Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne
- Trådstarter Roald
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
På flaggstangen bak der, men når det er Arbeidernes Internasjonale Kampdag så viftes det med allslags flagg.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.720
- Antall liker
- 15.513
Om man vil ha noenlunde ordnede arbeidsforhold så er det nok lurt å holde seg unna de sentrale kontorene i fagbevegelsen eller APs partikontor.Om innholdet i varslene stemmer er det temmelig hårreisende. Enhver i en hvilken som helst lederrolle burde skjønne at sånn som dette
funker det ikke, her er det snakk om en leder i en fagforening som ikke er i stand til å forholde seg til eget styre engang.
Betryggende å ha slike til å ivareta ens interesser.
Sa at hun ikke visste om varsel: E-post viser noe helt annet
E-poster avslører at Merethe Solberg visste om varselet. – Jeg har aldri vært borti at det har kommet noen varsler, sa hun hos NRK.
www.nettavisen.no
At arbeidere fra ulike politiske ståsted i det landet i verden hvor arbeiderne har de beste arbeidforhold er solidariske med de som har det jævligst synes jeg er flott.
Siden 1. mai er dagen for den internasjonale arbeiderbevegelsen og solidaritet, er det faktisk nokså normalt.......
Ligner det litt på Biden?
Vi venter i spenning....
Ti ganger Støre har lovet deg bedre råd
Statsminister Jonas Gahr Støre har i to år lovet nordmenn bedre råd og lavere rente. – Det må de dessverre se langt etter, sier Venstres Sveinung Rotevatn.
www.nettavisen.no
Støtte til Stoltenbergs skatte"lotteri".
*******
Kritikerne av forslaget avslører mangel på forståelse for kunnskapsbasert politikk.
Innlegget signeres av seks forskere. Navnene listes opp under artikkelen.
Finansdepartementet sendte denne uken ut forslag om å la et tilfeldig utvalg av unge mellom 20 og 35 år få lavere skatt for å finne ut hvordan det påvirker sysselsetting.
Kritikken fra opposisjonen er skuffende: Sylvi Listhaug (Frp)«trodde det var 1. april» og Ane Breivik (V) kaller det en «helt absurd lotteriordning». Erna Solberg (H) mente at «nå får det være nok tull», og påstår at «hvis Ap ikke hadde lagt vårt forslag fra den gangen i skuffen, hadde vi nå visst om det virket».
På lederplass anklaget Aftenposten departementet for å lage et «skattelotteri». At dette er reaksjonene på et forslag om forskningsbasert politikk i 2025, er skuffende. Kritikerne avslører mangel på forståelse for kunnskapsbasert politikk.
Bedre politikk med bedre kunnskap
For at politikere og embetsverk skal ta gode beslutninger, trenger de kunnskap om hva som virker. Mange tror at skattelette åpenbart øker arbeidstilbudet, men så enkelt er det ikke.
Når man anbefaler befolkningen vaksiner og medisiner, baserer dette seg på det vi i forskningen kaller for en «gullstandard» for å evaluere om noe virker: et randomisert forsøk der noen får «behandlingen», og noen i en kontrollgruppe får placebo. Her er det nettopp den tilfeldige trekningen som sikrer at gruppene i utgangspunktet er like. Denne tilnærmingen er grunnlaget for vår tillit til ukontroversielle tiltak, som vaksinasjon av barn.
Logikken gjelder også for offentlig politikk. Det er nemlig vanskelig å avgjøre om et politisk tiltak virker på et gitt tidspunkt, siden svært mange andre ting også endrer seg i samme periode.
For å oppdrive presis informasjon om virkningen av politiske tiltak er det best å følge gullstandarden for evaluering i vitenskapen: Vi lar tiltaket gjelde for en tilfeldig valgt gruppe og sammenligner resultatet for denne gruppen med en gruppe som ikke berøres av tiltaket.
Det er derfor misvisende når Solberg hevder at vi kunne visst om et skattefradrag for unge virker, «hvis Ap ikke hadde lagt [Høyres] forslag fra 2021 i skuffen». Siden den gang har norsk økonomi vært gjennom store endringer, blant annet en pandemi. Uten en kontrollgruppe ville det vært umulig å vite om endringer i unges yrkesdeltagelse skyldtes fradraget – eller helt andre forhold.
Det er heller ikke nok bare å vite hvorvidt arbeidstilbudet øker når skattene går ned. Vi må også vite hvor store effektene er sammenlignet med alternativene. Hva om effekten av skattefradrag er liten, og andre tiltak for å øke yrkesdeltagelsen har mye større effekt for samme beløp?
Opposisjonen burde være langt mer opptatt av å randomisere flere tiltak og dermed bygge et bedre sammenligningsgrunnlag for å forstå effekten av skatt sammenlignet med andre måter å bruke pengene på. Et slikt kunnskapsgrunnlag kan spare fellesskapet for betydelige summer som i dag går til ineffektive tiltak.
I stedet velger opposisjonen en ignorant autopilotkritikk som kun understreker den vedvarende hindringen for kunnskapsbasert politikk: Politikere plukker de resultatene som støtter politikken de uansett vil ha, ignorer motbevisene og vegrer seg fra å investere i kunnskap som kan bevise dem feil.
Viktige dilemmaer
Kritikerne løfter riktig nok et viktig dilemma knyttet til opplevd urettferdighet. Vi kan vanligvis ikke rettferdiggjøre at noen grupper får mindre skatt enn andre.
Vi mener likevel det bør gjøres unntak for denne regelen når tiltaket er midlertidig og nødvendig for å sikre tilstrekkelig kunnskap til å vite om tiltak virker etter hensikten.
Det er en fare for at folk vil reagere negativt på forskjellsbehandlingen. Men det er viktig å understreke at ingen favoriseres: Alle har like stor sjanse til å få skattelettelsen. Ingen kommer dårligere ut av tiltaket. Hvis skattefradraget har ønsket effekt på arbeidstilbudet, kan den rulles ut til hele gruppen.
Hvis eksperimenter ble en normal del av politikkutformingen, noe flere utvalg har påpekt viktigheten av, ville forskjellene også jevne seg ut. Noen ganger kommer man bedre ut, andre ganger ikke. Og med kunnskap eksperimentene gir, kan vi alle forvente å tjene på dette over tid fordi vi kan ta bedre politiske beslutninger.
Det finnes lite belegg for at folk er motstandere av randomiserte forsøk. Forskning viser at slike tiltak får støtte når formålet forklares tydelig. Å teste politikk systematisk er langt mindre vilkårlig enn å rulle ut tiltak vi ikke vet om virker.
Eksperimenter er derfor hverken aprilsnarr, absurd eller tull: Det er kanskje den viktigste kilden til kunnskapsbasert politikk.
Jon H. Fiva, professor, Handelshøyskolen BI
Haakon Gjerløw, seniorforsker, PRIO
Ola H.B. Pedersen, stipendiat, Handelshøyskolen BI
Andreas K. Tveit, seniorforsker, Transportøkonomisk Institutt (TØI)
Aksel Sterri, fagsjef, Langsikt
Tore Wig, professor, Universitetet i Oslo
Aprilsnarr, absurd eller tull? Nei. Vi trenger flere lotterier i norsk politikk.
Kritikerne avslører mangel på forståelse for kunnskapsbasert politikk.www.aftenposten.no
^
Eg meiner det er feil å tenkja på dette som eit lotteri. Det er heller snakk om ein slags ny-teknokratisk samfunnsforsking.
Wig har tidlegare argumentert for å bruka “big data” utan all verdas begrensingar og samtykke for å få meir ordentleg kunnskap om korleis samfunnsprosessar fungerer, og dette er litt i same gate: inspirert av naturvitskapleg og medisinsk forsking. Eg trur Sterri er i same gjengen.
Parallellane til medisin er openberre. Mange trur at X er vidundermedisin mot ein farleg sjukdom, men berre dei heldige i testgruppa får før effekten er undersøkt. Dimed klagar alle dei andre som ikkje får vidundermedisinen.
Det er skilnader, og eg er ikkje overtydd om at det er rett å erstatta politikk og ideologi med “vitskap” på denne måten. Men eg tykkjer det fortener debatt på eit litt anna nivå enn kritikken har vore.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.720
- Antall liker
- 15.513
Siden politikere, til liks med velgerene, typisk er overbeviste om noe de ikke vet funker eller er korrekt så speiler det fint elektoratet sånn sett.
Som ansatt i NAV reagerer jeg sterkt på forslaget fra justisministeren. Snakk om ramme de svakeste i samfunnet.
Justisministeren vil endre loven: Sjekket ikke hvordan det vil ramme samfunnets svakeste
Justisministeren vil begrense retten din til å få dekket advokatregningen når det offentlige gjør feil. Den har «begrenset verdi» for folk med dårlig råd, hevder hun. Aftenposten kan nå avdekke at påstanden mangler belegg.
