Dette er ikke et forsvar for Trump/USA og Netanayhu/Israel men en stemme som forklarer jubelrop fra eksil iranere:'
Politikk, religion og samfunn President Donald J. Trump - Quo vadis? (Del 2)
- Trådstarter Høvdingen
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Kypros: fordi UK var temmeleg nølande før angrepet til å la USA bruka britiske basar.
Pytt, pytt det Iranske folk. Hva eller hvem er nå det ?Dette er ikke et forsvar for Trump/USA og Netanayhu/Israel men en stemme som forklarer jubelrop fra eksil iranere:'
Nei her skal det poleres kjepphester. Og private korstog repeteres med minutters mellomrom. Selvbildet...må pleies.
Og nye skjellsord og karakteristikker lanseres - som faktisk det eneste, eneste nye.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 13.514
- Antall liker
- 15.581
Slik jeg opplever det, så er problemet at Iranernes jubel har feil forutsetning; nemlig at dette kan føre til et Iran der det blir bedre å leve. All erfaring tilsier det motsatte.
Så kommer tillegget med at ISrael og USA på mange måter er like hensynsløse som det Iranske prestestyret, og egentlig gir jamt faen i sivilbefolkningen, og hvilke behov den har.
Skjønner at iranere (som de fleste av oss) ønsker prestestyret et visst sted.
Men uansett hvor «kirurgisk» bombing er så blir ikke resultatet like kirurgisk.
Se på Korea, Cuba, Vietnam, Irak, Libya, Afganistan og hvor ellers USA har lagt breisa til for å endre styresett.
Det har ALDRI fungert etter planen.
Ikke en gang etter 20 år, og her har trumP tenkt å fikse 50 års elendighet med noen ukers innsats.
Fra lufta - men nå har han revurdert(?) det da, i motsetning til de andre dumme presidentene så er ikke han redd for å sette inn styrker på bakken.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 13.514
- Antall liker
- 15.581
Dersom det ender med bakkestyrker, kan man uten videre fastslå at de lærte nøyaktig ingenting av Afghanistan.
Tja, tviler på at Trump har vurdert dette særlig i det hele tatt.
Dette er Netanyahus verk. Med tanke på Epsteins koblinger til Mossad og Israel er det ikke sikkert forklaringen er mer komplisert enn at Bibi har kompromitterende materiale på Trump.
Skal et prestestyre velte et annet prestestyre?
USA er i ferd med å bli et ekstremistisk land. Så dette faller bare inn i rekken av ekstreme meninger og kristen fundalisme satt i system.
Snart er den eneste forskjellen på Saudi Arabia og USA, at USA tilsynelatende har yttringsfrihet.
Vi kan jo se på nyere dato også, israel har med hjelp fra usa bombet og drept for fote på Gaza i et par år nå og lagt det meste i ruiner, har de utslettet Hamas? og så skal man fikse opp i svære Iran med 90 mill innbyggere i en fei?
Ikkje at eg vil tilrå ein bakkeinvasjon, men eg er ikkje sikker på det.
Iran liknar på mange måtar meir på eit «vestleg» land enn det både Afghanistan og dei fleste arabiske landa gjer. Den persiske kulturen og kulturelle identiteten er svært djup. Det er ein indre opposisjon mot statsordninga frå ein stor, urban middelklasse og ytre frå ein svært ressurssterk diaspora.
Eg ser ikkje bort frå at ein bakkeinvasjon, utforma som ein støtteoperasjon for eit iransk opprør og med føremålet å setja nevø Pahlavi på trona, har potensiale til å verta ein større suksess (qua regimeskifte-operasjon) enn både Libya, Afghanistan og Irak.
Det vil neppe vera særleg friksjonslaust: Landet har svære (særleg språklege og kulturelle) minoritetar (td. kurdarar, balusjar, aseriar) som minimum vil ønskja seg regional autonomi. Svære grupper sterkt religiøse (eller dei som takk vere religionen har hatt maktposisjon) vil lengta tilbake til velayet-e faqih når den urbane eliten får frie tøyler. Ein ny stat på på eitt eller anna vis koma alle, eller mange, av desse i møte (og undertrykkja resten).
Attpåtil er det ei kjennsgjerning at Midtausten innbyr til akkurat det regionale maktspelet Iran, på høgda av makta si, var ein meister i (det maktspelet Israel dei siste åra har spelt briljant). På det spelebrettet er det nesten sikkert at eit rekonstituert Iran/Persia (fri frå den ostrakismen dei har levd under sidan Trump sa opp atom-avtalen) vil stå i opposisjon til både Tyrkia, Saudi og Israel.
