Takk for det Rune S. Jeg har fulgt med på din utvikling - du har utrolig spennende utstyr. Jeg er spesielt nysgjerrig på Hørning. Aldri hørt disse men ut fra det jeg har lest er dette en høytalerprodusent, sammen med franske Ocellia, som virkelig pirrer nysgjerrigheten.
En musikkelskers bekjennelser
- Trådstarter Oslo2
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Jeg stiller meg i rekken av gratulanter, Oslo2. Dette er virkelig en fantastisk tråd, den er en sann fryd å følge med på. Hyggelige tilbakemeldinger å få lenger oppe i tråden din, forresten.
Det kan tyde på at vi har samme tilnærming til mye, ja. Også til preampens rolle i oppsettet, legger jeg merke til. Jeg gleder meg til fortsettelsen!Bukker og takker impuls: Med oppsett som innehar audionote, jj electronics, hovland og impulse, så tror jeg du har rett (selv om jeg ikke har erfaring fra ditt oppsett) i at vi søker mye av det samme i formidlingen av musikk. Vi har funnet veienAlle disse fine tilbakemeldingene motiverer til aktiv bruk av tråden. Jeg fortsetter...
Nå spilles det musikk som virkelig kan anbefales.
Stina Nordenstam, en fantastisk sanger og låtskriver. Denne skiva kommer jeg stadig tilbake til.
Radka Toneff trenger vel ingen introduksjon på dette forumet.Vedlegg
Har ellers bestilt to skiver til av Anouar Brahem, bestilte Thimar og Le Pas Du Chat Noir.
Fra før har jeg denne (se bildet). Brahem er sublim musikk, blottet for all form for ironi. Dette er dyp og inderligfølt musikk. For dere sensitive macho menn, så går dette rett i hjerterota :'(
Det er en stund siden jeg lyttet til Brahem, men så hadde jeg hyggelig besøk av Fred11 og han minte meg om musikken. Han hadde med de to bestilte cd'ene og jeg fant det nødvendig å foreta umiddelbar bestilling.Vedlegg
KKaare G. Opsahl
Gjest
Fantastisk tråd! Mye supre bilder av musikk og anlegg. Fikk en del impulser på kjøp av musikk. Takk! Hold på lenge!Du mener denne... jammen lenge siden jeg har hørt på den. Takk for tipset, det blir gjensynsglede
Skal sette den på etter Thomas Dybdahl, også en skive jeg setter høyt. Den plata til Thomas tror jeg er den skiva jeg har brukt mest av alle da jeg var på søk etter anlegg. Den er en utrolig test-cd på anlegg. Den har masse detaljer og romlighet, varme osv, samtidig så er den ikke en perfekt produksjon. Du hører raskt hvordan et anlegg løser/tolker en slik innspilling. Og jeg hadde som krav at et anlegg, uansett pris, må kunne få til denne skiva bra om det skulle komme under vurdering med henblikk på innkjølp.Vedlegg
Poden våknet akkurat i det jeg skulle skrive litt mer om forforsterkeren, ikke så lett dette her. Men dere har vel skjønt det, vil jeg tro, hvilken forforsterk det er tale om. Ikke for det, jeg har skrevet om den i flere sammenhenger, sågar lagt ut bilder, men det skader vel ikke med litt mer :-\Vedlegg
For den som er interessert finner du litt anmeldelser på RS-28CX her:
http://www.lebenhifi.com/evaluation.html
Ellers så er denne anmeldelsen av Jeff Day utrolig bra skrevet, i hans music lover serie:
http://www.sixmoons.com/audioreviews/leben5/preamp.html
Dere tåler vel litt bilder av involer også:Vedlegg
Jeg syntes den i utganspunktet var litt dyr for mitt budsjett, men da jeg hørte hva den gjør med fortolkningen av musikk kunne jeg ikke la den være i butikken For meg var dette en empirisk erfaring, som gjør det vanskelig å gå utenom en forforsterker i oppsettet. Som sagt den er hjertet som pulserer musikken på en livgivende måte.
Mester Mr. Taku Hyodo, mannen bak Leben, kommer nå visst nok med en ny preamp, RS-100. Det ryktes at dette er en rimeligere og nedskalert utgave. Dersom dette er riktig, så kan noe av hans magi være tilgjengelig for mangeRRoDa
Gjest
Spesielle spor eller saker du lytter etter?Oslo2 skrev:
Har trilogien + den som kom etter, har ikke hørt meg nok inn på dette ennå.
