Det lille jeg kan/kunne om kabler har jeg fra en rekke lengre samtaler med en person som heter/het (vet ikke om han lever lenger) Erik Steen midt på 90-tallet. Han jobbet den gang med produktutvikling og produksjon av el.kabel i ABB Norsk Kabel.
Steen var fra gammelt av god bekjent av både Abrahamsen, Børja, Ernstsen m.fl. men var selv ikke spes. interessert i Hi-Fi, lyd og musikk på den måte de var. Men, han fungerte nok litt som «konsulent» i det miljøet mht sin ekspertise.
Steen var kilden til et par artikler om kabler i Audio på 90-tallet. Hans motiv var å avmystifisere kabler med å forklare hva som kunne/ville påvirke lydsignalet i en ht-kabel mht materialvalg i både leder og isolering, oppbygging av leder og isolering, dimensjonering osv.
Han var helt klar på at det å produsere en kvalitativt god og elektrisk «riktig» konstruert ht-kabel ikke var spesielt dyrt, men at bruk av ulike materialer, oppbygging, dimensjonering osv. ville kunne gi ulike egenskaper. Steen var også litt oppgitt og forundret over hvordan enkelte produsenter og aktører allerede den gang markedsførte, mystifiserte og omtalte hva en kabel kunne utrette – og ikke minst hvordan enkelte kabler var priset. Artiklene var interessante, og jeg ringte Steen i forb. med et par ting jeg håpet han kanskje kunne utdype. Steen viste seg å være Mr. hyggelig himself, så det resulterte i flere lengre samtaler.
Steen hadde i forkant av dette fått gjennomslag i ABB for å produsere en batch med 2 ulike typer ht-kabler, da han mente det absolutt burde være et marked for kvalitativt gode kabler til lav pris. Men det prosjektet hadde dessverre strandet av et par konkrete årsaker. Steen var ingen markedsmann, og ingen andre i ABB var heller spes. innrettet mot markedsføring og innsalg til et slikt marked. De hadde gjort noen forsøk, men bransjen viste liten interesse. Årsakene var hovedsakelig:
- Kablene ville leveres som metervare på rull.
- Grunnet materialvalg og oppbygging var de stive som juling.
- Finish var typisk industriproduksjon.
- Fargen på isoleringen var i en (mildt sagt) mindre pen brun/beige farge.
Slik kablene fremsto (rent visuelt) var prissetting vanskelig. Til en pris høy nok pr. meter til at det ville gi en interessant fortjeneste for detaljistene, ville kablene være for dyre sett i forhold til (visuelt) mer attraktive- og ferdig terminerte kabler . Og – om Hi-Fi pusheren hadde dratt frem og anbefalt de kablene, så hadde nok de aller fleste bedt om et visuelt annet alternativ.
Så dette «kabeleventyret» resulterte i at det meste av batchen etter sigende gikk på dynga. Steen hadde fortsatt noen meter liggende av den ene varianten, og sendte meg en passende lengde slik at jeg fikk prøve den. Konstruksjonsmessig var kabelen 2,3 kv multicore m/7 tråder etterglødet, oksygenfattig kvalitetskobber. Isoleringen var ren polyetylen (jeg fikk med produktdatablad der all spec fremgikk).
Dette var rett i etterkant av at jeg (etter flere år uten) igjen hadde kjøpt meg et Hi-Fi anlegg, som besto av en Arcam Delta 290 forsterker og QLN Qubic 929 høyttalere. Kilde var en eldre Teac CD-spiller. De kablene jeg brukte var type 4kv multitråd m/orange isolering.
I stua midt mellom høyttalerne hadde vi en seksjon, som også inneholdt et «vitrineskap» med glasshyller – og det var fylt opp av diverse glass. Jeg visste lite den gang (før div forum og deltakelse der) at det var tilnærmet opplest og vedtatt at kabel i svært begrenset/ingen grad ville kunne påvirke lyden – og tok derfor min opplevelse som en helt naturlig konsekvens av å bytte fra en kabel til en annen.
Det som var opplevelsen var at lyden ble klarere, strammere og mer definert. Spesielt i de lavere frekvenser gjorde dette seg klart gjeldende. Det som var litt spesielt var at det i tillegg til det hørbare også gjorde seg fysisk gjeldende ved at et par glass i skapet, som sto på glasshyllen, svakt begynte å klirre. Lett irriterende konsekvens som da ble løst med å legge briketter under glassene.
Denne «effekten» gjorde seg gjeldende over et bredere volumspekter, og var uavhengig av om det befant seg flere i stua, og helt uavhengig av lytteposisjon osv. Ved bytte tilbake til den andre kabelen var det ikke mulig å provosere frem klirringen i glassene ved avspilling av de samme plater.
Vis vedlegget 946232