Frekvensgang sier lite om evnen til oppsett til å få frem klare forskjeller,
og som sagt tidligere,det er ikke målet.
På ett eller annet tidspunkt åpner lydbilde seg og blir stort i bredde,dybde og høyde ved optimal plassering,
da kommer også forskjellene tydelig frem.
Jeg slipper noe digital eq for å få til ett rimelig troverdig lydbilde.
På de fleste opptak plasser stemmer seg i normal "manns/kvinnehøyde"
Trommesett,symbaler i en høyde en forventer de skal være,likeledes hihat og resten
som skarp og stortromme som normalt ved gulvet.
Noen opptak har mindre vertikal høyde totalt sett,noen har lydbilde som generelt begynner litt høyere,
på noen opptak plasseres f.eks stemmen seg opp under taket,altså i feil høyde som en normalt forventer.
Men siden dette varierer med opptak og det fleste innspillinger viser ett "normalt" lydbilde
har dette lite med elektronikk,høyttaler eller rommet å gjøre,men ligger latent i opptaket,
det gjelder å få det frem.
Dette har nå vært normalen i vel ti år,med varierende elektronikk og høuttalere,
som Reference 3a mmc,Gallo Nucleus Solo,Confluence Pastorale og nå Magnepan.
Har enda ikke nådd de "nirvana" Harry Pearson beskrev når de lyttet til Infinity QRS,slutten av 70 tallet,
der de beskrev at dette var første gang de fikk til en illusjon av ett symfoni orkester i full størrelse,
da både bredde,dybde og høyde,og dette UTEN hjelp av digitale elektroniske duppeditter eller eq.
Har også nå noen år brukt etter anbefaling av "kvålsvoll" brukt equalizer for å dra ned områder.
Beste måling hos meg uten hjelp av eq og akustiske hjelpemidler.Holder seg stort sett innenfor 5dB
Ang lyd og kabler som jeg har erfart det kan godt sammenlignes med foto bl.a
Oppløsning/grov - fin kornet.ISO 50 - 1200 - 400
Lyst,normalt og mørkt
Klarhet,normalt i midten
Monoblokker tett på høyttalerne eller aktive høyttalere krever laaaange signalkabler.
