Jeg fikk meg et vinskap med to temperatursoner for noen år siden.
Det beste med den er at jeg kan ha hvitvin liggende i en sone ved serveringstemperatur, 9C, mens rødvin ligger i den andre sonen ved 12C.
Skapet ble fort for liten til rødvin behovet, så det meste av den lagres i det uisolerte kjellerrommet der skapet står.
Målte 12C der inne i går, men om sommeren er der fort opp til 17-18 C der inne hvis varmt vær ute.
Det blir det det blir, får satse på at det går bra...
Haut-Bailly 09 var svær, en god del sødme, tenk Napa. Ekstremt varm årgang, Trengte hjelp for å tenke på Bordeaux, men bortsett fra den rike frukten mange Graves markører. Tåler å ligge lenge, Keller var flott (og pent moden) og Franciaen særdeles elegant og kompleks, strølende vin, adskillig mer burgundersk enn Pommarden som var svær og relativt tannisk.
Diebolt var forbausende rik for en 08, masse autolyse, lettdrukket med god friskhet. Og Quintodesimo var kompleks og elegant, nok klart den beste Grecoen jeg har dukket.
Har smaksnotater på de ja om det er interesse? Skriver vanligvis ikke poeng på viner med mindre jeg har god tid med de, det hadde jeg md disse.
Dugat-Py Monthelie “Tres Vieilles Vignes” 2022
Lyse hagebær, lettbent og elegant, søte blomster. Veldig elegant og ren i munnen, med fruktsteiner og stor lengde, rett og slett lekker Pinot. Frisk og delikat. 93 p
Dugat-Py Pommard “La Levriere Tres Vieilles Vignes» 2022
Merkbar struktur og tanniner i denne med mørkere bær, litt røff og fast i strukturen, har godt av mer tid (alle de øvrige vinene drakk strålende nå). 92 p
Dugat-Py Gevrey-Chambertin “Vieilles Vignes» 2022
Nydelig konsentret frukt med dype røde bærtoner i nesen, kirsebær, et lett krydret preg og smidige underliggende tanniner, kjøttfll men likevel ultraelegant med stor lengde. Lang og fast avslutning, strålende vin. 94+ p
Dugat-Py Gevrey-Chambertin “Cuvee Coeur du Roy Tres Vieilles Vignes” 2022
Utrolig innsmigrende nese, hageblomster og nydelig ren bærfrukt. Pinot blir ikke mer klassisk enn dette. Stor lengde og nydelig finish, finslepen eleganse. Pen fasthet, men tanninene er nesten ikke merkbare. 95 p
Robert Groffier Chambolle-Musigny PC “Sentiers” 2023
Intens vin, mørke hagebær, krydder, skog, kratt. Dyp og kompleks nese, snev av jordbær. Noe fruktsødme, lang, intens og kompleks finish. Fabelaktig vin. 95 p
Marc Sorrell Hermitage “Le Greal” 2022
Mørk og nesten knugende nese med lær og krydder. Intens og fast, herlig frukt med stor lengde, lang og fokusert. Tydelige tanniner men nydelig overliggende frukt, fokusert finish med flott balanse, litt kamfer og betydelig friskhet. 94+ p
Kan jo i samme slengen ta med disse smakt for 3 uker siden:
François Villard St. Joseph Mairlant 2010. Ren frukt, litt bjørnebær og lær. Syrefrisk med behagelig munnfølelse og oppløste tannniner. Pen lengde, sursøt og lett steinete, litt anonym.
Chave St Joseph 2012. Mer primær med innslag av moreller i frukten, litt oliven og kirsebær i avslutningen, syrlig og frisk med bra lengde, enda fast. Litt eik (NB Syrah har en krakter som ofte kan gi litt eikeassosiasjoner).
Gonon St Joseph 2015. Unda ung, litt lukket på nesen med innslag av blå plommer. Pen konsentrasjon i munnen, bjørnebær og pepper, ganske druetypisk. Snerper en del og trenger mer tid.
Gilles Cornas (Chaillots) 2015. Intens nese med oliven og pepper. Deilig grep i munnen, sursøt og med flott balanse. Betydelig lengde, delikat finish med rød frukt. Mye struktur men flott pakket inn, super vin.