Ble helt hekta etter jeg så et konsertopptak på NRK med han.
Fin tråd forresten!!
RUsedvanlig lekker preamp!
Jeg har ellers det samme forholdet til Dylans "Time out of mind", forøvrig produsert av mester Lanois. Den kan låte lukket, basstungt og grøtete, men henger anlegget virkelig på greip og kan skilte med sammenheng, oppløsning og "sheer class", åpner lydbildet seg, tredimensjonaliteten er til å ta å føle på, detaljene er av gåsehudslaget og du bare ER der. Fantastisk."Spesielle spor eller saker du lytter etter?"
Jeg synes hele skiva funker, men jeg har spesielt brukt de to første låtene. Jeg bruker de fordi de har en del detaljer som ulike systemer får frem på ulike måter. Men primært lytter jeg etter min egen reaksjon, får anlegget disse låtene til å berøre meg. Jeg liker de godt, de har mye romakkustikk, låt 2 har en utrolig fet og kul bass, og stemmen er råbra. Jeg spør meg hvor mye et anlegg får dette til å bli en helhet og om det gir inntrykk av musikk, og ikke en masse lyder og detaljer som ikke henger sammen. Håper dette gir mening, og ikke bare blir privat tale ???
Dylan har jeg hørt alt for lite på. Kult tips. Skal sjekke ut "Time out of mind."impulse skrev:Usedvanlig lekker preamp!
Jeg har ellers det samme forholdet til Dylans "Time out of mind", forøvrig produsert av mester Lanois. Den kan låte lukket, basstungt og grøtete, men henger anlegget virkelig på greip og kan skilte med sammenheng, oppløsning og "sheer class", åpner lydbildet seg, tredimensjonaliteten er til å ta å føle på, detaljene er av gåsehudslaget og du bare ER der. Fantastisk.Gjør det! Med Dybdahl på listen over favoritter, skulle det forundre meg storligen om du ikke har mye godt i vente ved å dykke ned i Dylankatalogen . ;D "Time out of mind" er et glimrende sted å begynne. Så kan du jo senere låne øre til perler som "Oh mercy", (også Lanois) "Street legal" og "Blood on the tracks" ;D
Min høyst subjektive mening er jo at om disse skivene ikke griper en, anbefales nevrolog. Men det er meg.RRoDa
Gjest
Du får ha takk for at jeg fikk åpnet OCTOBER TRILOGY boksen min igjen!
Kan nyte disse mens jeg skriver noen artikler 8)
RVedlegg
Når det gjelder Dylan med god lyd, og veldig bra musikk. Da er disse de du bør starte med:
1.
2.
3.
4.
5.
Skal du ha den store og nyskapende Dylan, som gjorde ting som hverken han eller noen andre har greid og overgå, da må du ha disse tre. Men da må du høre på musikken og teksten, ikke lyden.
For meg så veksler Dylan mellom å være en jeg ikke klarer å fordra, og å synse at han er en topp artist man bør ha i samlinga. Men han har satt spor etter seg. Jeg digger fortsatt opptaket der han er på scenen da han gjorde en "omprioritering" og det bues og noen roper forræder til han. ;DMbare, den tipslista de var lang, men jobber meg nå igjennom med previews på amazon.com. Han Terry Callier lover svært bra. Er blakk i dag men skal jammen bestille litt her.
Sjekket også ut litt Dylan, tror kanskje jeg skal skaffe meg "Time out of mind." Men må høre litt previews på alle de andre Dylan tipsene.
Ellers hører jeg nå på en av de vakreste plater "I Am a Bird Now" med Antony and the Johnsons. Duetten med Boy George der de synger om sin kjønnsidentitetsproblematikk er noe av det såreste som er skrevet. Antony viser her virkelig hvordan kunst kan oppstå ut av livsvansker :'( Det å få det presentert i stua med en lyd som gjengir det hele troverdig er utrolig priviligert.Vedlegg
Kanskje på tide å si noe om kilden i oppsettet mitt. Som jeg beskrev innledningsvis har Art Dudley skrevet metaforisk om hvordan de ulike komponentene ivaretar ulike funksjoner i et anlegg. Høyttalerne presenterer musikken, forsterkerne tolker den, så det gjenstår for å kilden fremlegge "informasjonen." En kilden, i mitt tilfelle en cd-spiller, har som funksjon å fore anlegget med informasjonen, som skal tolkes for så presenteres for lytteren.
