De siste månedene har vært dominert av andre ting enn musikklytting. Besøk, festspill, barnebarn, ei kule med lungebetennelse og ikke minst 5 uker på interrail til Sicila, en uforglemmelig tur. Men det tar seg opp på musikkfronten.
Har de senere dagene kommet meg gjennom de 4 første CDene i den store boksen med romantiske klaverkonserter, og med unntak av Mendelssohn CDen med relativt forglemmelige konserter for 2 klaver har nivået vært bra.
Har pløyet gjennom en del ellers også, men spesielt to ting står frem som absolutt fremragende:
Rousset i 3 Couperin Ordres for cembalo på HM. Slår meg som kanskje noe av den aller beste musikken for tangentinstrument som finnes. Melodiøst, fransk sensuelt og evig varierende.
Freiburger (jepp, var et par dager i Freiburg på ovennevnte tur) Barockorkester i Mozarts Sinfonia Concertante. Sublimt og elegant underholdende. Også på HM.