I kveld hører jeg dette (for ørtende gang). Denne plata er unik (som alle plater for å være flåsete). Det bare bygger seg opp for hver gang jeg hører den, og låtene individuelt og som album er flott sammensatt. Sjangeroverskridende og godt produsert. I tillegg tror jeg dette kan treffe mange generasjoner, da dette først ble presentert meg av en kollega som er halvparten så gammel som meg (hun er ikke 30 engang). Blue Bossa kjenner vel de fleste som hører jazz, men jeg anbefaler å bare teste ut med "The Mocking Stars" først. Hvis jeg er sent på banen beklager jeg, men ikke helt, da:
Eyvind
Eyvind
Sist redigert:
