Dette blir kanskje litt mye ikke-naim, samtidig som det er veldig on-topic. Hvorfor? Jo, man kan sikkert finne glede i målinger, og grafer osv. Jeg kan se den. Men, litt av grunnen til at jeg lar meg tiltale av hele denne flat-earth greia er at den lar meg gjøre det samme som i f.eks en konsertsal. Når opplevelsen er riktig, så er den riktig. Jeg trenger ikke å få det dokumentert på noe vis. Samme hjemme, når jeg lar meg rive med og blir sugd inn i hele stykket, da forteller alle nerver meg at dette er riktig. Jeg er på ingen måte mer sikker eller i tvil uansett graf, i hvertfall ikke hvis målingen tilsier en plassering som etter erfaring/egen ører låter helt feil. Men, det jo samtidig meget godt være at hvis jeg måler nå, så ser det veldig bra ut. Det låter jo bra, eller det vil si, jeg synes det låter bra. Det er kanskje sånn at det som låter bra måler bra, men ikke omvendt nødvendigvis?
Ja, jeg er übernøye med plassering og at alt står likt og slikt, det er jo selvskrevent når ting er kilent. Men, ikke for at jeg skal kunne lese av noe. Det handler kun om nytelsen
Tenker stadig på færre bokser. Det er det eneste marerittet jeg kan komme på med naim, alle disse boksaijn.
Valentino skrev:
Nåda. Måleinstumenter kom senere. Av og til er det lettere å høre hvordan det spiller når man kan se hvordan det spiller, ikke sant?
Er det noen som IKKE bruker måleapparatur når de plasserer høyttalere og seg selv, forresten?