kjøpt fra en nedlagt platebutikk her i byen , sannsynligvis har du en overligger dvs en som ble liggende igjen på lageret. Testpressinger er noe annet , har du noe med Beatles sitter du på en gullgruve.
Ser at Jericho Jones singelen er nevnt , dette er ikke samme gruppa som israelske Jericho . Derimot et engelsk melodisk progband
fra tidlig 70 tall , pressingen er norsk og slettes ikke uvanlig .
Ellers er det bare å spørre , å be Ringstrøm /RåcknRålls om verdien er noe av det dummeste en kan gjøre . Ihvertfall om de skal
selges.
Amundpang skrev:
Philips cover? Jeg har noen slike, og coveret fra Philips er gult på alle jeg har, mens etikettene varierer. Noen har jeg fått fra platebutikker, andre er kjøpt av andre samlere. Noen er med "Promotional copy" trykket på etiketten, mens andre er uten. Kan det tenkes at man noen ganger ikke så seg tjent med en egen promo-pressing, og i stedet bare brukte dette simple coveret for å markere at dette ikke var et produkt som skulle selges?Ok da , jeg var noe upresis . På mine står det Polygram , ikke Mias . Har bare sett disse med Philips plater , mulig det finnes
andre labeler , Fontana , Cbs , Polydor . Vet at disse ble trykket i Oslo for det skandinaviske markedet.
AmundDe fleste platene som kom på markedet kom i to utgaver.En med coverbilde med bandet ,artisten osv.Altså det vi kansje kan kalle originalcover.
Den samme platen kom også vanligvis i en billigutgave kun med plateselskapets cover.En annen ting er jo at plateselskapene ofte hadde mange forskjellige slags cover.Noen selskap hadde "massecover";et cover som dekket mange selskaper i samme "familie" om man vil kalle det det.Feks så hadde Mercury-selskapene cover som dekket foruten seg selv;Nixa,Vox,Rondo og Amadeo.
Et av MGM-coverene dekket også ;His Masters Voice,Colombia,Capitol og EMI.
Det var ikke kun bare slik.Alle undermerkene hadde også sine egne dedikerte cover.
Noen selskap byttet ofte,og hadde nye standardcover nærmest hvert år,mens andre som feks RCA hadde det samme coveret i en årrekke.
I Norge og de fleste andre land så ble det ofte også trykket egne originalcover til de platene som til en hver tid ble importert.Feks så finnes alle norskimporterte Beatles-singler med et særtrykkt norsk cover.Disse var ofte av ringe kvalitet,selv om de hadde bilde av bandene/artistene på forsiden.så var det gjerne maskinskevet reklame for andre plater fra importøren på baksiden.
Det var kanskje billigere å importere en plate uten cover,for så å lage det selv,i stedet for å kjøpe inn en komplett plate.. Vet ikke grunnen.
Mvh Rune
De fleste platene, eller de fleste singlene..? Jeg vet at dette var vanlig når det gjelder singler, men jeg har aldri sett det i bruk for LP-plater. Noen engelske samlere jeg har kontakt med, er alltid på jakt etter Beatles-singler med norsk billedcover. Om kvaliteten var dårlig, og med tanke på at mange rett og slett kastet covrene (til fordel for mapper og stativer for singler), kan jeg godt forstå at de er ettertraktede samleobjekter i dag.Rune.U skrev:De fleste platene som kom på markedet kom i to utgaver.En med coverbilde med bandet ,artisten osv.Altså det vi kansje kan kalle originalcover.
Den samme platen kom også vanligvis i en billigutgave kun med plateselskapets cover.En annen ting er jo at plateselskapene ofte hadde mange forskjellige slags cover.Noen selskap hadde "massecover";et cover som dekket mange selskaper i samme "familie" om man vil kalle det det.Feks så hadde Mercury-selskapene cover som dekket foruten seg selv;Nixa,Vox,Rondo og Amadeo.
Et av MGM-coverene dekket også ;His Masters Voice,Colombia,Capitol og EMI.
Det var ikke kun bare slik.Alle undermerkene hadde også sine egne dedikerte cover.
Noen selskap byttet ofte,og hadde nye standardcover nærmest hvert år,mens andre som feks RCA hadde det samme coveret i en årrekke.
I Norge og de fleste andre land så ble det ofte også trykket egne originalcover til de platene som til en hver tid ble importert.Feks så finnes alle norskimporterte Beatles-singler med et særtrykkt norsk cover.Disse var ofte av ringe kvalitet,selv om de hadde bilde av bandene/artistene på forsiden.så var det gjerne maskinskevet reklame for andre plater fra importøren på baksiden.
