|
Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Pletnev står i hylla, jeg tror den fikk et par spillinger hos meg, det ble litt kuriøst for min del. Sikkert lettere hvis man har et nærmere forhold til klarinett enn det jeg har.
Pianoversjoner av Op.61 har jo kommet tett som hagl de siste årene. Jeg kjøper, men rekker vel ærlig talt ikke å sette meg særlig godt inn i alle....dessverre.
Ble så inspirert av pratet om transkripsjoner her nå at jeg skal finne frem Liszt sin versjon av Beethovens 9 symf omskrevet for 2 klaver, så snart Kremer er ferdig....Disse pianotranskripsjonene av symfoniene er virkelig ikke noe man trenger å høre ofte. Men det var vel slik komponisten selv hørte dem først, i hvert fall de tidlige symfoniene der han fremdeles hadde hørsel...
Neida, ikke hørt ham heller, men han er jo mye omtalt og anbefalt.Valentino skrev:
Nå hører jeg på Gergiev og LSO med Prokofiev-symfoniene i boks, begynte med nr.4 som er helt ny for meg.
Lånt på biblioteket, greit å ha i øret mens jeg venter på den bestilte tilsvarende med Kitayenko.
Det fantes en solid komplett versjon med mine kjære tsjekkiske filharmonikere på Supraphon en gang men det hevdes at den ikke er å få tak i lengre.
Beethovens 5. og 6. fra denne;
http://www.deccaclassics.com/music/originalmasters/4756080.html
Kanskje ikke rart at dette var blant de første OM-settene som gikk tom fra forhandlere, og som man nå (om man ikke har flaks) må punge ut en liten tusenlapp for. Helt klart blant de aller beste innspillingene av disse symfoniene jeg har hørt (lucky me, som er predisponert siden jeg har de på originale LP'er). Fantastisk innsikt og åpenhet fra Concertgebouw i '53, og en helt fantastisk lydkvalitet fra disse remasterene! Her i huset låter de iallefall helt vidunderlige.
Mvh Vidar P
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Ingen særlig bedre fremførelser av de Beethoven-symfoniene, nei! Og E. Kleiber/Concertgebouw hadde fremragende synergi.
Her er det Schönbergs Gurrelieder med Chailly/Berlin RSO og solister som Birgitte Fassbaender, Siegfried Jerusalem og forteller Hans Hotter. For meg minner det kanskje mer om Wagner opera paret med Berg/Mahler enn typiske lieder, men interessant det er det. Chailly tilfører som vanlig mye klarhet og transparens til fremføringen og det passer meget bra til et første møte.
Oi! Gurrelieder er jo blant mine favoritter, iallefall hva vokalverker angår. Tar gjerne en komparativ omtale når og hvis det lar seg gjøre! Min favoritt av de jeg har hørt så langt er iallefall Stokowski's 30-talls innspilling, nå utgitt på Andante.
Mvh Vidar P
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Har du Chailly-innspillingen, Vidar? Den går visst for å være blant de beste moderne innspillingene. Det hadde absolutt vært interessant med en komparativ omtale!Vidar P skrev:
Nei jeg har ikke den dessverre. Med mindre den skjuler seg iblant usorterte LP'er, men jeg kan ikke huske den. Flott verk iallefall, den rene oppvåkningen hva moderne sangkomposisjon angår for mange?
Mvh Vidar PDen historisk informerte fremføringspraksisen (HIP) har kommet til Ravel. Jos van Immerseel og Anima Eterna gir den forslitte og oppriktig talt uinteressante Boleroen nytt liv gjennom de historiske instrumentenes klangfarger. I tillegg er her spansk rapsodi, La Valse og pianokonserten for venstre hånd, komponert for Paul Wittgenstein, filosofens bror, som hadde mistet en arm i første verdenskrig.
En leker sak, som alle disse Zig Zag-diskene.
Fristende beskrevet BachMan; jeg er veldig der som du er med Bolero tydeligvis; et nærmest komplett intetsigende musikkstykke i mine ører; og gitt at jeg normalt synes at HIP-fremførelser gjerne adderer til slike egenskaper, så skulle jeg normalt ikke få lyst å høre på slikt. Men du beskriver den fristende..
