De som flytter til byen velger dette for å gjøre det bedre for seg selv, eksempelvis ungdom drar til en større by for å studere. Et fåtall av disse flytter hjem til bygda etter endt utdannelse. Grunnen til dette er sammensatt.
Men de aller aller fleste trives svært godt i en større by, og med de muligheter og tilbud du ikke finner på bøgda. Inklusive meg selv.
Du trives på bygda. Flott for deg.
Jo altså hvis målet er å bruke mest mulig penger på fjas og tull, samt å stå i konstant kø så skjønner jeg at de trives.
Men å bo på 50m2, dårligere luft, masse folk og overprisa tjenester, og i tillegg ta opp lån gjerne over maksgrensen av hva som er forsvarlig for å få det til, kan ikke være bra for mennesker.
Men dette er jo en global trend, og kanskje kommer vi dit at verden deler seg mellom de som lever i den virkelige verden omgitt av natur og de som lever i megabyer omgitt av betong. I Norge er man ikke helt der enda, men enkelte andre steder begynner det virkelig å bli stor forskjell.
Men disse mulighetene man hele tiden snakker om i byen hadde vært fint å fått en utdypning på, i mitt hode er byen bra hvis målet er å bruke penger, og hvis man er en underholder så er det jo en fordel å være der det er mest folk. For alle andre så ser jeg ikke helt hvilke muligheter man snakker om.
Med mindre man er håndverker eller i serviceyrke kan man fint jobbe remote, og da har bygd og by akkurat de samme mulighetene. I tillegg har bygd mange flere muligheter som byen aldri kan gi, slik som fred og ro, naturopplevelser og plass.
Jeg setter streken når man begynner med parkeringsselskaper for å ivareta p-plassene på den lokale butikken, da er det for urbanisert og man må flytte lenger ut på landet.