Vincent Paris Granit 60 Cornas 2015. Mye struktur her og, men en lettere stil i vinmakingen, mineralsk, lær. Elegant og frisk, pen lengde og enda merkbare tanniner.
Balthazar Cornas Chaillots 2015. Pepper og lær med undertoner av kirsebær, fremstår som mindre utviklet enn de to forrige. Noe uforløst med betydelig struktur, har mer å gå på. Betydelig potensiale.
Villard Cote-Rotie Le Gallet Blanc 2015. Nydelig fruktdrevet nese. Tobakk, saftig, men manger litt konsentrasjon og smaken følger ikke helt opp den delikate nesen.
Guigal Ch. d'Ampuis Côte-Rôtie 2015. Flott nese, kompleks, lakris, søtlige urter, litt fat, vanilje og kjøtt. Mektig og imponerende vin med pen dybde og lengde, men som ofte med Guigal virker vinene «produsert» med mål om å treffe et visst markedssegment.
Jean Luc Jamet Cote Rotie Terrasses 2015. Et markert motstykke her, veldig druedrevet med bjørnebær og nydelig balanse i munnen. Mye tanniner men flott balansert. Lettbent og elegant med bacon og røkt kjøtt. Strålende vin.
Jamet Cote Rotie 2009. Dyp og sødmefull nese med jordbær og tobakk. Modne tanniner med fremtagende balanse i munnen. Sødmefull frukt, mineraler og kjøtt/blod. Lang. En sterk kandidat til kveldens beste vin.
Jamet Cote Rotie 2014. Dessverre et totalt motstykke, ufokusert med en frukt som ikke markerer seg. Utydelig i munnen og virker heller ikke å ha struktur til videre utvikling.
Clape Cornas 2009. Kjølig frukt, urter, kraftig og kjøttfull i munnen. Litt lakris og rødfrukt i munnen, sliter litt med å finne ut av denne vinen selv om den er god.
Allemand Cornas Reynard 2009. Meget kompleks vin med betydelig struktur, floral med innslag av tørkete frukter og eksotisk krydder. Fast og smidig i munnen med intens finish, fast, lekker og elegant. Nok en sterk kandidat til kveldens beste.
Allemand Cornas Chaillot 2009. Noe mørkere og mer bærpreget enn foregående. Fruktsteiner, kirsebær med betydelig grep i munnen, fin balanse, satig og sursøt. Også en flott vin, men interessant hvor forskjellig disse to er.
Guigal Cote Rotie La Landonne 2007. Nok en Guigalvin, se min tidligere kommentar. Svær, sødmefylt, struktur dekket i sødme og fat, krydder og moden frukt i nesen. Dette er jo en ekstremt varm årgang i Rhone og det merkes nok. Kompakt og imponerende, men spriker kanskje litt i flere retninger. Flott vin dersom det er dette man liker, mine preferanser går litt i andre retninger.
Har smaksnotater på de ja om det er interesse? Skriver vanligvis ikke poeng på viner med mindre jeg har god tid med de, det hadde jeg md disse.
Dugat-Py Monthelie “Tres Vieilles Vignes” 2022
Lyse hagebær, lettbent og elegant, søte blomster. Veldig elegant og ren i munnen, med fruktsteiner og stor lengde, rett og slett lekker Pinot. Frisk og delikat. 93 p
Dugat-Py Pommard “La Levriere Tres Vieilles Vignes» 2022
Merkbar struktur og tanniner i denne med mørkere bær, litt røff og fast i strukturen, har godt av mer tid (alle de øvrige vinene drakk strålende nå). 92 p
Dugat-Py Gevrey-Chambertin “Vieilles Vignes» 2022
Nydelig konsentret frukt med dype røde bærtoner i nesen, kirsebær, et lett krydret preg og smidige underliggende tanniner, kjøttfll men likevel ultraelegant med stor lengde. Lang og fast avslutning, strålende vin. 94+ p
Dugat-Py Gevrey-Chambertin “Cuvee Coeur du Roy Tres Vieilles Vignes” 2022
Utrolig innsmigrende nese, hageblomster og nydelig ren bærfrukt. Pinot blir ikke mer klassisk enn dette. Stor lengde og nydelig finish, finslepen eleganse. Pen fasthet, men tanninene er nesten ikke merkbare. 95 p
Robert Groffier Chambolle-Musigny PC “Sentiers” 2023
Intens vin, mørke hagebær, krydder, skog, kratt. Dyp og kompleks nese, snev av jordbær. Noe fruktsødme, lang, intens og kompleks finish. Fabelaktig vin. 95 p
Marc Sorrell Hermitage “Le Greal” 2022
Mørk og nesten knugende nese med lær og krydder. Intens og fast, herlig frukt med stor lengde, lang og fokusert. Tydelige tanniner men nydelig overliggende frukt, fokusert finish med flott balanse, litt kamfer og betydelig friskhet. 94+ p
Jeg var på en vinsmaking nylig, der temaet var PN gjennom 10 kommuner i Burgund. Og da vi landet i Cote de Nuits var alle veldig begeistret. Vet du om det er noe på polet som er representativt for Cote de Nuits og kan kjøpes?