Det var kanskje billigere å importere en plate uten cover,for så å lage det selv,i stedet for å kjøpe inn en komplett plate.. Vet ikke grunnen.
Mvh Rune
PS: Covrene uten bilde, kalles vanligvis for RC-cover (Record Company).
Covrene kan ofte ha mer verdi enn selve platen. Så tomme cover har en høy samleverdi.Hamram skrev:
De fleste platene, eller de fleste singlene..? Jeg vet at dette var vanlig når det gjelder singler, men jeg har aldri sett det i bruk for LP-plater. Noen engelske samlere jeg har kontakt med, er alltid på jakt etter Beatles-singler med norsk billedcover. Om kvaliteten var dårlig, og med tanke på at mange rett og slett kastet covrene (til fordel for mapper og stativer for singler), kan jeg godt forstå at de er ettertraktede samleobjekter i dag.Rune.U skrev:De fleste platene som kom på markedet kom i to utgaver.En med coverbilde med bandet ,artisten osv.Altså det vi kansje kan kalle originalcover.
Den samme platen kom også vanligvis i en billigutgave kun med plateselskapets cover.En annen ting er jo at plateselskapene ofte hadde mange forskjellige slags cover.Noen selskap hadde "massecover";et cover som dekket mange selskaper i samme "familie" om man vil kalle det det.Feks så hadde Mercury-selskapene cover som dekket foruten seg selv;Nixa,Vox,Rondo og Amadeo.
Et av MGM-coverene dekket også ;His Masters Voice,Colombia,Capitol og EMI.
Det var ikke kun bare slik.Alle undermerkene hadde også sine egne dedikerte cover.
Noen selskap byttet ofte,og hadde nye standardcover nærmest hvert år,mens andre som feks RCA hadde det samme coveret i en årrekke.
I Norge og de fleste andre land så ble det ofte også trykket egne originalcover til de platene som til en hver tid ble importert.Feks så finnes alle norskimporterte Beatles-singler med et særtrykkt norsk cover.Disse var ofte av ringe kvalitet,selv om de hadde bilde av bandene/artistene på forsiden.så var det gjerne maskinskevet reklame for andre plater fra importøren på baksiden.
Det var kanskje billigere å importere en plate uten cover,for så å lage det selv,i stedet for å kjøpe inn en komplett plate.. Vet ikke grunnen.
Mvh Rune
PS: Covrene uten bilde, kalles vanligvis for RC-cover (Record Company).
De fleste singlene selvfølgelig ja.Lp var ikke i mine tanker i denne tråden.Hamram skrev:
De fleste platene, eller de fleste singlene..? Jeg vet at dette var vanlig når det gjelder singler, men jeg har aldri sett det i bruk for LP-plater. Noen engelske samlere jeg har kontakt med, er alltid på jakt etter Beatles-singler med norsk billedcover. Om kvaliteten var dårlig, og med tanke på at mange rett og slett kastet covrene (til fordel for mapper og stativer for singler), kan jeg godt forstå at de er ettertraktede samleobjekter i dag.Rune.U skrev:De fleste platene som kom på markedet kom i to utgaver.En med coverbilde med bandet ,artisten osv.Altså det vi kansje kan kalle originalcover.
Den samme platen kom også vanligvis i en billigutgave kun med plateselskapets cover.En annen ting er jo at plateselskapene ofte hadde mange forskjellige slags cover.Noen selskap hadde "massecover";et cover som dekket mange selskaper i samme "familie" om man vil kalle det det.Feks så hadde Mercury-selskapene cover som dekket foruten seg selv;Nixa,Vox,Rondo og Amadeo.
Et av MGM-coverene dekket også ;His Masters Voice,Colombia,Capitol og EMI.
Det var ikke kun bare slik.Alle undermerkene hadde også sine egne dedikerte cover.
Noen selskap byttet ofte,og hadde nye standardcover nærmest hvert år,mens andre som feks RCA hadde det samme coveret i en årrekke.
I Norge og de fleste andre land så ble det ofte også trykket egne originalcover til de platene som til en hver tid ble importert.Feks så finnes alle norskimporterte Beatles-singler med et særtrykkt norsk cover.Disse var ofte av ringe kvalitet,selv om de hadde bilde av bandene/artistene på forsiden.så var det gjerne maskinskevet reklame for andre plater fra importøren på baksiden.