Som jeg allerede har beskrevet så tok jeg utgangspunkt i Tannoy. Jeg skulle ha en noe innenfor Prestige serien. Jeg opplevde at gutta på Stereofil ivaretok min nysgjerrighet for å bli kjent med de ulike modellene på en forbildelig måte. Jeg fikk høre Sandringham, Glenair, Yorkminister, Westminister osv. Parallelt eide jeg Tannoy Eyris DC3, og var svært fornøyd med denne gitt det prisleie de lå innenfor. Så fikk jeg høre Kensington SE og jeg forstod at dette var den beste innenfor Prestige når jeg også tok hensyn til pris og romstørrelse på min stue. Så anlegget skulle basere seg på Kensington. Deretter kom jo interessen for Manley. At forforsterkeren ble Leben var bare ut i fra en vanvittig overbevisende demonstrasjon der den utgjorde hjertet i et demo-oppsett med Kensington og Manley Snapper. Men da det kom til valg av kilde var jeg mye i tvil og på søkern. Demo-oppsettet jeg nettopp nevnte var med en Audio Research CD-3 mk 1. Dette satt bra. I demonstrasjonen fikk jeg også høre oppsettet med en Boulder spiller til ca 200 høvdinger. Dette låt bedre men forskjellen var ikke mer enn subtil. Uansett, Boulder var hinsides mitt budsjett. Så jeg begynte å lete etter spillere. Snuste på McIntosh, Cary, MBL, AudioNote, men jeg glemte ikke det opprinnelige oppsettet med Audio Research. Hele oppsettet ble kjøpt nytt og jeg tenkte at jeg nå kanskje kunne få et godt kjøp på en Audio Research CD-3, da CD-5 akkurat hadde kommet på markedet. Og ganske riktig det poppet opp CD-3 spillere både her og der. Begrunnelsen nesten alle hadde var at de skulle oppgradere til CD-5 eller CD-7 - dette var en lojal gjeng.
Jeg må også si at jeg likte godt no-nonsense konseptet til Audio Research, her er det ingen ekstra funksjoner og ingen upsampling. Dette er en cd-spiller som er optimalisert utelukkende for å spille "redbook" på cd'ens egne premisser - 16bit 44 hz.
Leste selvfølgelig tester og anmeldelser som var gjort av spilleren. Så jeg oppdaget at det hadde kommet en mk 2 av CD-3. Det gis et inntrykk av at endringene fra mk 1 er så store at dette er grunnen til at man ikke finner en CD-4 i serien til Audio Research. CD-3 mk2 er den egentlige CD-4, men dette er ikke noe jeg egentlig vet men det gis et slikt inntrykk.
I HiFi+ leste jeg at Alan Sircom og Roy Gregory skrive om CD-3 mk2's sterke rytmiske og dynamiske egenskaper. Sircom skriver "This is one of the funkiest high-end CD players around (at least, the funkiest without a Naim badge at the front)." Jeg var solgt, denne måtte jeg høre. For er det noe jeg ønsket med anlegget så er det at det skal være funky 8)
Før jeg fikk Audio Research i hus fikk jeg også låne av Fred11 en Naim spiller. Og jeg kan bekrefte at Naim er funky, det er rått. Men jeg ønsket meg noe med mer informasjon også på stoffelighet og kropp.
Opplever Audio Research CD-3 mk2 som en velbalansert spiller; den er en no-nonsense spiller med mange gode kvaliteter uten at noen av dem stikker seg ut - foruten om PRaT som nok er bedre enn ved mange spillere. Dette er en funky informasjonsbearbeider 8)Vedlegg
Vedlegg
Her er et par tester av CD-3 mk2 for dem som er interessert:
http://www.audioresearch.com/CD3MKIIHiFI_issue37.pdf
http://www.soundstage.com/revequip/audioresearch_cd3mkii.htm
Også vært en anmeldelse i Fidelity:
http://www.audiofidelity.no/comlete_mags/14.pdfAh, D'Angelo! En av de kjipe tingene med å bo i kollektiv over mange år er at dæven jeg har mista mange plater. Tror den eneste av D'Angelo jeg har stående igjen er Voodoo - Brown Sugar er lost in the mists of time, eller no sånt. Burde vel kjøpe den igjen, som så mye annet. Uansett er jo mannen strålende på de to platene. Jeg er ikke mye inne i neo-soul, men snubla for ikke så lenge sia over Jaheim - vært borti det? Har to plater med han, Ghetto Love og Ghetto Classic - begge to er veldig, veldig anbefalt hvis du liker den typen musikk.