Dessverre er det enkle svaret nei. Grunnen til at Burgund er den ultimate nerdedestinasjon for vininteresserte er den ekstreme kompleksiteten med et utall små vingårder med ulike produksjonsfilosofier som i tillegg kan endre seg over tid (Dugat -Py har endret dramatisk stil de senere år), og et nettverk av små vinmarker og parseller med ulike grunnforhold/terroir. Selv innenfor et svært begrenset område som Cote des Nuits er forskjellene enorme. Iflg læreboka er Gevrey strukturert, Chambolle fruktdrevet og sjarmerende, NuitsStGeorge rustikk og mineralsk og Vosne parfymert og krydret.
Og det er noe i det og illustrerer hvor variert området er, bortsett fra når enkeltvinmarker (for eksempel Bonne Mares i Chambolle) eller produsenter snur opp ned på det hele. Hva som er en "typisk" Cotes des Nuits vin til en betalbar pris i dagens marked er vanskelig/umulig å besvare. Faiveley er jo en konsistent produsent på rødt og du kan jo kanskje prøve denne; med forbehold om at jeg ikke har smakt den;
Den har vært god i tidligere årganger (pleide å koste litt over 400 for 5-6 år siden) og en kompis med høy kompetanse på dette som var på vinklubbens 2023 smaking i februar likte premier cruene fra Faiveley godt. De koster det doble (rundt 1500) men er dessverre stort sett solgt ut fra spesialpolene som hadde dem på spesialslippet.
Etter 30 år som burgundinteressert (skjønt interessen har kjølnet betydelig det siste tiåret pga prisgaloppen og hypen) er området fortsatt like mystisk. Har vært der en 7-8 ganger gjennom årene og besøkt produsenter som Sauzet, Bonneau de Martray, de Vogue, Lafarge, Barthod, Mugnier og et par til – i en enklere tid da det var lett å slippe til – og mysteriet og dermed også sjarmen og frustrasjonen er fortsatt like stor. Banket på døra til Barthod i 1997 og fikk en avtale med far til Ghislaine, drakk vin på låven og kjøpte en god stæsj 1993 Premier Cruviner til 180 kr flaska. Drakk Montrachet med Sauzet selv i 1999, var på middag med familien Mugnier med en serie Musignyer i 2002, fikk en flaske Musigny 89 i gave hos Vogue osv.
Drakk 11 årganger Ramonet Montrachet i et lag for mange år siden, dengan du kunne få 11 flasker for godt under halve prisen av en rasjonert flaske i dag. Og har fortsatt en kjeller med noen få godbiter fra den gang disse vinene kostet 5% av dagens priser. Har solgt unna en del på Blomqvist, når en kan få 20k (skattefritt) for en flaske kjøpt for 900 kr i sin tid så sitter det litt inne å drikke den selv om man ikke er i finansiell skvis.
Those were the days (Yes, they were)
Those were the days
Those were their ways
Miracles everywhere-where are they now?
They're gone
(Musikkreferanse)
Dessverre er det enkle svaret nei. Grunnen til at Burgund er den ultimate nerdedestinasjon for vininteresserte er den ekstreme kompleksiteten med et utall små vingårder med ulike produksjonsfilosofier som i tillegg kan endre seg over tid (Dugat -Py har endret dramatisk stil de senere år), og et nettverk av små vinmarker og parseller med ulike grunnforhold/terroir. Selv innenfor et svært begrenset område som Cote des Nuits er forskjellene enorme. Iflg læreboka er Gevrey strukturert, Chambolle fruktdrevet og sjarmerende, NuitsStGeorge rustikk og mineralsk og Vosne parfymert og krydret.