Mvh Vidar POioi! Vidar P fatter interessen for HIP Synes Immerseel generelt gjør fine ting, han har jo tatt for seg noen andre slitne romantiske stykker ogå, som Rimsky-Korsakovs Scheherazade og Griegs A-mollskonsert som han spilte på festspillene for noen år siden (jeg var dog ikke der).Jeg får spamme tråden litt mer:
Vadim Repin, Riccardo Muti og Wienerfilharmonikerne i Beethovens Op. 61. Repin har den mest glassklare fiolintonen og opprettholder den stort sett hele tiden. I likhet med sin landsmann Maxim Vengerov tar han førstesatsen i bedagelig tempo. Kanskje for bedagelig? Hele 25:28 er tiden, mens Schneiderhan bruker 24:35 og den livlige Milstein nøyer seg med 21:14. Resultatet er en behagelig og reflekterende konsert, fri for såvel revolusjonære tendenser som atletiske krumspring. Fascinerende hvor forskjellig det går an å spille denne muskken. Det sies jo blant fiolinister at dette er en av de vanskeligste konsertene ettersom solisten må dra lasset mesteparten av tiden. En uinteressant tolkning avsløres lovlig kjapt.
Jeg har hørt at Concertgebouworkesterets gamle konsertmester Herman Krebbers har en bra versjon av Op. 61. Noen som kjenner den?
Jeg har Krebbers i Scheherazade (med Kondrashin), skal sjekke om min far kan ha ham i op. 61 før påske.
Her spiller "den nye" Talichkvartetten (med hjelp av Kluson og Kanka) Brahms' første strykesekstett i B-dur op. 18. Dette er fin musikk det, og disse ungdommene fortsetter i stilen til gamlekara. Ah! på en søndag.
Artig samantreff. Eg var på loppemarknad i går og kjøpte både skit og vinyl frå i vinylkassene, litt utan å gjera noka kvalitetsvurdering anna enn på label.Vidar P skrev:Beethovens 5. og 6. fra denne;http://www.hifisentralen.no/forum/i...es=3418;sesc=4650970e47d6b844381528b381b8c43f
predisponert siden jeg har de på originale LP'er). Fantastisk innsikt og åpenhet fra Concertgebouw i '53, og en helt fantastisk lydkvalitet fra disse remasterene!
Eg fann denne E. Kleiber/Concertgebouw-innspelinga på temmeleg gamal vinyl frå "RCA Camden", eller rettare sagt det vidunderlege coveret, som openbert var inspirert av gutebøkene frå same tid. Etter at eg hadde rydda opp i diverse mismatches var diverre nett den plata borte. Pussig. Men til gjengjeld sat eg att med veldig mange innspelingar med "Sussex Symphony Orchestra" ... :-\
På ein sundagsmorgon: Haydn Op. 76/3 med "Quartett Collegium aureum auf Originalinstrumenten". Deutsche HM 1980.Sitter og hører på John Eliot Gardiner og Orchestre Révolutionnaire et Romantique fremføre Beethovens andre symfoni, op. 36 i D dur. Et av de sterkeste kortene i syklusen skulle jeg mene, ettersom den profiterer på den freshe stilen til ensembelet. Kan minne om en god sen Haydnsymfoni. Virkelig noe å komme i humør av.
Strengemusikk fra Haydn.
Deretter snuse litt på denne historiske. Samme som du skrev om, Vidar P? Min er utgitt på Heliodor (Polydor), men ellers samme opplysninger, spilt inn i mono i 1956 av DG. Annet cover.Vedlegg
Hvordan er innspilling/lydkvalitet på disse archiv - utgivelser?Bach_Man skrev:Sitter og hører på John Eliot Gardiner og Orchestre Révolutionnaire et Romantique fremføre Beethovens andre symfoni, op. 36 i D dur. Et av de sterkeste kortene i syklusen skulle jeg mene, ettersom den profiterer på den freshe stilen til ensembelet. Kan minne om en god sen Haydnsymfoni. Virkelig noe å komme i humør av.