Terry Callier er jeg blitt veldig glad i, snurrig fyr og snurrige plater med rare cover, men dæven mannen kunne synge. Dylan lar jeg RolfOzzy si noe om, men jeg vil legge til at Time Out of Mind er fantastisk. Det er noen ting på den plata som er sjukt, sjukt bra - sistesporet, f.eks., samt "Standing in the Doorway". Ellers er jeg ikke noen Dylan-kjenner, men jeg liker "Blood on the Tracks" veldig godt og jeg syns de Dylan-bootleg-serien har mye gull - bl.a. live fra 70-tallet som var den plata som gjorde at jeg "skjønte" Dylan.
Nevnte jeg Tom McRae i den lista jeg la opp? I så fall burde jeg gjort det. Og Skip Spence. Ja, ja. Verden mangler ikke på god musikk og gudskjelov for det - jeg gleder meg alltids stort over å oppdage nye artister og band jeg ikke har hørt om eller ikke har hørt på tidligere. Faen meg en god grunn til å ha en sunn livsstil, så man kan få tid til å nyte musikk langt opp i årene.
Forøvrig et imponerende anlegg du har - jeg må få sett å invitere meg selv hjem til deg engang jeg er i Oslo, hvis jeg kan være så frekk? Vanligvis har jeg med meg Atonal som trygt og stabilt objekt når jeg drar på ukjente turer til menn i Oslo, men det kan hende jeg klarer meg uten også.Skal du bli kjent med Dylan er ikke Tell Tale Signs et dumt sted å starte. Fantastisk produksjon og glimrende versjoner av kjente og ikke fullt så kjente sanger. Lett å like!
Glimrende tråd forresten. Underholdende skriblerier,mye bra musikk, og krem komponenter!
Trygt og stabilt objekt, ja ;D Jeg tar mer enn gjerne turen til Hovedstaden, gjelder bare for min del å time det riktig. Begynner allerede nå å planlegge en playlist. Ser jeg frem til å sjekke ut hvordan bl.a. Kyuss låter på dette anlegget ;D Og kanskje noe klassisk?Mbare skrev:[...]
Forøvrig et imponerende anlegg du har - jeg må få sett å invitere meg selv hjem til deg engang jeg er i Oslo, hvis jeg kan være så frekk? Vanligvis har jeg med meg Atonal som trygt og stabilt objekt når jeg drar på ukjente turer til menn i Oslo, men det kan hende jeg klarer meg uten også.
kjoenik: takk skal du ha. Jeg venter på lønn, men det som er fint med en slik tråd er at jeg får alle disse tipsene - Tell Tale Signs, legges inn i innkjøpsplanen.
Mbare, du trenger jo ikke å være frekk, du har jo en stående invitasjon. Men jeg tror du gjør lurt i å ta med atonal - vi menn i Oslo kan være ganske skumle 8)
Tror ikke jeg har vært borti Jaheim. Det skal jeg sjekke ut. Er det i samme gate som Dwele og Musiq, kanskje?
Kyuss, må gjerne testes men det blir ikke lange seansen Klassisk må du ta med atonal.OK, jeg får legge en plan med Atonal. Kyuss må nok avspilles, ja. Det burde høres fetere enn panser ut på anlegget ditt, mistenker jeg. Og kanskje jeg og Atonal skulle benytte sjansen til å ha den lille Beethovens 9. shoot-outen vi har snakka om, Oslo2? "5 timer med Beethoven er 5 timer for lite med Beethoven" kan være mottoet? ;D
Dwele og Musiq kjenner jeg nesten bare ved rykte, så jeg skal ikke driste meg innpå å mene noe om de og Jaheim kontra hverandre.
Her spilles for anledningen Deep Purple "Live in Japan" på grisehøyt volum. Faen det er en tøff plate.Jeg har prøvd å finne litt flere bilder av Audio Research CD-3 mk2. Har noen bilder jeg tok for lenge siden og har lagt ut andre steder, skal se om jeg ikke finner dem.
Fant dette bildet på nettet: Det skader jo ikke akkurat at den er bygd som en tanks.Vedlegg
-
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…