Det er ikke så mye jeg skal si om greiene på bildet, for alle som følger med i tråden her vet hva det er, og også hvilken prosess som har ført til resultatet.
Tekniske detaljer, info om plassering, akustikktiltak osv osv er det sagt mye om tidligere.
-Men kanskje debut for akkurat den låta på anlegget?
Som gismo sjøl har fortalt, fikk han besøk av
@srtorp, og'n je tidligere i dag.
Han jeg reiste sammen med, er adskillig flinkere til å fatte seg i korthet enn meg. S. har beskrevet inntrykket kort og godt over her.
Vi hadde veldig lyst til å høre den "nye lyden" i GismoDROMEN, men nesten viktigere var det å treffes og ha en hyggelig formiddag sammen.
Og det ble det , -"som vanlig", når vi ser hverandre.

Vi fikk servert kaffe, vafler, rømme og syltetøy.
Og attpåtil is, -så kaloriene formelig hoppet og danset i blodet. Riktig godt.
Det er vel forventet at man skal gi noen tilbakemeldinger på lyden vi fikk presentert.(?)
Jeg har vært hos gismo mange ganger, og kjenner anlegget og rommet tålelig godt fra tidligere set-ups. Jeg har også hørt Dynaudio Contour 20 BE høyttalere tidligere, men det er første gang jeg hører slike annet enn på messe.
Hvordan vi oppfatter lyd er svært individuelt
Dette kan ikke brukes til annet enn å lese hvordan jeg personlig beskriver hva jeg hørte hos gismo tidligere i dag. Ingen fasit dette her.
Det er ikke vanskelig å slå fast at høyttalerne som har tatt over plassen i gismos stue(BE) har mange gode egenskaper.
For det første er de med tilhørende stativer veldig pene. Finish på alt er upåklagelig! Black is Beautiful!
Veldig stilig, uten å være mer spesielle enn at de ser ut som det de er. En MODERNE høyttaler av den mer konvensjonelle typen. Omtrent slik høres de ut også.
Denne Dynaudio-modellen har fått mye god omtale i hifipresse, har vunnet EISApris osv
Det første som slår meg er at det her er en punch i mellombass og mellomtone som ikke har vært tilstede hos gismo tidligere. Det øker fun-faktoren betydelig. Dynamikken er utrolig god fra en stativhøyttaler.
Bassen fra Dynaudio er potent, og hvis man ikke er vant til å spille med subwoofer er bassen av god kvalitet, særlig mtp høyttalerstørrelsen.
Subene er godt integrert, og blender fint inn, men jeg kunne faktisk tenkt meg bittelitt mer gain slik at bassen hadde vært noe tyngre i anslagene. Litt mer fysisk tilstedeværelse helt nederst.
Det mangler ikke på at det går djupt, for det hører jeg at det gjør.
Mange vil være uenig med meg, for jeg har en tendens til å like litt mye av denslags... Eksempelvis på Keith Richards, Words of Wonder, som er ei slags basstung reggaelåt.
Pinpointing er god, og lydbildet er livlig når det skjer mye på scenen. Usedvanlig dynamisk kontrast er et ord brukt av anmelderne som har hørt disse høyttalerne. Stemmer bra i beskrivelsen av Dynaudio Contour BE.
Jeg synes det er vanskelig å si noe fornuftig om dybde, 3D og plassering av instrumenter og stemmer i lydbildet. Da hadde vi måttet brukt litt mer tid på musikkeksempler som evner å illustrere slike ting.
Bra størrelse og bredde på scena når musikken presenteres, men ikke som paneler synes nå jeg.
Den nybakte eieren savner ikke noe på punktet, så det er muligens subjektivt.