JT
Jeg har Missa Solemnis som ble gjort omtrent samtidig. Transparent, litt lett klang som kan bli pågående i øvre mellomtone om anlegget legger til litt ekstra der. Typisk Gardinerlyd, egentlig.
Edit: Men du har jo Quad! Kjør på.
Bachman skrev:
Jeg har hørt at Concertgebouworkesterets gamle konsertmester Herman Krebbers har en bra versjon av Op. 61. Noen som kjenner den?
Opprinnelig en Philips innspilling, i min utgave lisensiert til "bargain label" Belart.
Hvis du fokuserer på tempo i første sats så er Krebbers inne på 24:20
Videre 10:20 og 10:38 så er det også sagt. Det gjør vel at innspillingen ikke utmerker seg som spesiellt hurtig eller spesiellt langsom totalt sett. En flott innspilling som det er lett å overse blant de mange kanonene som gjennom 70-80 år har spillt inn Op.61
Det første som slår meg ved gjennomhøring en søndag morgen, er Haitinks innsats sammen orkesteret. Artikulert og distinkt, det er heller ikke alltid at innspillinger tydeliggjør slike kvaliteter som her, på akkurat det. Dirigent og orkester er tydelig bestemt på å rydde plass for solisten, det er aldri konkuranse om hvem som skal ha lytterens oppmerksomhet. Et flott samspill med andre ord.
Krebbers leverer uanstrengt og elegant, uten å fokusere på egen fortreffelighet. Jeg syns forøvrig at han velger litt for tydelig vibrato i partier der andre utøvere velger å la violinen projisere på tonal renhet. Bortsett fra det en fremføring med verdighet, om ikke helt på linje med Schneiderhan/Jochum som jo flytter det hele opp på et eget plan.
Krebbers spiller forøvrig Kreislers kadenzer.Vedlegg
Jeg synes iallefall at 3. og 4.symfoniene var bedre på 60-tallet enn de fra sent 70-tall; sistnevnte blir litt flate og uinspirerte synes nå jeg da. 60talls-versjonene er "vakrere" og mer lyriske, med en veldig åpen og flott klang i orkesteret som ikke blir det samme med multimic'ing på 70-tallsinnspillingene også. Men forskjellene er ikke store nok til at andre enn Karajan-afficinados bør ha begge kanskje?Bach_Man skrev:
Coverene på mine LP'er fra 60-tallet har dette temaet;
Selv synes jeg man gjerne kan kjøpe bl.a Furtwängler og Klemperer istedet for Karajan, Kleibers 4. er veldig god; det fins i det hele tatt en god del innspillinger som er veldig gode alternativer til Karajans 60-tallsinnspillinger imo.
Selv hører jeg på Brahms rhapsodier op.79 med Martha, fra hennes braksuksess av et debutalbum, innspilt 1960, utgitt til en gapende musikkverden i 1961; bilder av de første lytterne som ser ut som guppyfisk ved foringstid popper opp i sinnet.
http://www.amazon.co.uk/Martha-Arge...=sr_1_6?ie=UTF8&s=music&qid=1237110880&sr=1-6
Denne plata er vel en av de virkelige innertierne fra DGG, såvel kunstnerisk, kommersielt og i det hele tatt hva angår å treffe spikeren på hodet med å velge rette artister på et gitt punkt i tid (i grell kontrast til Decca's avvisning av The Beatles på omlag samme tid).
Mvh Vidar P
Nei, det er ikke den samme MaHa. Mravinsky gav ut to sett med disse symfoniene, med 4 års mellomrom; den du har er monosettet fra 1956, som ser slik ut på det originale DGG-coveret (Polydor var jo inne på eiersiden hos DGG på 70-tallet, derav denne gjenutgivelsen din under lavprislabelen deres Heliodor);MaHa skrev:
http://www.amazon.co.uk/Tchaikovsky...=sr_1_1?ie=UTF8&s=music&qid=1237111100&sr=1-1
Den jeg (og mange andre) har snakket om med Mravinsky er dette stereosettet som ble innspilt på tur i 1960;
http://www.amazon.co.uk/Tchaikovsky...nic-Orchestra/dp/B000E0W24S/ref=pd_sim_m_h__3
Jeg synes begge settene er gode jeg, men vil gjette meg til at Helios-utgivelsen ikke akkurat låter særlig bra ift original vinyl og The Originals-cd'ene?
