Nei, det er ikke det samme.NEI!
Formue er formue, om det er aksjer, bankinnskudd, maleri samlinger, gullbarrer, eller eiendommer eller hva det er.
Så kan det gjerne diskuteres om man skal ha formuesskatt, nivået og bunnfradrag
Nei, det er ikke det samme.NEI!
Formue er formue, om det er aksjer, bankinnskudd, maleri samlinger, gullbarrer, eller eiendommer eller hva det er.
Så kan det gjerne diskuteres om man skal ha formuesskatt, nivået og bunnfradrag
Jeg får presisere at jeg mener primærbolig. Sekundærbolig(er) er noe annet.Du kan forsøke å overbevise skatteetaten om at dette må gjelde for sekundærbolig.
Amerikanske statsobligasjoner ser ut til å være mindre populære enn før. Mange land selger seg ned nå og for meg ser det ut til å være fornuftig gitt USAs vaklende status på de fleste områder pluss en statsgjeld som holder på å komme helt ute av kontroll. Men oljefondet og Tangen går motsatt vei og kjøper stadig mer amerikansk gjeld. Hvor smart er egentlig det? Hva er bakgrunnen for dette? Er det rent fagøkonomiske vurderinger ute og går eller har man gitt etter for amerikansk press her?
Hvorfor skal en hytte i byen (sekundærbolig) skattes på en annen måte enn hytte på fjellet?Jeg får presisere at jeg mener primærbolig. Sekundærbolig(er) er noe annet.
Så du mener at palasset til Andresen arvingen på Bygdøy til 600 millioner ikke skal utløse formuesskatt, mens en litt mere beskjeden aksjeformue skal beskattes?Nei, det er ikke det samme.
Har jeg nevnt at den burde det?Hvorfor skal en hytte i byen (sekundærbolig) skattes på en annen måte enn hytte på fjellet?
Hvor har du det fra at jeg mener den ikke skal beskattes. Jeg sier formue i primærbolig bør/må betraktes på en annen måte.Så du mener at palasset til Andresen arvingen på Bygdøy til 600 millioner ikke skal utløse formuesskatt, mens en litt mere beskjeden aksjeformue skal beskattes?
Og til @jane hytte i byen skattes på lik linje med hytte på fjellet, vet om flere som har fått godkjent hytte i byen
hvor skal grensa gå? HIFI, platesamling, bunadskniven etc er jo også formue så du legger det fremNEI!
Formue er formue, om det er aksjer, bankinnskudd, maleri samlinger, gullbarrer, eller eiendommer eller hva det er.
Så kan det gjerne diskuteres om man skal ha formuesskatt, nivået og bunnfradrag
Nei. Det regnes som løsøre og bruksgjenstander. Heldigvis. Malerier, mynter eller hytta på fjellet bare stiger i verdi. Stikk motsatt med hifi. Heldigvis, for oss som handler brukt1/2 til en mill eller mer i haifai er jo definitivt skattbar formue.........
Bil regnes som ligningsformue selv om sannsynligheten for verdistigning er null for en noenlunde normal bil.Nei. Det regnes som løsøre og bruksgjenstander. Heldigvis. Malerier, mynter eller hytta på fjellet bare stiger i verdi. Stikk motsatt med hifi. Heldigvis, for oss som handler brukt.
Bil har vel et slags offentlig system for beregning av pris.Bil regnes som ligningsformue selv om sannsynligheten for verdistigning er null for en noenlunde normal bil.
Den prinsipielle forskjellen er likvidtet og pristransparens. Det meste man har hjemme har en en markedsverdi som ikke er allverdens og i alle fall stort sett ikke nok til at det ville ha spesielt stor hensikt å rapportere det. Stort sett alt taper seg også i verdi langt mer enn hva eventuell formueskatt ville utgjøre så det er ikke akkurat egnede objekter å "investere" i for å redusere skatteregningen selv om noen unntak sikkert finnes, altså ting man kan forvente i alle fall kan øke i verdi.jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor man ikke kan enes om at eiendeler ikke er det samme som formue. Du kan ikke betale skatt med en halv cd spiller eller felgene på bilen. Ei heller yttedøra og kjøkkenskapene i huset..
Eg er litt delt.Jeg får presisere at jeg mener primærbolig. Sekundærbolig(er) er noe annet.
Et Nerdrum maleri eller en verdifull myntsamling er det samme som penger, minus jobben med å selge det. Og det bare stiger i verdi.jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor man ikke kan enes om at eiendeler ikke er det samme som formue. Du kan ikke betale skatt med en halv cd spiller eller felgene på bilen. Ei heller yttedøra og kjøkkenskapene i huset..
når går noe over fra å være en bruksgjenstand til et investeringsobjekt?Et Nerdrum maleri eller en verdifull myntsamling er det samme som penger, minus jobben med å selge det. Og det bare stiger i verdi.
Prøv å legge ut en cd-spiller eller det ekstra settet med felger på finn for å tjene penger. Du kan bare ikke omtale alle eiendeler i samme smørja. Det er forskjell på bruksgjenstander og investeringsobjekter.
Du skaper veldig mye kognitiv dissonans i en anarkisthjerne ved å legge ut slike utfordrende påstander. Skjerping!Et Nerdrum maleri eller en verdifull myntsamling er det samme som penger, minus jobben med å selge det. Og det bare stiger i verdi.
Prøv å legge ut en cd-spiller eller det ekstra settet med felger på finn for å tjene penger. Du kan bare ikke omtale alle eiendeler i samme smørja. Det er forskjell på bruksgjenstander og investeringsobjekter.
Det er jo her problemet ligger. Du kan ta penger ut av en konto, men du kan ikke ta noe som helst ut av en bolig uten å selge!Har man en boligformue på godt over 10 millioner så er det absolutt ingen som må flytte på hybel.
Men det gjør kanskje litt vondt i viljen om man må låne, spise litt av formuen, for å opprettholde sin livsstil.
Ingen ville sutre om en enke med 20 millioner i banken nektet å ta ut litt av kontoen for å spe på sin "magre" pensjon.
Tanken er at du skal ta opp lån på boligen for å betale skatt.Det er jo her problemet ligger. Du kan ta penger ut av en konto, men du kan ikke ta noe som helst ut av en bolig uten å selge!
Og det å ta opp et nytt lån for å betale eiendoms skatten (bolig skatten ) hvert eneste år resten av ditt liv er jo også en "interessant"
løsning. Man bør ikke helt glemme at hvis du ikke har likvide midler til å betale boligskatten har du neppe midler til å ta opp lån for
å dekke denne skatten.
, eller en ferrari 250gto til 250mill er en gammel bil og verdt 1500kr i selvangivelsen
Det har jeg forstått, MEN har du ikke likvide midler til å betale denne skatten har du heller ikke det for å betjene lånet.Tanken er at du skal ta opp lån på boligen for å betale skatt.
En gavepakke til bankene
Min farmor måtte belåne leiligheten for å betale ut noen arvinger.Det har jeg forstått, MEN har du ikke likvide midler til å betale denne skatten har du heller ikke det for å betjene lånet.
Og du må jo ta opp et nytt lån neste år og året etter det osv osv!
Men hvordan blir det med den Ferrarien? Selger du??
Det kalles seniorlån. En gullgruve for bankene. Du betaler ingenting mens banken sakte men sikkert spiser opp verdien av boligen. Genialt.Det har jeg forstått, MEN har du ikke likvide midler til å betale denne skatten har du heller ikke det for å betjene lånet.
Og du må jo ta opp et nytt lån neste år og året etter det osv osv!
Men hvordan blir det med den Ferrarien? Selger du??
Dette er bare tull. Det er null problem å ta opp lån for å betale skatten som uansett er så marginal at det sannsynligvis er en brøkdel av verdistigningen på samme eiendom. Folk må slutte å være så sentimentale når det gjelder fysiske ting. Det er uansett samme problemstilling som "de rike" har snakket om når det gjelder formueskatten, men da blir alt bare avfeid som griskhet. Egentlig ganske symptomatisk at når Debatten tok opp dette temaet med "de stakkers pensjonistene" så klarte man å finne en stakker som bodde i et barndomshjem til rundt 30 mill. Huff, disse stakkers pensjonistene som må betale skatt på reelle verdier.Det er jo her problemet ligger. Du kan ta penger ut av en konto, men du kan ikke ta noe som helst ut av en bolig uten å selge!
Og det å ta opp et nytt lån for å betale eiendoms skatten (bolig skatten ) hvert eneste år resten av ditt liv er jo også en "interessant"
løsning. Man bør ikke helt glemme at hvis du ikke har likvide midler til å betale boligskatten har du neppe midler til å ta opp lån for
å dekke denne skatten.