Det var kanskje billigere å importere en plate uten cover,for så å lage det selv,i stedet for å kjøpe inn en komplett plate.. Vet ikke grunnen.
Mvh Rune
PS: Covrene uten bilde, kalles vanligvis for RC-cover (Record Company).
Jeg har en del Beatles-singler med norsk cover.Jeg kan scanne de om ønskelig,men de er dessverre ikke til salgs enda.
Mvh RuneUansett hva du gjør, ikke selg singlene dine! ;D
Jeg har også en del singler som kan være med på å illustrere det vi snakker om, og bilder kan fikses, men jeg lurer på om vi er rimelig off topic nå..?
Kanskje man rett og slett burde starte en bilde-tråd for sjeldne, eller i det minste litt uvanlige singler og LP-plater?Ja,du har kanskje rett i det,men tråden heter jo Vinylsingler og verdi.Verdi er jo høyst variabelt,så vinylsingler er kanskje innenfor trådens intensjon forøvrig.. Hva tror trådstarter?
En litt pussig ting når det gjelder verdi på singelplater,er at det slett ikke behøver å være de skjeldneste som er mest etterspurt,og dermed oppnår høyest pris,selv om de også naturligvis gjør det.En artist som Elvis,som det finnes i bøtter og spann av singler med;så mange at de fleste slett ikke er skjeldne den dag i dag ,ser jeg ofte oppnår store summer.Beatles likeså. Kvalitet betyr noe selvfølgelig,men også godt slitte eks med cover i alle fall, går rimelig høyt opp i pris.
Mvh Rune
Vil gjerne se eksempler som illustrerer det vi snakker om.Hamram skrev:Uansett hva du gjør, ikke selg singlene dine! ;D
Jeg har også en del singler som kan være med på å illustrere det vi snakker om, og bilder kan fikses, men jeg lurer på om vi er rimelig off topic nå..?
Kanskje man rett og slett burde starte en bilde-tråd for sjeldne, eller i det minste litt uvanlige singler og LP-plater?
Lf
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Jeg tror EF-MIGRENE er mer interessant.
Ikke bli blind på dette med dj/radio-copies når det kommer til amerikanske singler.ELEL6200 skrev:
Men det sagt, så sitter du der med en helt grei uptempo northern soul-låt som du kan få noen kroner for.
600.- til 800.- hvis du treffer på de riktige samlerne (i hovedsak DJ´s) på eBay. Nettopp DJ´ene er prisdrivende i dette markedet, og ofte får enkelte titler kunstig høy verdi.
Singelen kom i to utgaver med forskjellig flip (b-side), dette er 2. utgaven (45-961) med en pompøs orkestrallåt på b-siden. Craig Moerer har f.eks 1. utgaven (45-861) i VG+, for buy it now $60, så ikke ha for store forhåpninger.
På Monument-labelen er det et knippe soulsingler som er verdt litt (kanskje opptil en 1000-lapp), noen få garagesingler (Hangmen) som er verdt smuler, ellers trekker jeg stort sett på skuldrene når jeg ser labelen.Denne Finsen ser ut til å være en godt bevart hemmelighet i norsk musikkliv. Jeg vet om 4 singler utgitt i 1970/71 og 72.
Foruten de 2 du har bilde av finnes Marann/Tracy på Columbia og Min bønn/De syv siste dager på Philips. Musikken er typisk
sviske ala Stein Ingebrigtsen og Hans Petter Hansen.
Googlet litt og kom over navnet Ivar Finsen. Fant også et bilde og jeg tror det er samme mann. Fra slutten av 70 tallet og 10
år fram har denne Ivar vært involvert i utgivelser av Alex, Beranek, Lava, Halvdan Sivertsen og Marius Muller. Enten som
musiker eller tekniker. Senere også involvert i Idol på den tekniske siden.
Amund -
Laster inn…
![P3230001 [1280x768].JPG](/forumet/data/attachments/55/55678-d70182bcbf14a94754320173c9af0822.jpg)
![P3230002 [1024x768].JPG](/forumet/data/attachments/55/55679-066b80d24937017dc2ed0917812cc376.jpg)
![P3230006 [800x600].jpg](/forumet/data/attachments/55/55681-d7885922b3d57144549b7458bdf04b6f.jpg)
![P3230007 [800x600].jpg](/forumet/data/attachments/55/55682-49434d7fa2bd8be1dc458f6a12d81d13.jpg)
![P3230003 [1024x768].JPG](/forumet/data/attachments/55/55683-9040323ceb5e70e54e19c1d55a8d72bc.jpg)
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…