Voldsom energi og svær orkesterklang, egentlig veldig perfekt. Men på en dårlig dag vil jeg argumentere med at disse er litt i overkant "ville" av seg, og jeg har sjelden noe imot å høre noen litt mer... eh, sindige(?) innspillinger innimellom også.
Mvh Vidar PTak for info om Krebbers, Gunzi. Og om Brahms, Vidar P, greit å ha i bakhodet hva jeg skal plukke med meg neste gang jeg handler bruktvinyl, Karajan er jo vanligvis overrepresentert der.
Nå er jeg så heldig at jeg har noen fine formiddagstimer ledig, så da går denne:
- Ble medlem
- 03.05.2003
- Innlegg
- 269
- Antall liker
- 5
I mellom Klar en klassiker og På sporet hører jeg på denne:
En av de store Wagnersangerinner, men jeg ble mest fascinert av Salome. Anbefales.
LPAVedlegg
Bbuster
Gjest
Søndag er Bach-dag her i heimen. Suite nr1 og 2 +konsert for oboe og strykere bwv 1060. Harnoncourt- Berliner Phil.
MvhVidar P: Enig med deg angående Martha. Har du husket å supplere debut-recitalen med EMI sin Chopin-innspillng fra samme periode, den som de ikke fikk gi ut før 30 år senere, der hun gir pianoet skikkelig juling i den tredje sonaten?
Ah.. kone og barn forlatt huset for sin søndagspromenade; det gir meg fritt leide til volumkontrollen på min trofaste og stadig like henførende Naim NAC 552 forforsterker, og hvilken glede og fryd! Hu og hei som det suser en heltevind gjennom rommet når Philadelphia/Ormandy spiller Strauss sitt (av noen kalt) skamløst selvforherligende symfoniske selvportrett Ein Heldenleben. Strauss selv mener at man ikke skal ta det heltemessige i innholdet bokstavelig, og hevder at han aldri kunne ha vært noen helt.
Innspillingen er for Columbia i 1960, min er (dessverre) en monopressing, men den fins også i stereoutgave på CD for nesten ingen penger. Flott musikk er det, og det er artig å høre Philadelphia's konsertmester gjennom 7 år Anshel Brusilow i solofiolinrollen.
http://en.wikipedia.org/wiki/Ein_Heldenleben
BachMan; takker for tips; det er vel denne det?
http://ecx.images-amazon.com/images/I/41E2G4J8C1L._SL500_AA240_.jpg
Den er ikke i hylla pt, spør igjen om en uke eller to
Mvh Vidar P
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Sonate Op. 27/1 ("Quasi una fantasia"), Op. 31/1 og Op. 53 ("Waldstein"). Jeg synes spesielt de to første, mindre kjente sonatene mottar flotte tolkninger her. Serkin sto for en mer superb "Waldstein" i sin tidligere mono-innspilling.
Kubelik skuffer aldri; her er en feiende flott Schumann #4! En av de soleklare favorittene, som også gjør mest mulig ut av Schumanns egen orkestrering. Hadde det ikke vært for Furtwänglers legendariske innspilling så ville dette sannsynligvis ha vært Aus der Reihe-valget i denne symfonien.
Min er en original LP, litt kald tone fra Günter Hermanns noen ganger. Den fins ikke i Kubeliks OM-boks "Rare Recordings 1963-74" heller. Men der fins Gurrelieder.. og når Schumann er ferdig skal jeg kose meg med den!
Mvh Vidar P
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Denne klassiske innspillingen av Eroica. Jeg liker som vanlig Klemperers lag med Beethoven meget godt, men det finnes likevel enkelte fremførelser jeg foretrekker for denne symfonien.
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Schubert lieder med Pregardien/Johnson.
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…