Utover eventuell sentimentalitet og hvor urettferdig man måtte synes noe slik er så er selve operasjonen ganske upbolematisk. Dersom man har en nedbetalt bolig som er verdt mye så er det ikke noe problem å låne på den. Dette gjør man selvsagt uten å betale avdrag, kun renter. Med dagens system for verdsettelse, og en realprisstigning på boligen på la oss si 3% i året så vil det ta ca 15 år før rentekostnaden på det lånet etter skatt overstiger 100k i året. Husk da på at allerede i dag er formueskatten (før bunnfradrag) like under 100k i året på en gjeldsfri bolig til 20 millioner. Man kan også låne nok til å betjene rentene, da vokser riktig nok lånesaldoen etter hvert ganske fort, men sannsyneligheten er nær 100% for at man er død lenge før lånegraden har nådd 25% av boligens markedsverdi (forutsatt at jeg har sleggeregnet noenlunde korrekt). Arvingene blir muligens en del surere enn hva de ellers hadde blitt.Det har jeg forstått, MEN har du ikke likvide midler til å betale denne skatten har du heller ikke det for å betjene lånet.
Og du må jo ta opp et nytt lån neste år og året etter det osv osv!
Burde det da også være fritak for de som bare er "lucky sperm" og arver et tårn av penger fra foreldrene sine? Eller skal et slikt fritak kun være begrenset til bolig man arver og selv bebor?? En selv har jo ikke gjort en skit for å oppnå den posisjonen man befinner seg i.Formue i bolig er, som eneste formueobjekt, noe man har opparbeidet seg uten en eneste aktiv innsatsfaktor.
Basert på det som er kommet fremstår det betydelig mer sannsynelig at verdien undervurderes enn at den overvurderes (at den ikke tar hensyn til tomtestørrelse i Oslo er jo helt absurd, for eksempel). Støre sparer vel en 10-15 millioner i ligningsverdi på sin bolig på den måten - han har en stor tomt på Ris i Oslo. Jeg lurer for øvrig hvordan man rent prinsipelt argumenterer mot et system som gir mer riktig verdi enn hva som var tilfelle før.Beregning av markedsverdi kan, slik den beregnes i dag, slå ut helt feil - og hvordan skal man få beregnet en riktig markedsverdi - og løpende endring?
Boligformue beskattes på en helt annen måte.Den gamle, eller middelaldrende har ikke hatt økonomisk rom for å spinke å spare gjennom et langt liv og har kr. 0,- på konto.
Boligen ble anskaffet for 50+ år siden og kostet 250K. På grunn av sin - nå - attraktive belinnenhet er markedsverdien 15 mill.
Alternativt - boligen ble arvet i 1972, og det ble betalt en sum i arveavgift den gang.
Formue i bolig er, som eneste formueobjekt, noe man har opparbeidet seg uten en eneste aktiv innsatsfaktor. Verdien har kommet helt uavhengig av egen økomomi. All annen verdi/formue man har ervervet er gjort gjennom økonomisk handlefrihet - om det er penger på konto, plassering i aksjer, hytte, sekundærbolig, andre skattbare verdigjenstander. Ergo mener jeg at primærbolig bør beskattes på en helt annen måte og etter andre beregninger enn annen formue.
Samtidig:
Beregning av markedsverdi kan, slik den beregnes i dag, slå ut helt feil - og hvordan skal man få beregnet en riktig markedsverdi - og løpende endring?
Kunne du ikke bare sagt at det ikke burde være nødvendig å påpeke det åpenbare.Du skaper veldig mye kognitiv dissonans i en anarkisthjerne ved å legge ut slike utfordrende påstander. Skjerping!
Jeg vet det, og her kan det med fordel vurderes annen beregningsform og verdifastsettelse. Trinn- eller gradvis økende, med et romslig bunnfradrag.Boligformue beskattes på en helt annen måte.
Er vel ingen annen formue som kun beskattes av 25% av verdien opp til 10 millioner
En fornuftig form for arveavgift er etter min mening en bedre løsning for omfordeling av verdier i samfunnet - som jo er motivet.Burde det da også være fritak for de som bare er "lucky sperm" og arver et tårn av penger fra foreldrene sine? Eller skal et slikt fritak kun være begrenset til bolig man arver og selv bebor?? En selv har jo ikke gjort en skit for å oppnå den posisjonen man befinner seg i.
Jeg argumenterer ikke mot et mer riktig system for verdiberegning. I dag er det jo helt "random". Er selv "utsatt" for stor feilvurdering av markedsverdi i min dissfavør for både bolig og spesielt hytte slik "dagens" løsning fungerer.Basert på det som er kommet fremstår det betydelig mer sannsynelig at verdien undervurderes enn at den overvurderes (at den ikke tar hensyn til tomtestørrelse i Oslo er jo helt absurd, for eksempel). Støre sparer vel en 10-15 millioner i ligningsverdi på sin bolig på den måten - han har en stor tomt på Ris i Oslo. Jeg lurer for øvrig hvordan man rent prinsipelt argumenterer mot et system som gir mer riktig verdi enn hva som var tilfelle før.