Dersom man maner at en kommune, f.eks Oslo som har landets høyest boligpriser skal starte med en tredje boligsektor så støter man fort på enkelte ganske fundamentale problemer. For det føste eier ikke kommunen tomter som er klare til utbygging så de vil måtte kjøpe de i markedet, subsidiært omregulere tomter og rive det som allerede står på de aktuelle tomtene. Kommunen slipper heller ikke unna de temmelig stive byggekostnadene som er hva de er gitt det tårnet av krav til teknisk standard, snusirkler for rullestol, siktlinjer, uteareal, lys og alt det andre som er fattet gjennom politiske vedtak. Sist men ikke minst er spørsmålet hva man skal leie ut disse boligene for. Minner om at dersom noen kjøper en toroms i Oslo nå og leier den ut så taper man ca 10.000 kroner i måneden. Man må da formodentlig mene at kommunen skal tape enda mer ved å leie ut til priser under markedet? Hvor skal i så fall disse pengene tas fra? Kommunebudsjettet er ikke akkurat romslig. Og dersom man gjør noe slikt - hvem skal få leie de? Hva skjer når vedkommende eventuelt flytter ut? Har man leid den har man ikke bygget noen egenkapital, dersom man kan selge boligen og inkassere eventuell gevinst så har man storsstillt verdioverføring fra kommunen til privatpersoner.
En "tredje boligsektor" hørest jo fint og alternativt ut, men det er rørende naivt å tro at dette er noen trylleformel. Dersom man hadde startet med det for flere tiår siden da alt var mye billigere og urbane arealer ikke var fulltutbygde så kunne det muligens sett noe annerledes ut.
Oslo kommune disponerer for øvrig noe over 14.000 boliger og eier noe over 12.000 av disse, men det er vel mye flyktninger og ymse sosiale kasus som bor i disse antar jeg.