Ja Iranerne vet lite om situasjonen i Iran, så det bør nok tas med en klype salt.
Morsomt på debatten i går å høre Rødts representant snakke bastant om fredelig revolusjon. Ikke lenge siden væpna gikk ut av deres vokabular. De støtter vel frigjøringsbevegelser rundt omkring.
Iranerne trenger støtte ? Ser ikke helt for meg hvilken form det skal ha. Et av verdens mest brutale regime som slakter titusenvis av sine egne fordi de har demonstrert på gatene. Henretter sårede demonstranter på sykehus, systematisk voltekt og tortur i fengslene.
Støtte fra oss til en fredelig overtakelse. Ser ikke helt den nei.
Hvordan dette ender vet ingen, men historien er aldri en fasit !
De selv Iranerne, ser dette som et håp og en gylden sjanse , det håpet må de få lov å ha !
- Ble medlem
- 04.04.2011
- Innlegg
- 2.219
- Antall liker
- 1.229
Visdomsord fra Tyskland. Hvorfor bry seg om folkeretten, lissom. Det er bare ett eller annet med det landet..
«Dette er ikke tida for å belære våre allierte.»
— Friedrich Merz, Tysklands kansler
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.687
- Antall liker
- 16.612
De som eventuelt skal mene noe om slikt i Pentagon har sikkert også, i motsetning til Drumpf, sett på topografiske kart over Iran
Det som ikke er fjell er strot sett ørken.
Ett eller flere motiverende klapp på skuldrene og en vei fremover som føles tryggere kan kanskje hjelpe dem til et regimeskifte. Jeg er selv skeptisk til at dette lar seg gjøre uten boots on the ground.Fra The Telegraph. Dette har sikkert Trump tenkt nøye gjennom:
The hardline Islamic theory that explains what Iran will do next
For the Republic’s most zealous adherents, the Supreme Leader’s death does not end the fight – it sanctifies it
David Patrikarakos
Published 03 March 2026 9:00am GMT
The regime has long leveraged the language and rituals of martyrdom to mobilise its people to fight
Iran’s Supreme Leader is dead, and I am glad. Ayatollah Ali Khamenei was a vicious and sadistic ruler who led a regime stuffed with vicious and sadistic men. But his long-overdue assassination at the hands of Israel and the United States is unlikely, by itself, to bring the system he helped build down with him.
When you kill or otherwise dispose of a state leader – especially in dictatorships, which, unlike democracies, are built around people not institutions – you expect the regime to follow a familiar pattern: paralysis, factional struggle and possibly collapse.
But the Islamic Republic is different. Its ideological foundations are neither institutional nor personal, but theological. And its theology, Twelver Shiism, holds that death – especially violent death – is not an end, but part of a sacred struggle (Shahadat) that never truly ends.
Shiism’s central event, analogous to the crucifixion and resurrection in Christianity, is the martyrdom of Imam Hussein at Karbala (in modern day Iraq) in 680 AD by the caliph Yazid. Hussein, the Prophet Muhammad’s grandson, rose against what he saw as illegitimate and tyrannical rule and was killed, along with his small band of followers, by Yazid’s superior forces.
This defining moral drama animates Shia consciousness. Its central lesson is that standing against tyranny, even in certain defeat, is the ultimate act of righteousness. Martyrdom is not defeat but a form of triumph.
The importance of the Karbala story in Shiite consciousness is difficult to overstate. Its themes are re-enacted annually in the ritual of ta’ziyya, passion plays in which participants physically and emotionally re-live Hussein’s suffering. These rituals collapse time, bringing sacred history into the present. And they do something else: they provide a well of raw, collective emotion that, with the right direction, can be harnessed and channelled into present-day action.
The Islamic Republic, founded in 1979, did exactly that. Its founder and first Supreme Leader Ayatollah Ruhollah Khomeini understood the potential of all this. Khomeini is known to the world as a religious fanatic, and he was. But he was also a political genius.
Historically, Shiite clerics generally adopted a quietist stance, avoiding direct political rule. Shiism holds that the 12th Imam, Muhammad al-Mahdi, did not die, but has merely disappeared into“occultation” until he returns at the end of time to establish justice and defeat tyranny. Earthly rulers are only ever interim, and so never fully legitimate, being merely custodians of a future divine victory.
Khomeini shattered that tradition. His doctrine of velayat-e faqih (rule by the Islamic jurist or cleric, which is to say people like him) had little precedent in classical Shiite thought. It was, in essence, a radical political innovation cloaked in religious legitimacy.
Barely a year after its founding, the Islamic Republic was thrust into war by Saddam Hussein’s September 1980 invasion of Iran. The revolutionary state, which had purged much of the military after overthrowing the Shah, was forced to get creative.
