Kan lett føle litt med dæ på en tidlig søndagsformiddag gode mann
Får håpe du kommer dæ gjennom det
Litt sånn som jeg hadde det i nesten 2 år med paneler her i huset, meget spennende, nytt og annerledes fra 8-9 år med Guarneri stativer.
MEN….. nå er jeg tilbake og det med litt mere smell, smekk og dynamikk etc etc og det vekker litt liv i denna gamle kroppen/ørene igjen
Større forskjell på størrelsen enn det jeg tidligere har fått inntrykk av, men du virker allerede å være fortrolig med dette så det går nok bra på lengre sikt også. Lyden er jo uansett det viktigste. Selv er jeg glad for at jeg er kommet til veis ende med mine små Heritage Special. Lydmessig godt fornøyd med dem. Størrelsen gjør de lett å leve med også, ikke minst for min fru.
Sant, det er litt større i alle retninger. Men ikke så ille.
Bredde - HS 208mm - Acuity 270mm
Dybde - HS 320-mm - Acuity 348mm
Høyde - HS 385MM - Acuity 550mm
Jeg har alltid likt C1, og synes også det spesielle utseende gjør sitt til at de er litt mer å se på enn ei kasse. Også hadde jo dine Xer denne flotte fineren.
Litt bra at de gikk videre til en du vet setter pris på kvalitetene.
Synd du aldri fikk prøvd dem med en Octave amp.
Noe som ryktes å være en killer-kombo.
I helgen fikk jeg noen timer med litt "fri flyt" på både musikk og lydnivå.
Det var lærerikt. Samtidig så lurer jeg litt på om ikke minnet fra C1 begynner å viskes litt ut.
Bare en måned, men er det ikke sånn at de fader ut, de gamle?
Jeg tenker, at vi så og si alle tror vi husker lyd bedre enn vi faktisk gjør. Det er skummelt mye psykologi og ikke lite sjølbedrag inne i bildet.
Dette er nødvendigvis ikke negativt, ofte tvert imot, fordi vi ønsker så veldig at en ny investering skal være heldig og vellykket.
Det er vel ikke så gærent med disse nye SEAS høyttalerne når minnene svinner såpass fort.
Jeg tenker, at vi så og si alle tror vi husker lyd bedre enn vi faktisk gjør. Det er skummelt mye psykologi og ikke lite sjølbedrag inne i bildet.
Dette er nødvendigvis ikke negativt, ofte tvert imot, fordi vi ønsker så veldig at en ny investering skal være heldig og vellykket.
Det er vel ikke så gærent med disse nye SEAS høyttalerne når minnene svinner såpass fort.
I helgen fikk jeg noen timer med litt "fri flyt" på både musikk og lydnivå.
Det var lærerikt. Samtidig så lurer jeg litt på om ikke minnet fra C1 begynner å viskes litt ut.
Bare en måned, men er det ikke sånn at de fader ut, de gamle?
Her transformeres hjernen fremdeles.
6 år, setter spor. Men kanskje er det enda tydeligere og mer langvarige spor det som er satt i hjernen?
Fra langt og smalt til fett og bredt
Nå er det ikke sånn at Acuity er helt sjukt følsomme. Men når jeg kommer fra 85 og går til 92, så kan det virke som det betyr litt.
Det å skru opp litt har blitt en finmotorisk følsom greie som skal gjøres med presisjon, mens det med C1 var bare å skru, og skru. Og skru.
Sweet spot i nivå er innenfor et smalere område enn jeg er vant til. Vanesak.
Hjernedypespordrodlingen handler om at jeg i etterpåklokskapens navn må erkjenne å ha lekt med de samme apparatene på den samme lekeplassen gjennom mange år. Har ikke testet ordentlig ut noe annet enn sånn passe dynamiske eh, dynamiske, høyttalere. Og hatt det fint med det. 24 år totalt, 12-14 av dem med de i fet skrift.
- B&W DM602s3
- Patos Basic 100 (ventehøyttalere, mens jeg bygde HFLS-1)
- HFLS-1 (siden de er hjemme igjen så er de en slags referanse)
- Dynaudio Focus 140
- Usher BE718
- B&W CM9
- B&W 805s
- Sonus faber Domus Grand Piano - lakk & lær
- Vienna Acoustics Mozart Grand - Vienna Acoustics Mozart Grand SE
- B&W 805s (jada, igjen)
- Dynaudio Focus 340
- Spendor S8e (ventehøyttalere, men i etterkant noe av det beste jeg synes å ha hatt) - Dynaudio Confidence C1 Platinum - og så kom det rør og R2R så det var vel bare å vente på litt mer følsomme høyttalere...
Har jo vært noe forskjellig innom oppigjennom, men kan ikke si at det var sååå stor variasjon da jeg på det meste hadde ganske masse innom for omtaler i Fidelity. Det var jo både seks og en halv og fem og en kvart tommers basser
Hvor var hifipolitiet den gangen, så lite variasjon burde sikkert ikke vært lov.
