Takk for hyggelig tilbakemelding!
Jeg har sittet hele helgen og kvelden og prøvekjørt mitt nyoppgradeerte anlegg nr. 3 liker egentlig ikke sånn prøvekjøring, men det må jo til hver gang man får en ny boks. Har skrudd litt på suben - delefrekvens litt opp og nivå litt ned og nå låter det behagelig. Med en deilig, avslappet og grøtfri tyngde som minner mistenkelig om den klangen jeg har i de to andre anleggene mine.
Etter mange års prøving og feiling, har jeg kommet til at lyttetretthet eller helst fravær av lyttetretthet er den beste indikatoren på om anlegget spiller bra. Jeg er veldig treg på akkurat det området det pleier å ta opptil et års tid før eventuell lyttetretthet når frem til hjernens hørselsenter. De to hovedanleggene mine har forlengst passert ettårsgrensen der føler jeg meg på trygg grunn. I begynnelsen av neste år vet jeg mer om anlegg nr. 3.
Nå har jeg akkurat satt på Trygve Seim/Different Rivers en CD som broren min har "utfordret" meg på. Vi pleier å gjøre det slik at musikk som den ene av oss ikke helt får tak på, blir en utfordring for den andre av oss. Hvis utfordringen resulterer i tommelen opp, spilles ballen tilbake til førstemann som blir nødt til å ta en ny runde før han eventuelt gir opp. Det er en litt artig måte å tilegne seg ny og litt sær musikk på og en litt artig måte å tvinge seg til litt utholdenhet på. Det farer jo en liten djevel i oss begge når vi får utfordringen jaså, du liker ikke denne da skal jeg jammen finne noe godt å si om den! M.h.t. Trygve Seim, er førsteinntrykket at denne trenger litt tid det er et stykke fra denne til den typiske 50-tallsjazzen som broren min og jeg finner lettest tilgjengelig. Men det er litt feigt - omenn ytterst behagelig - å sitte og høre på favorittmusikken sin hele tiden. Lærer ikke mye nytt da.
Jeg har sittet hele helgen og kvelden og prøvekjørt mitt nyoppgradeerte anlegg nr. 3 liker egentlig ikke sånn prøvekjøring, men det må jo til hver gang man får en ny boks. Har skrudd litt på suben - delefrekvens litt opp og nivå litt ned og nå låter det behagelig. Med en deilig, avslappet og grøtfri tyngde som minner mistenkelig om den klangen jeg har i de to andre anleggene mine.
Etter mange års prøving og feiling, har jeg kommet til at lyttetretthet eller helst fravær av lyttetretthet er den beste indikatoren på om anlegget spiller bra. Jeg er veldig treg på akkurat det området det pleier å ta opptil et års tid før eventuell lyttetretthet når frem til hjernens hørselsenter. De to hovedanleggene mine har forlengst passert ettårsgrensen der føler jeg meg på trygg grunn. I begynnelsen av neste år vet jeg mer om anlegg nr. 3.
Nå har jeg akkurat satt på Trygve Seim/Different Rivers en CD som broren min har "utfordret" meg på. Vi pleier å gjøre det slik at musikk som den ene av oss ikke helt får tak på, blir en utfordring for den andre av oss. Hvis utfordringen resulterer i tommelen opp, spilles ballen tilbake til førstemann som blir nødt til å ta en ny runde før han eventuelt gir opp. Det er en litt artig måte å tilegne seg ny og litt sær musikk på og en litt artig måte å tvinge seg til litt utholdenhet på. Det farer jo en liten djevel i oss begge når vi får utfordringen jaså, du liker ikke denne da skal jeg jammen finne noe godt å si om den! M.h.t. Trygve Seim, er førsteinntrykket at denne trenger litt tid det er et stykke fra denne til den typiske 50-tallsjazzen som broren min og jeg finner lettest tilgjengelig. Men det er litt feigt - omenn ytterst behagelig - å sitte og høre på favorittmusikken sin hele tiden. Lærer ikke mye nytt da.