Du tenker på EU tilhengerne som tross to tapte folkeavstemninger og markant motstand mot EU i alle meningsmålinger fortsatt tror at frelsen består i å sitte ved et bord i Brussel?
Jaja, de er sannelig sterke i troen
Nei, jeg tenker primært på det åpenbare om at vi verken lever i en verden av 1972 eller 1994, selvom mange åpenbart synes å tro det.
Det mest meningsløse argumentet om et mulig norsk medlemskap i EU er å forfekte hva vi stemte for eller i mot og på hvilket grunnlag i de to forrige folkeavstemmingene, som om intet har skjedd siden. Eller at forsvar av tidligere ideologiske valg av dem som minst sannsynlig vil måtte bære konsekvensene av en ny realitetsorienting, må bæres av de yngre generasjoner som må. Ref Brexit.
Jeg argumenterer ikke for at vi må holde en ny folkeavstemming. Den må eventuelt komme som en konsekvens av en informert offentlig diskurs, med særlig fokus på å engasjere de yngre generasjoner i en debatt om Norges fremtidige, og dermed primært deres, forhold til EU, og ikke basert på hvem eller hvorfor nordmenn stemte nei i 1972 eller 1994. Jeg noterer meg at yngre velgere er mer skeptiske enn selv en del av dem som stemte nei i 1994. Helt greit, og jeg ser derfor heller intet grunnlag for å starte en debatt om en mulig ny folkeavstemming før det over tid viser et klart flertall, og da spesielt blant de yngre generasjoner, for det.
Gitt hvordan verden utvikler seg vil det derimot være politisk uansvarlig å i det minste ikke åpne for debatt om Norges fremtidige forhold til EU, og helt uavhengig av hva jeg, du eller andre stemte i 1994 (langt mindre 1972).
www.vg.no