Dette rommet var ikke så langt unna hva @vim har i dag. Tror jeg.
Det var 3,4 meter langt og 2,8 meter bredt. Verken langt eller bredt, egentlig, men dere skjønner.
Likte meg veldig godt der, så kanskje det går bra om jeg etter barna er utflyttet skal flytte meg selv på loftet.
Akustikkplater og veggteppe og greier. Good times.
Letingen etter disse gamle bildene gjorde at jeg snublet over Almarro 318B som jeg testet en gang i verden.
Den hadde nok passet veldig så bra til Acuity som bor her nå. Digget, og digger, utseendet på den.
Også så lite rør som den har, billig i drift.
Tror ikke de ble så populære? Burde sikkert blitt. Husker den ble skikkelig varm.
Nå er det bare timer igjen før master er levert for en av de som her hjemme bor.
Så da kan far spille litt mer musikk uten å forstyrre konsentrasjonen, det skal bli godt.
Var ikke heelt fristet til å bære dem ut i skogen for å spille høyt, men så fint som det hadde sett ut, da!
AI AI så fint
Lærepunkter fra innimellom mastertystnad lyttingen så langt. Sorry for repetisjon fra tidligere her som det sikkert blir.
Underveisnotater for egen del også.
Selv om det er litt daler og topper på frekvensgangen presentert på aksen så er det faktisk ikke verre enn pluss og minus 2dB variasjon fra 150-20000Hz.
Jeg klarer ikke å høre noe trøbbel ala noe som stikker av eller resonnerer noe sted, faktisk oppleves de renere og uten det jeg kunne høre noen ganger på piano og lignende litt der oppe i frekvensene på C1.
Jeg liker dem best, nå ganske bestemt, vinklet ca 15 grader innover. Høydemessig er jeg på ca 93cm ørehøyde i stolen og senter av diskant på høyttalerne er 95cm. Kan hende de da kunne vært vinklet bittelitt bakover, men opplysningene fra Seas sier på aksen eller litt under.
Dette med at de er "i gang" hele tiden har forsvunnet. Jeg hører ikke lengre at de har så mye informasjon at de aldri stopper opp. Har ikke reflektert over det i det siste, så bare i et innlegg her at jeg hadde nevnt det før. Nå oppleves det naturlig, bare.
Jeg tror det har vært større utfordringer med krefter når Cayin har spilt i triode med C1 enn jeg har klart å oppfatte. Det er noe sånt som femgangen større kraftbehov for å spille like høyt med C1 som med Acuity. Tipper at det bare har vært rørene som vrenger så pent at jeg ikke har vært plaget av manglende efffekt til å døtte ut transienter. At det ikke stopper med kombinasjonen Cayin og Acuity er fortsatt besnærende og "nytt" for meg.
Jeg synser litt om stille kasser, så stille at lyden fra elementene får være alene i lyden fra høyttalerne. At det gjør at denne opplevde økte detaljrikdommen får tre frem. Litt vanskelig å erkjenne at jeg kanskje i mange år har hørt på musikk uten å høre den dynamikken som egentlig skal være der, at jeg har manglet noen topper i lydnivå. Bra timing at jeg nå skal høre sånne greier, mens tinnitusen øker og diskanthørselen forvitrer.
Det er noe fysisk i gjengivelsen av stemmer som jeg liker veldig godt. En fylde selv om det ikke oppleves tungt eller tykt. Det er smått fantastisk hvordan det skiller når flere stemmer synger samtidig. Som på Hoziers cover av Say My Name, for eksempel. Det er både et mettet lydbilde, og samtidig plenty av differensiering av elementene inni det. Selvmotsigende og mangesidig. Fascinerende!
Det er noe med detaljering og beskrivende forløp av anslag, utklinging som kan dykkes nedi og høres på som en studie i hva som foregår. Jeg kan kanskje fjaset om å høre trommeskinn tidligere, men nå tror jeg at jeg faktisk kan høre det, som det skal/bør høres ut. Etterpåklokskap.
Det er spennende å høre gammel og kjent musikk på nytt, som det ofte er med nytt utstyr. Men det er noe nytt, noe som jeg kanskje pr nå må trekke frem som det mest spennende og positive med Acuity. Det er at musikk som jeg før kan ha avskrevet fordi det ikke gir meg noe, nå gir mening for meg og fremstår som mer interessant.
Jeg har ennå ikke fått helt tak på dem. De er fremdeles både kompiser og litt rampete. Jeg har forstått at det må ta litt tid. Vil noen ganger ha dem litt snillere og vil noen ganger ha dem litt mer rampete. Er de fortsatt under utvikling?
Jeg mener meg å påstå enda en stund at det er noe som løsner, spilles inn. Sånn høres det ut. Så jeg gjør ikke noe mer endringer før jeg har fått dem mer under huden. Og blitt mer vant til dem. Dette er spesielle greier, og jeg må modnes litt for å absorbere det.
Har du lest helt hit? Takk for at du gidder.
Kommer sikkert mer plutselig en dag.