Det er Stortingsvalg om 13 uker. Alle utspill, gode som dårlige, polemiseres. Det går selvsagt begge veier.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.683
- Antall liker
- 11.291
Nå er Jonas Gahr Størst: Slår Erna og Sylvi - til sammen!
BARDUFOSS/STRYN/DRAMMEN/OSLO (TV 2): Jonas Gahr Støre er folkets suverene favoritt til å være Norges statsminister etter høstens stortingsvalg, viser TV 2s statsministermåling.www.tv2.no
Alle andre har feil, selv Høyre i følge Erna.LO TAR EN DONALD TRUMP
LO’s Nestformann bruker sosiale media til å sverte Sentralbanksjefen.
Istedet for å erkjenne konsekvensen av de rødgrønnes politikk (inflasjonsdrivende høy offentlig pengebruk), så angriper han en av bærebjelkene i det norske demokratiet; Norges Bank’s politiske uavhengighet. You can't make this shit up.
LOs nestleder antydet at sentralbanksjefen forsøker å påvirke valget
«Er det valgdagen hun venter på? Jeg bare spør», skrev han på Facebook. Nå trekker han nesten alt tilbake.
Før var det ingen som brydde seg om mandatet til NB, men etter noen år med symbolsk rente med påfølgende oppgang og at lånene etterhvert forstyrrer forbruket så murrer folk og må finne noen å skylde på og han vil vel vel stå frem som den som virkelig tenker på folket. Det er faktisk noen som enda tror at vi har skyhøy rente i Norge.
Stoltenberg vil sjå på Noregs Bank-mandat
«No som inflasjonen kjem ned og nærare målet, vil det vere hensiktsmessig å etter kvart fastsette eit tidspunkt for ein gjennomgang av mandatet for pengepolitikken». Det skriv finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i eit skriftleg svar til Rødt-leiar Marie Sneve Martinussen. Også sentralbanksjef...
www.nrk.no
Sist redigert:
Einig i at dette er urimelege skuldingar. Det er ingen grunn til å mistenkja at NB gjer noko anna enn å setja renta etter beste faglege skjønn for å nå dei måla som banken er pålagt, sjølv om alle politikarar vil ha lågare rente på vakta si.
Når det er sagt, så er eg ikkje heilt sikker på at to prosent inflasjon alltid treng vera det beste målet på ein riktig pengepolitikk, og det burde vera opning for å diskutera om mandatet for NB kanskje burde vore endra. At «høg offentleg pengebruk» er den viktigaste forklaringa, er eg heller ikkje sikker på.
Vet ikke om du husker den tiden prisstigningen lå på 12-15 prosent i året. Det var massive problemer med høy prisstigning, så den tiden ønsker vi ikke tilbake.
Man lærte et og annet av perioder med høy inflasjon, og problemene med dette vil man nå for enhver pris unngå, i alle fall for seriøse politikere og aktører i markedet.
Det er også mulig at inflasjon for en stor grad skyldes økte strømutgifter for næringslivet, økte leiekostnader, transportkostnader òg importert inflasjon. Da hjelper det fint lite å holde renta på dagens nivå, da store deler av inflasjonen ikke er forbruksstyrt, men derimot kostnadsstyrt.
Så regelverk rundt pengepolitikken òg/eller NB's utførelse av denne kan sterkt diskuteres. Og dermed også den politiske styring av NB.Sist redigert:
Seier ikkje at det er ufornuftig. Eg trur også at relativt låg inflasjon er bra, særleg om vi kan ha passe låge renter (og nivået vi har no, burde ikkje vera umogleg - problemet er at alle reknar dei som veldig midlertidige, så effekten let venta på seg).
Men eg er ikkje sikker på at 4% nødvendigvis er stor skade, og iallfall å diskutera kva som ligg i «økonomisk stabilitet» bør liggja til det politiske domenet.
Eg var vel i småskulealder då superinflasjonen på 1980-talet slo inn, så eg hugsar ikkje så mykje. Mest at far min hadde opsjon på å heva eit bilkjøp dersom prisen steig så og så mykje før levering. Eg hugsar rentene på den tida litt sterkare.
Dette er blink og grunnen til at det er altfor mye styr i media om disse rentene.
Bygget forresten hus midt på 80 tallet så jeg husker...