Detaljer i musikken framstår svært tydelig,.
Det er ingen tvil om at Esotar3-domen er viktig for å få til dette.
Dette er nær sagt som vanlig, litt på godt og vondt, for er det en litt mindre god innspilling, så er det lett å høre. Er innspillingen god, hører man småting og avsløringer som er veldig besnærende. Man trenger ikke å spille høyt for at detaljene lokkes fram. Det mener jeg må være et tegn på gode kvaliteter.
Systemet med BE+ Gravis-subwoofers spiller som en mye større høyttaler enn hva man ser. Uten at BE er direkte små av størrelse, men det er tross alt en stativhøyttaler. Ikke mange av denslags som kan prestere på en måte som ikke gjør at man gjerne vil ha mer. At de kanskje er best i sin prisklasse slik sett, er det gode grunner til å mene.
Jeg spiller sjøl på et anlegg med røramp.
Ofte synes jeg transistor låter litt tørt. En gjenganger fra meg.

Jeg fikk et snev av den tanken her også.
Et eksempel kan være Rebecca Pigeons versjon av Spanish Harlem. Den låter veldig bra på oppsettet med BE. Rent og klart som kildevann, men jeg synes likevel det mangler noe. Atmosfære, liv, eller noe i den duren. Dette er pirk, det er kun enkelte anlegg som fikser å gjengi det jeg snakker om.
Ideelt kunne jeg ønsket tilført mer nerve og preg av noe vi kan kalle organisk i musikken. Altså utfra mine referanser. Andre vil kanskje ikke tenke på dette i det hele tatt.
Dette med en fornemmelse av litt tørt, kan også være Michi-ampen, -ikke nødvendigvis BE. Det er tross alt ikke bare høyttalere vi hørte på.
Det Michi-en GJØR veldig bra, er å tilføre krefter og kontroll så høyttalerne våkner skikkelig, og man føler ikke behov for å dra på volumet utafor komfortsonen. Det rett og slett bare virker riktig med overskudd av ressurser. Ganske herlig å puste fritt!
En del musikk ble spilt på høyt volum, og det var aldri snakk om at høyttalerne "ga seg" eller at lydbildet sprakk opp. Full pupp og bare velstand.
For meg, ut fra minner om andre Dynaudio var BE overraskende avslørende på kildematerialet, og jeg synes også de framstår lysere voicet enn hva jeg forventet. Ikke slik at det låt tynt, men heller ikke varmt eller fett. (MED fare for å bli misforstått)
Hadde f eks ventet at Deep Purples "Demons Eye" skulle framstå med litt mer kjøtt eller fett på beinet.
Listen to Demon's Eye (1996 Remaster) on TIDAL
tidal.com
Jeg kan jeg si at det nå låter radikalt forskjellig fra da oppsettet spilte med Dyptique magnestater.
Jeg likte disse godt. Ikke så underlig ettersom jeg har Magnepan i stua mi sjøl. Altså samme prinsipp konstruksjonsmessig, men mine er en del større enn Diptyquene som nå er solgt til en heldig mann.
Gode høyttalere med rett matching og jobbing med plassering.
Gismo var entusiastisk ifht til sine Dyptique,
men nå er det en ny epoke som jeg er sikker på vil gi ham massevis av musikkglede, -men med fokus på litt andre parametre. En slags utvikling.
Man skal også legge seg på minnet at det alltid er et system man lytter til. Ikke bare høyttalere.
Alle stereoanlegg inneholder kompromisser.
Det innebærer at man ikke får alt, men med bevisste valg kan man nå, eller komme nokså nær de prioriteringer og ønsker man har når favorittmusikken skal lyttes på.
Verten forteller om stunder han sitter alene og lytter med anlegget og musikken, og tar seg sjøl i å være et eneste stort SMIL. Det sier det meste.
Det spiller egentlig ikke noen som helst rolle hva JEG mener.
Så fornøyd som gismo er med disse nyinnkjøpte Dynaudio, så tør jeg nesten si at han er i mål. Ikke verst!
Kort oppsummert er det vel en ting å si om denne "nye lyden". Stor underholdning og musikkglede!
Takk for at vi fikk komme, og ble så godt mottatt på alle måter. Gode samtaler ikke minst.
Mvh
Nå går det mot sammarn!
Listen to Summertime (Live) on TIDAL
tidal.com