Khomeini knew what to do. As he noted: the “annual acts of collective commiseration for the historical atrocities committed against the Shi’ih saints” had “functions far beyond what was immediately noticeable.” And so, during the 1980-1988 Iran-Iraq War, the regime leveraged the language and rituals of martyrdom to mobilise its people to fight.
This matters today. Because within this ideological universe, the killing of a Supreme Leader can be interpreted as yet one more sacred sacrifice in the Karbala mould. And it can use sacred memory, and the emotion that generates, to mobilise the people. If, during the Iran-Iraq War, the mullahs could send young boys to walk through minefields to “liberate” Karbala, what might they do when they are facing the possible end of their rule?
As Negar Mojtahedi, a journalist at Iran International English, observes, “a hard core within the regime has a fanatical – at times almost messianic – worldview, which helps to explain decisions that appear irrational. It helps explain why, for example, the Islamic Republic is now attacking the UAE, where it relies on trade networks and sanction-evasion channels. It demonstrates a willingness to damage its own lifelines for ideological signalling.”
This is not to say that Iran’s leaders are wholly irrational. Their goal is to survive and perpetuate. The Islamic Republic, despite its religious underpinning, is a complex system of institutions, security services and economic networks. And it’s hugely unpopular. The regime draws on Shiite symbolism to sustain its legitimacy and cohesion, and to justify its brutality, even as many Iranians are sick to death of it all.
In recent years this disconnect has become unmistakable. As Mojtahedi also observes, at funerals for slain protesters, families have sometimes refused to observe traditional mourning rituals. Instead of framing their loved ones’ deaths in the Islamic language of martyrdom, they have celebrated them in defiant, nationalist terms. The regime’s sacred narrative has long ceased to command majority belief. And now it’s under huge military attack.
The regime has never been more vulnerable, but, as history shows, it’s at its most vulnerable that it is most dangerous. In the past, moments of major loss – such as Khomeini’s death in 1989 – were skilfully mediatised to reinforce the Islamic Republic’s sense of historical mission. The regime is trying to do the same thing now. Announcing Khamenei’s death on State TV, the weeping anchor told viewers that their leader had “drunk the sweet, pure draught of martyrdom and joined the supreme heavenly kingdom.”
This wretched regime is loathed not just by the world but its own people. But what is lost among the punditry is that a hard core of support for it remains. Even if that is true for only a small proportion of the population, in a country of over 90 million that’s a lot of true believers who are still behind a regime built on the belief that defeat is never final.
And here lies the greatest danger. For the Islamic Republic’s most fanatical adherents, Khamenei’s death doesn’t end the fight, it sanctifies it.Sist redigert:
Og der ligger kjernen.
Enig, men det forandrer ikke det faktum at bombediplomati er en mer enn dårlig ide.
Enig, men med amerikansk arroganse kombinert med en manglende forståelse og respekt for andre kulturer så tror jeg utsiktene til en god løsning er særdeles dårlig, selv med sko på bakken.
Dessverre.
PS! Og i tillegg så har de en president med (totalt?) manglende evner når det gjelder både analyse og strategi.Sist redigert:Iransk fregatt til bunns utenfor Sri Lanka ! Over hundre savnet. 32 reddet og med til dels store skader. Dette rimer godt med opplysningen fra andre kilder om at den skal være senket av en ubåt dvs torpedo. Torpedoer har voldsom effekt. Det er nok ikke snakk om et par minutter før denne gikk til bunns. Relativt liten fregatt -1500 tonn, 95 meter.
Så kan spekulasjonene starte. Hvem ?
"Dena" var en av fem i Moudge - klasse fregatter. Satt i tjeneste mellom 2010 - 2025. Det er bare en igjen på havets overflate, den lever på nåde.... .
Iransk fregatt sank utenfor Sri Lanka – 32 reddet med harde skaderSist redigert:
Må jo være Israel?
CNN:
Shayetet 7 - Wikipedia
en.wikipedia.org
Iflg Wikipedia har dei operert i Raudehavet tidlegare, men der er jo ei temmeleg lang tur til Sri Lanka?Vi ser at republikanerne har 2 forklaringer på at dette ikke er en krig Trump har startet:
1: Det er ikke en krig, det er en Spesiell Militiroperasjon (har vi hørt det uttrykket før?)
2: Han har ikke vært med på å start en krig, han er med for å stanse den
The supreme leader kan ikke gjøre noe feil!
"... the administration is now on at least its fourth different explanation for why Iran posed an imminent threat in less than 10 days, including the two most recent versions that directly contradict one another."
Det er helt vilt.
Er ikke dette planlagt i 2 måneder da?
