Norges bank kan oppsummeres slik at når det eneste verktøyet man har er en hammer, så ser alle problemene ut som spiker.
NB forsøker å regulere inflasjonen igjennom renta, som da skal styre etterspørselen, og dermed regulere prisveksten igjennom klassisk pris/etterspørselsmodell.
Siden Covid, så har vi opplevd en krafig prisvekst på en rekke områder, der denne prisveksten er primært drevet av eksterne faktorer, relatert til barkebiller i Canada, krigen i Ukraina, tørke og plantesykdommer (gjelder f.eks kaffe), tollkriger, Trumps eskapader i midt-østen, AI-hypen osv, osv. Ingen av disse prisøkningene påvirkes i nevneverdig grad av norsk etterspørsel, siden Norge i prinsippet er en mikroskopisk handelsaktør på det meste, annet enn som eksportør av olje, gass og fisk, så når Norges bank skrur på renteskruen, så har det lite å si for inflasjonen.
Stortinget/regjeringen burde ta til vettet og ta en nærmere vurdering av effektiviteten til verktøykassa til Norges bank, og da enten justere styringsmålet deretter, eller så justere ned en del avgifter.
Nedjustering av avgifter påvirker prisstigningen direkte, og vil fungere som en direkte regulering av inflasjonen.
Et gammelt ordtak sier at jo mer penger en har, jo mer gnien er en, og det stemmer veldig bra for staten. Staten har håvet in milliarder av ekstra inntekter etter krigen i Ukraina startet. Både på olje og gass, men også på økte energipriser. Prisstigningene tjener også staten godt på, i form av økte mva-inntekter.
Slik ståa er nå, så bidrar rentenivå, prisstigninger, energipriser og økte avgifter til at vi raserer næringsliv, landbruk og distriktene.
Johan-Kr
Må bare innrømme at jeg ikke har peiling, men syns han har noen poenger. Og mye er jo eksterne faktorer som vi ikke får påvirket også.
