Gagos galskap
Rundt midnatt i går tikket det inn en PM - ville jeg komme på besøk til Gago i dag? Om jeg ville? Jeg brukte cirka et halvt sekund til å bestemme meg og takka ja. Så klokka 1137 i dag sto det en litt rundt nordlending på togstasjonen i Fredrikstad og venta på toget til Oslo. På ørene: Depeche Mode. I veska: Tindersticks, Miles Davis, Beethoven, Wilco, Femi Kuti, Curtis Mayfield. Klar for alt, som vanlig. Tøffere enn toget som kom inn på perongen.
Når denne litt runde nordlendingen omsider kom seg til Gago hadde han allerede fått sjela rysta en gang den dagen, i egenskap av et MBL anlegg hos Stereofil. Nå var han på vei til en annen uoppnåelig drøm: Avantgarde Mezzo, rør, vinyl, the works. En av de store undringene hans var i ferd med å møte virkeligheten - hvordan ville det høres ut, der i det Gagoske hjem?
Vel framme, etter gode veibeskrivelser, blir det øl og røyk i solværet på verandaen mens anlegget varmer seg opp og hyggelig prat om film og musikk - så er det dags. Inn i stua, ned i stolen, på med musikken, en trøstende øl i hånda og i det tonene fra Avantgarde kommer så møter altså denne store undringen virkeligheten. Og hvordan hørtes virkeligheta ut?
De gangene hvor undringa møter virkeligheta og virkeligheta viser seg å være omtrent identisk med undringa, er ganske rare øyeblikk, egentlig. Hva skal man si, da? Avantgarde Mezzo med rør spiller akkurat som du forventer at de skal spille: storslagent, fantastisk dynamisk på alle parametre, imponerende oppløsning, noe slankere enn forventet, men utover det: det var omtrent akkurat like jævla bra som jeg hadde trodd.
Anlegget til Gago er i mine ører et jævla bra high-end anlegg - med vekt på de positive attributtene i den betegnelsen. Det er klart lysere i klangen enn MBL jeg hørte tidligere på dagen. Det er like bra/dårlig/stryk-det-som-ikke-passer på soundstaging. Det er mikrodynamisk så det står etter. Og det har sjel, i den forstand at du bryr deg om den musikken som presenteres.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, utover det. Jeg orker ikke å skrive lyrisk om diverse audiofile-nerdeting. Anlegget hans gjør det meste av sånne ting, ok?
Og det spiller alt vi spilte av musikk på en helt ypperlig måte. Sånn. Ferdig. Gå hjem, nå.
Takk for besøket, Gago, i hvert fall! Det var kjempehyggelig og morsomt å få hørt Avantgarde i et hjem og ikke bare på messer.
