Wilson har gjort mye bra, inklusive en betydelig serie av innspillinger av gode klassiske musicals som jeg stort sett har kjøpt.
Det har blitt diverse lytting i den senere tid. En del fransk musikk, jeg har tatt frem igjen nyanskaffelse av Reynaldo Hahns ballet Le Dieu Bleu, meget verklingende ballettmusikk som figurerte på en del liste av fjorårets beste.
Det ga meg lyst til å gjenhøre denne, en av ganske mange bra Timpaniinnspillinger av fransk musikk jeg klarte å skaffe meg før selskapet gikk belly up i 2017. Flott musikk!
Jeg er også halvveis gjennom den 8 Cder store Bru Zane boksen av kvinnelige franske komponister, nr 4 spilt for et par dager siden var virkelig flott (Chaminade, Bonis, Danglais, Morel og Viardot), og CD nr 1 i den nyss ankomne 3 Cders samlingen av Bizets samlede sanger på Harmonia Mundi ble spilt forleden.
Fransk musikk fra denne perioden er en betydelig interesse. Det samme er tidligmusikk, og i løpet av februar har jeg lyttet gjennom de første 6 CDene i denne 10 CDers samlingen som vel har ligget mer eller mindre uspilt i overfylte tidligmusikkhyller siden den ble kjøpt for en slikk og ingenting for ganske mange år siden.
Ellers har jeg benyttet fruens fravær noen dager til å skru opp volumet på stueanlegget og gjøre dypdykk i den ferske, store Beatles Anthologyboksen (du store min for et orkester, liveinnspillinene i dette settet er så overbevisende gjennomført til tross foralt hylingen), supplert med litt Vanilla Fudge og Premiata Forneria Marconi, et supert italiensk progband for oss som liker tidlig King Crimson.
Og i går ramlet Lindbergs nyeste BIS innspilling av Allan Pettersons symfonier, nr 3 og 8, inn døra. Jeg har selvsagt et godt utvalg av Pettersson i hyllene, men liker veldig godt den litt avdempete, transparente stilen ti lLindberg i disse, og har kjøpt hele serien fortløpende. Like greit å få dette også unnagjort før kona kommer hjem. 8 er jo en av favorittene i syklusen. Dette er vol 12 i serien av de komplette 16 symfoniene basert på tellingen min i platehyllen, så da er det vel grunn til tro av serien er komplett uten at jeg har giddet å telle over den enkelte symfoniene.
Jeg hørte nettopp Quartetto Italiano spille Debussys strykekvartett. Monoinnspilling fra rundt 1950. Jeg har aldri opplevd den kvartetten spilt så vakkert. Det er et verk jeg ikke helt har hatt taket på før, men denne innspillingen har endret det.
Et godt/interessant alternativ til Mandelring og Jerusalem (i andre enn akkurat de som er på denne, 1, 13, 14 og 15)
Triller litt tape for tiden, et høydepunkt i så måte...
Wilson har gjort mye bra, inklusive en betydelig serie av innspillinger av gode klassiske musicals som jeg stort sett har kjøpt.
