Nå gjaldt vel ikke saken Freyr, men MORROW batteries. Men er ikke uenig at praksisen med at lederne stikker av med millionbeløp i uten at ei krone er tjent.. Freyr fløtta vel til USA i tillegg. Tror ikke insentivene for batteriproduksjon er like gode under Trump for å si det mildt..
Jeg kritiserte innlegget ditt, og jeg vet intet om ditt kunnskapsnivå generelt. Men du synes å ha dypere innsikt i mitt - det er en vesensforskjell. Ta ballen og ikke .... heter det.
I Norge er det populært å mene at staten skal ha en større rolle og staten skal satse på ditt og datt. Batterifabrikker og datasentere er begge eksempeler på denne tenkemåten. Det er ideer som oppstår et sted i skjæringspunktet mellom ideer politikere har, lobby- eller andre organsiasjoner og aktører som vil stikke et sugerør i statskassa for å hente ut goder til seg selv.
Det er et slags gjentagede tema hva man skal leve av etter oljå her i nasjonen. Jeg mener vel at politikere bør sørge for greie og ikke minst stabile rammevilkår, noe norske politikere åpenbart ikke klarer. Deretter bør politikere gjøre minst mulig. Hele ideen om at noen på Stortinget, eller noen andre for den saks skyld, har den fjerneste ide om hva man skal drive med om 20+ år er helt absurd. Dette får bedrifter og markedene finne ut av selv.
Man kan selv tenke seg hvor presise ens egne prognoser for hva greia vil være om 20 år de siste la oss si 30 årene ville ha vært. I 1995 hadde man neppe skjønt hva internett ville føre til, i 2000 (eller litt etterpå) så ville man regnet den hypen som over og Kina ville vært en parantes. Man ville sikkert tro at Russland ville bli et noenlunde normalt land også etter at galskapen roet seg litt (jeg har vært i Moskva to ganger - i 1998 og år 2000 om jeg ikke husker feil). I 2005 ville man sikkert trodd at oljeprisen skulle forbli veldig høy og i alle fall ikke at det skulle komme en finanskrise. I 2010 og utover ville man tenkt at man har et stort kraftoverskudd i Norge og en vedvarende altfor sterk kronekurs. I 2015 ville man fortsatt sett på USA som den vestlige verdens fyrtårn og garantist for europeisk sikkerhet slik at man slapp å bruke penger på forsvaret. Det ville man også gjort i 2020. Og så videre og så videre og så videre. Den teknologiske utviklingen går fort og verdensordenen kan plutselig bli snudd opp-ned men det forhinder ikke at det er overranskende mange som i fullt alvor later til å tro at folkevalgte politikere eller en eller annen kommisjon har noen evne til å plukke fremtidens næringer.
Batterifabrikker er et fint eksempel i så måte. Det var grønt, teknologisk og i vinden. Norge har sånn ca ingen naturgitte fordeler for å være spesielt gode på noe slikt. Det var delvis basert på den nasjonale misoppfatningen om at Norge har så veldig mye rimeligere energi enn resten av verden (det stemmer ikke og har ikke stemt i flere tiår), samt uendlig med kraft å bruke - energi utgjør kun et sted rund 20-25% av kostnaden uansett. På de resterende 75-80% har Norge ingen fordeler overhodet men temmelig mange bakdeler. Like vel skulle dette altså bli den nye vinen.
www.seafood.no