På 80-tallet hadde vi et helt annet rentenivå, i iallefall på starten av tiåret, men det endret seg etterhvert. Man lot prisstigningen betale ned lånet. En klar formueforflytning. Etterhvert ble Norges Bank mindre politisk, dvs at politikerne ikke la seg opp i disposisjonen. Kom vel med Willoch om jeg ikke husker feil. En annen grunn til at vi holdt ut de høye rentene var at fradragsmulighetne var mye bedre enn i dag.Jeg har ikke fulgt med på om det har kommet noe nytt i denne saken. Trodde vel den for offentligheten var over. Men, det Aftenposten kan fortelle om omfanget og varigheten av Jørn Eggum sine damehistorier, svik mot sin ektefelle, svik mot fagorganisasjonen sine verdier, gjør det vel klinkende klart at han er fullstendig uegnet noen som helst tillitt til å fortsette å lede Fellesforbundet.
Og Fagforbundets leder Mette Nord, som leder valgkomiteen i LO viste om varslene, men valgte likevel å foreslå han som ny LO-leder.
Selv flere år etter #metoo har fagorganisasjonene tilsynelatende ikke varslingsprosesser som ansatte og medlemmer har tillitt til.
Nå hører fagorganisasjonene til på den rødgrønne siden, men dette er et problem som er ganske fargeblindt. Det er nok et klassisk eksempel på når folk som forfremmes til maktposisjoner i organisasjoner med typisk internalisert organisasjonskultur så oppstår det ofte en merkelig tro på at en selv en organisasjonen er så viktig at vanlige regler ikke gjelder.
Den nye LO-lederen er nok en stor jobb å gjøre...
Jørn Eggums ekskone: – Handlingene hans er ikke i tråd med LOs verdier
Hun var forberedt på å finne meldinger fra tre kvinner. Men det Natacha Vallebona Rivera fant på ektemannen Jørn Eggums Ipad, var mye verre.
Tillitsmannen sviktet
Fellesforbundet ville aldri akseptert at en arbeidsgiver oppførte seg slik Jørn Eggum har gjort.Tatt rett ut fra "Two and a half men"
Nevøen til Charlie ser på ham og sier: du har ganske normal størrelse på hodet: Han: og så; " Mamma sier at du alltid tenker med det lille hodet ditt"Støre viser nok en gang en av sine mest usympatiske sider. Denne er stygg - ren historieforfalskning. Eller direkte løgn i dette tilfellet - faktisk. Guri Melby har vært en tydelig pådriver i saker om støtte til Ukraina, i motsetning til førstnevnte. Jeg fulgte saken tett i fjor og jeg skjønner henne godt. Gå og vask munnen din Jonas !
"Så sent som i Arbeiderparti-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 – i oktober i fjor – foreslo Støre som statsminister å minske støtten fra 27 til 20 milliarder kroner.
Da sendte Guri Melby og Venstre en invitasjon til alle de parlamentariske lederne på Stortinget og ba om et samlet krafttak for Ukraina, noe som endte med den samlede enigheten om å øke støtten med 50 milliarder."
"– Vi fikk høre at det viktigste ikke var hvor mye Norge gir, men hva vi gir. Det undergravet helt at Ukraina kan produsere våpen selv, men de mangler penger. Vi fikk også høre at vi lå veldig bra an sammenlignet med andre land, noe som er helt feil."
"...... Arbeiderpartiet og regjeringen snarere er dratt etter ørene for å øke støtten til Ukraina."
Jonas Gahr Støre, Politikk | Guri Melbye raser mot Jonas Gahr Støre
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.683
- Antall liker
- 11.291
Regjeringen vil utrede et midlertidig forbud mot kraftkrevende utvinning av kryptovaluta
– Arbeiderpartiregjeringen har en klar intensjon om å begrense utvinning av kryptovaluta i Norge mest mulig. Utvinning av kryptovaluta er svært kraftkrevende, og kaster lite av seg i lokalsamfunnet i form av arbeidsplasser og inntekter. Dette er kraft ...
www.regjeringen.no
På tide...
Vil utrede, midlertidig, følge nøye med, kommme tilbake med en NOU, hurtigarbeidende utvalg.
Regjeringen vil utrede et midlertidig forbud mot kraftkrevende utvinning av kryptovaluta
– Arbeiderpartiregjeringen har en klar intensjon om å begrense utvinning av kryptovaluta i Norge mest mulig. Utvinning av kryptovaluta er svært kraftkrevende, og kaster lite av seg i lokalsamfunnet i form av arbeidsplasser og inntekter. Dette er kraft ...
www.regjeringen.no
På tide...
Joda her blir det gjort vei i vellinga -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…