Tråden var havnet på side 2, rett før den var tapt for alltid.....
Er d’herrer like fornøyd fremdeles? Regner med det. Da jeg hadde et par Sandringham drevet av en LM rørforsterker ble det en heller dårlig kombinasjon. Grann og skingrende lyd på mange plater. Eldstemann tok over Tannoyene og de spiller som en drøm på en rimelig Onkyo forsterker, så kineseren får ta ansvaret for lyden hos meg.
Jeg skal få hørt på Cheviot og/eller Arden på neste oslotur (gudene vet når det måtte bli) da jeg forstår at disse har enda mer magadrag nedover i registeret enn Sandringhamene. Jeg spiller veldig mye forskjellig musikk og for meg så er ikke ordentlig bass bare noe som hører rocken til. Også på klassisk er det særdeles viktig med en romslig og fyldig gjengivelse fra midten og ned. Klassisk musikk har veldig mye lyd i øvre mellomtone, solofioliner, strykerrekke, trompeter og fløyter osv. Hvis ikke dette balanseres opp med grom gjengivelse av bassganger (for det er jo bass i klassisk musikk, den er bare ikke så kraftig tilstede) så blir det hele lett tynt og pågående. Dette høres godt på filmmusikk der man har boostet opp bassen betydelig i forhold til ordinære musikkinnspillinger. Det blir straks mer saft og kraft, lidenskap og liv over det, deilig å høre på.
Regner med at noen av dere spiller noe klassisk. Kommentarer til synspunktene mine på dette?
"Hvis ikke dette balanseres opp med grom gjengivelse av bassganger (for det er jo bass i klassisk musikk, den er bare ikke så kraftig tilstede) så blir det hele lett tynt og pågående". Her kommer Cheviot virkelig til live. Tynt og pågående er ikke ord som kan brukes i samme setning som disse høyttalerene. Jeg liker mer og mer bassen til Cheviotene. Den er ikke crisp og kontant som hos Spendor D7 som eg hadde tidligere, men heller ikke "brumlebass". Jeg tar meg ennå i å lure på hvilken av de to som er mest riktig. Jeg foretrekker Chevioten sin, men for 10-20 år siden ville det kanskje vært motsatt? De er også suverene til å gjengi rommet det spilles i, denne stille bassen som er med på å definere rom.
Jeg finner Cheviot godt balansert. Øvre mellomtone er i mine ører også flott. Fioliner står frem med sin karakter. Detaljert, men aldri irriterende.
Jeg spiller for det meste plater, og etter Tannoyene kom i hus har jeg spilt mye plater som med andre høyttalere forble uspilt fordi de hørtes "70-talls-tynne" ut. Det er ikke fordi Tannoyene "mudder" ut musikken, men fordi Tannoy har gjort noe annerledes enn mange moderne høyttalere i dag, spesielt i øvre mellomtone/diskant. Uten å miste fokus og detaljer. Hva "annerledes" vet jeg ikke, men det funker for meg

.
De krever lang innspillingstid, så skal du lytte, forsikre deg om at du hører på innspilte par. Spesielt bassen brukte tid på å falle på plass (store membraner).
Jeg spiller på LM 518ia, og har nok krefter i de 22 wattene SET. Har ingen planer om å prøve noe annet hvis jeg ikke vinner i lotto. SET blir ikke byttet ut og 845 rør blir også værende.