Fikk en fantastisk illustrasjon av veggenes betydning for lydgjengivelse her om dagen.
Har et kontoranlegg stående i rommet der jeg har markert for høyttalerne, L og R. Pleier sitte ved skrivebordet i dette rommet og spille musikk på anlegget som står mellom høyttalerne.
I det store rommet har jeg en lesestol i hjørnet, som markert. Og døren som vises fører til et rom innenfor der igjen.
Satt i stolen og leste, med musikk spillende på anlegget, da denne døren ble åpnet.
Musikken fikk større lydtrykk og detaljering, fordi lyden fra rommet ble reflektert av dørflaten og rett ned til meg. Ba Elisabeth åpne og lukke døren, for dette hadde jeg aldri opplevd før. Bedre bevis på romflatenes betydning for lydopplevelsen, på godt og vondt, er det vanskelig å tenke seg. Som om det var mulig å regulere vegger i et lytterom med et dreiehjul til gjengivelsen ble perfekt. (Man opplever noe tilsvarende ved å reflektere lyd rett inn i ørene ved å dreie håndflatene, der diskanten spesielt blir langt tydeligere. Men pga den store dørflaten ble det også opplagt større lydtrykk ned til meg.)
Poenget -- avstanden mellom høyttalerne bør dikteres av ditto til vegger, og lyttestedet bør tilsvarende avgjøres av hva som er optimalt for realistisk lydgjengivelse, og ikke av møbelplasseringsønsker. En funksjon av høyttalere, vegger og lyttepunkt, for ideell direktelyd og refleksjoner, eller fravær av sistnevnte ved akustiske inngrep. Tror ikke det finnes noen tommelfingerregel, for variasjonene er store, selv med meget små justeringer/omplasseringer.
Så når man sammenligner komponenter bør man ha hodet skrudd fast i en skruestikke, mens en annen flytter på høyttalere eller bytter komponenter.
