Enig med deg
@ch at konserten på torsdag var et høydepunkt, kanskje på linje med forrige ukes Don Quixote for meg.
Tsjaikovskij 5 er som nevnt en favoritt gjennom mange år, men dette var likevel en overraskende opplevelse, emosjonell og engasjert, ja rett og slett henrivende.
Slikt skjer ikke uten en engasjert dirigent, og det så vi tydelig hos Nil Vendetti. Hun var så underholdende å se på at jeg av og til måtte se vekk for å la musikken slippe til. Vi håper å se henne igjen.
Fiolinisten imponerte også, tydelig, sterk og uttrykksfull, men Hillborg-konserten hun spilte var ikke helt på nivå, syns jeg.
Prestasjonen i Tsjaikovskij 5 kommer jeg til å huske lenge, og det lover godt for resten av sesongen. Jeg ser fram til en annen av mine favoritter, Mahler 3, og håper den blir minst like bra. Da snakker vi.