Shayetet 7 - Wikipedia
en.wikipedia.org
Iflg Wikipedia har dei operert i Raudehavet tidlegare, men der er jo ei temmeleg lang tur til Sri Lanka?
Setter en krone på at amerikanerne senket fregatten. Den hadde øvd med bl.a den indiske marinen (og den øvelsen har garantert amerikanerne lyttet til). Det er et uttalt mål i krigen å utradere den iranske marinen. Greit å holde Hormuz åpent. Bortsett fra for norsk gasseksport da.
Moderne torpedoer ekspederer under overflatefartøyer. De går til bunns med brukket rygg. Kan vært en B-2 med den nokså nye Quicksink-bomben som ble testet nord for Andøya i høst også. Den eksploderer også under skipet.Sist redigert:
Når Sylvi er misfornøyd så må man ha gjort noe bra. Selv synes jeg det er flott å ha en stasminister som holder fokus på folkeretten og våger å være tydelig om det.
Frp: Kritiserer Støre for å «mumle» om Iran
Frp-leder Sylvi Listhaug kritiserer Ap-regjeringen for at den ikke har gitt tydelig støtte til USAs og Israels militære aksjon mot Iran.
www.vg.no
Enig, helt fint at regjeringen ikke uttrykker støtte for denne folkerettsstridige «spesialoperasjonen» med uklar begrunnelse.
- Ble medlem
- 26.02.2013
- Innlegg
- 5.252
- Antall liker
- 5.416
“It was my opinion that they were going to attack first,” the president said."... the administration is now on at least its fourth different explanation for why Iran posed an imminent threat in less than 10 days, including the two most recent versions that directly contradict one another."
Det er helt vilt.
Har man nå som han dreper en hel masse mennesker en mulighet til å forlange at presidenten gjennomgår en skikkelig mental undersøkelse utført av troverdige psykologer?
Ta med de som støtter ham også, her i tråden til og med.
Folkeretten gjelder uavhengig av hvem som bryter den. Med logikken hos enkelte her, burde Israel vært angrepet for lengst, Netanyahu tatt ut òg palestinere frigjort fra terroren de lever under. Men neida, de som støtter angrepskrigen mot Iran støtter samtidig Israels terrorregime.
Prinsippiell tenkning må tydeligvis gi kraftig hodepine.
Akkurat som Afghanistan med andre ord.
Mer fra samme artikkel:
“We thought, and I thought maybe more so than most — I could ask Marco — but I thought we were going to have a situation where we were going to be attacked,” Trump said. “They were getting ready to attack Israel. They were getting ready to attack others. You’re seeing that right now. … So I think I was right about that.”
Synsing. Rettferdiggjør det meste. Grovt brudd på folkeretten, tap av (uskyldige) liv, sette enkeltland og verden for øvrig i ubalanse osv. Det hele finansiert av amerikanske skattebetalere. Nydelig.
Du tenker på dem som begynner innleggen sine med at han er en tulling altså, han er det, men liker det han gjør...?
Og de som rasjonaliserer angrepskrigen med "det iranske folk." Samtidig som de støtter Israel i dets folkerettsstridige okkupasjon, terror, apartheid, massedrap på palestinere. Det står ingen respekt av slikt. Så hodene deres burde trilles inn, sammen med Trumps, for undersøkelse av cellefunksjon. Eller mangel på denne.
Folkeretten gjelder for alle.
Om denne passer her kan man jo lure på, men så lenge Trump og Netanyahu har trykket på startknappen her så er det innafor.
Hva skjer nå tro? Ønsker Iran og involvere Tyrkia og Nato ?
Tyrkia: Nato-luftforsvar stanset iransk rakett på vei inn i tyrkisk luftrom
Natos luftforsvar øst i Middelhavet stanset en ballistisk rakett som var på vei fra Iran og inn i tyrkisk luftrom, ifølge det tyrkiske forsvarsdepartementet. Tyrkia er medlem av Nato. Ingen ble drept eller skadet i hendelsen, heter det fra forsvarsdepartementet. – Vi advarer alle parter om å...
www.nrk.no
Ja, og som eg ikkje skreiv over: USA har ei lang historie med å grovt overvurdera kor sterkt ønskt ei omveltning er når dei har prøvd på noko silkt. Borgarar i eksil har ein tendens til å gjera det same.
Å tru at at dei massive, men relativt fredelege (bortsett frå regimets reaksjon) demonstrasjonane dei siste åra umiddelbart vil konvertera til disiplinert og samla (væpna) motmakt, klare til å kasta voktarrådet og ta over styringa, er i beste fall eit fromt ønske.
Uansett er det ikkje det denne spesielle krigen er.Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…