Tons of Rock, dag 3.
Tok ikke sjansen på å "skulke" såpass av jobben at jeg fikk med Queensrÿche som jeg gjerne skulle ha sett. Siden Tom Morello som kjent kansellerte var det heller ikke så viktig å komme seg opp til kl 15. Ankom til de siste par låtene av The Hellacopters og ikke så mye å si om det utover at det ikke hørtes veldig spennende ut men skal sies at jeg var laaaangt unna og på vei videre til litt mat før det hele startet. Porchettasandwichen er som i fjor en høydare.
Første ordentlige konsert for min del ble da svenske Avatar. Svarte for en konsert! Det var full tenning, perfekt lyd og et band som storkoste seg på scenen og klarte noe såpass uvanlig som virkelig å få med en norsk ettermiddagskonsertpublikum. Ordentlig karismatisk frontman og gjennomført visuell profil - de to gitaristene og bassisten hadde endatil samme farge på instrumentene sine. For å like en konsert med Avatar fordrer at man har et ganske avslappet forhold til teater og tull & tøys, det er et slags sirkustema. Om man klarer å ikke hisse seg opp over litt fjas så fikk man fete riff, raske soloer, doble basstrommer og full pupp. what's not to like? som de sier i utlandet. Jeg har ikke hørt på de men dette kan umulig være i nærheten av like fett på plate.
Så mer svensker, The Hives på hovedscene. Godt band å ha såpass tidlig for å dra i gang festen. Her var det lite å si på innsatsviljen, den kanskje i overkant cocky frontmannen gjorde svært iherdig innsats for å dra opp stemningen og resten av bandet leverte også solid innsats. Jeg har ikke noe særlig forhold til de så en ny oppdagelse for min del. Kunne droppet en del av referansene til fotball-VM, kan virke som han tror at norge-sverige-vitser slår litt bedre an enn hva de faktisk gjør, dette er tross alt en rockemusikkonsert. Utover det full gass hele veien.
Ingen fredag uten litt polsk ekstremmetall, her leverte av de polske gigantene (phun inteted) Behemoth. Har sett de en gang i sitt rette element, altså på et mørkt Rockefeller som unektelig passer blacked death-metal bedre enn en norsk tidlig sommerkveld men det gjorde faktisk sitt å se de i fullt dagslys, den visuelle profofilen blir mye tydeligere og man ser detaljer som ellers forsvinner i mørket. Masse pyro og slik det skal være. Dette var en ren maktdemonstrasjon av en konsert. Strålende lyd, tight, tungt og hardt og bandet har holdt på i 35 år så har en god katalog. Ikke uten grunn at disse er av de strøste i bransjen og er headliner på flere metal-festivaler rundtomkring. Kveldens klare høydepunkt for min del.
Vurderte Mayhem i teltet men har sett de såpass mange ganger at jeg heller valgte en pause, en øl og slitt slarving med en kompis. Bevegde meg mot hovedscenen og ankom akkurat i tide til å høre Joan Jett and the Blackhearts spille "I love Rock 'n' Roll" og da er det vel nesten som man har hørt henne på ordentlig. Den, som det meste annet på setlisten er coverlåter. De var på jobb og hadde en helt middels dag på jobben, virket ikke veldig engasjerte selv om både hun og badet var proffe og gjorde hva de skulle, virket litt som de ikke hadde så veldig lyst til å være der, konserten var også 10 minutter kortere enn oppsatt.
Deretter 25 minutter dødtid før fotballkampen ble vist på den store scenen, noe jeg synes er noe forbannet tull men skjønner at det er litt risky å satse på en stor konsert mange kanskje dropper for å se fotball.
Jeg gikk i alle fall videre til kveldens siste konsert med Rival Sons. Dette var også virkelig en høydare - Jay Buchanan er en fantastisk vokalist og som godt over middels interessert i gitarister merket jeg meg også godt det subtile, varierte og raffinerte spillet til Scott Holiday. Synd konserten kun varte en time, de kunne holdt på langt ut i sommernatten for min del. Klassisk rock 'n' roll "without apology or pretense" som de selv sier. Om man ikke kjenner til Rival Sons så er det absolutt noe man bør sjekke ut. Fikk ikke en av mine favoritter - "Darkside" hvor stemmen til Buchanen virkelig kommer til sin rett men en veldig nedpå rolig låt er det kanskje ikke plass til i et festivalsett. Kan ikke få alt man vil her i livet. Bra oppmøte så vidt jeg kunne registrere til tross for fotball, det gikk som Antoine har nevnt også en death-metal-konsert samtidig og det var sikkert en god del der også. "The score is France 7, Rival sons 14" var eneste referansen man fikk til fotball fra Buchanen, muligens et hint til at han synes det er litt tullete at det vises fotball i prime time på en rock/metal-festival.
Til tross for en vel amputert dag med to av hovedattraksjonene kansellert og endatil en uvesentlig fotballkamp med et norsk B-lag på banen så synes jeg alt i alt dagen var utmerket. Fire hele konserter hvorav tre var helt strålende, en grei økt med the Hives og noen låter av Joan Jett er det ikke så mye å si på. Kunne som sagt også fått med meg Mayhem om jeg så ville og enda mer om jeg hadde dratt opp tidligere så med mindre man virkelig hadde sett frem til Yungblud så synes jeg ikke man har så mye å klage på.