Og det er noe i det og illustrerer hvor variert området er, bortsett fra når enkeltvinmarker (for eksempel Bonne Mares i Chambolle) eller produsenter snur opp ned på det hele. Hva som er en "typisk" Cotes des Nuits vin til en betalbar pris i dagens marked er vanskelig/umulig å besvare. Faiveley er jo en konsistent produsent på rødt og du kan jo kanskje prøve denne; med forbehold om at jeg ikke har smakt den;
Den har vært god i tidligere årganger (pleide å koste litt over 400 for 5-6 år siden) og en kompis med høy kompetanse på dette som var på vinklubbens 2023 smaking i februar likte premier cruene fra Faiveley godt. De koster det doble (rundt 1500) men er dessverre stort sett solgt ut fra spesialpolene som hadde dem på spesialslippet.
Etter 30 år som burgundinteressert (skjønt interessen har kjølnet betydelig det siste tiåret pga prisgaloppen og hypen) er området fortsatt like mystisk. Har vært der en 7-8 ganger gjennom årene og besøkt produsenter som Sauzet, Bonneau de Martray, de Vogue, Lafarge, Barthod, Mugnier og et par til – i en enklere tid da det var lett å slippe til – og mysteriet og dermed også sjarmen og frustrasjonen er fortsatt like stor. Banket på døra til Barthod i 1997 og fikk en avtale med far til Ghislaine, drakk vin på låven og kjøpte en god stæsj 1993 Premier Cruviner til 180 kr flaska. Drakk Montrachet med Sauzet selv i 1999, var på middag med familien Mugnier med en serie Musignyer i 2002, fikk en flaske Musigny 89 i gave hos Vogue osv.
Drakk 11 årganger Ramonet Montrachet i et lag for mange år siden, dengan du kunne få 11 flasker for godt under halve prisen av en rasjonert flaske i dag. Og har fortsatt en kjeller med noen få godbiter fra den gang disse vinene kostet 5% av dagens priser. Har solgt unna en del på Blomqvist, når en kan få 20k (skattefritt) for en flaske kjøpt for 900 kr i sin tid så sitter det litt inne å drikke den selv om man ikke er i finansiell skvis.
Those were the days (Yes, they were)
Those were the days
Those were their ways
Miracles everywhere-where are they now?
They're gone
(Musikkreferanse)
Må bare takke og bukke for et utførlig svar. Jeg har kun hamstret i noen få år, og har stort sett styrt unna Burgund pga pris og at detber uoversiktlig. Sitter akkurat nå i Madrid, der vi var ute på et relativt nytt spisested tidligere idag. Landet på en Ribera del Duero av det moderne slaget der eikepreg er nedtonet, og vinene på sitt beste har en eleganse som bringer tankene mere i retning av PN enn Cabernet Sauvignon.
Vi landet på denne karen her
og jeg vil mene den var et lite knepp bedre enn 4.1. Så har den visstnok noen storebrødre…
Nuvel, det skjer mye spennende på den iberiske halvøy, og lave lønnskostnader (og lite hype) bidrar til at man får mye god vin for pengene.
Ja, helt enig om Spania. Det er etter hvert så mye mer enn Rioja, Ribera (som tradisjonelt ofte har så mye eik at de må legges til side i 20 år), Priorat og billig Cava.
Galicia er fullt av skatter og dediserte vinmakere, Mencia og Godello, ikke bare Albarinho. Grenache fra innlandsmarker i høyden, mye spennende skjer i kalkmarkene rundt Cadiz, gamle nesten utdødde druesorter gjenopplives osv. Det skjer mye nytenking og prisene er enda ofte hyggelige.
Forrige helg traff jeg en ukjent kar ute på byen som lurte på om jeg trengte en rød libaneser.
Det tenkte det kunne bli litt upraktisk der og da, men tanken ble værende og i dag, forsøksvis til påskelammet, hentet jeg opp en av de få jeg har liggende.
