- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Selv min eldre bror, allspiseren og bitterfantomet, betakker seg for surströmming.
|
En Bjørn som jukser med masteroppgaver og HiFi
- Trådstarter Bjørn.H
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Hun skal ha for innsatsen... gir ikke opp
Heldigvis smaker det ørlite grann bedre enn det lukter... det værste etter å ha spist surstrømning er at du da har lukten med deg.. for kjeften lukter plutselig som boksen...
Der var den første testen av B&W's hodetelefoner P9 Signature ute på nett: B&W P9 Signature review | What Hi-Fi?
Hmmm.. £700 - med dagens kurs burde de koste under 8000,- her på berget. Men HFK skal ha 8698,- for dem. Likevel oppnåelige i pris, da.
Men jeg har fått litt tid til å lytte på B&W 804 D3 i dag.
Jeg fikk meg en seanse på ca. 20-25 minutter, og det er en stund siden sist jeg hørte på D3, og jeg har ved flere anledninger lyttet på høyttalerne hos HFK. De er nok innspilte nå, slik at jeg stilte meg åpen for å endre mine tidligere inntrykk av høyttalerne som en tanke skarpe og bassfattige. Primærkilden var Tidal, der jeg pløyde igjennom noen av de låtene jeg pleier å bruke til slikt, alt fra Roger Waters, Leonard Cohen, Yello og andre tilfeldige innfall jeg måtte finne for godt.
Forsterkeriet bestod av NAD M12 og M22. De er kanskje ikke de forsterkerne som passer best med B&W D3. De er veldig kapable, moderne utrustet og lekkerbiskener visuelt -men signaturen i disse kanskje er med på å underbygge nøytraliteten i B&W D3 sitt lydbilde. Ettersom NAD oppsettet virker å være veldig "korrekt" og nøytralt, kanskje blir det litt for mye av det gode.
En ting som jeg opplevde som en sterk egenskap ved B&W D3 var det enorme perspektivet disse får fram, med en sylskarp detaljering som ved noen låter nesten fikk innspillingen til å virke naken. Mao. virket det hele som så nøytralt at det overlot noe til savnet av litt med jovialitet. Det, kan ha sammenheng med NAD forsterkersettet og at det blir for mye "nøytralitet", ja nesten på en "svensk" måte.
Toppen virker ikke skarp i det hele tatt, plagsom eller glassaktig. Tvert om er D3's diskant ikke i nærheten av å være glassaktig eller skjærende. Bare luftig, lett og behagelig. Mellomtonen er presis, klar, hurtig og alt det der og ikke frampå og prøver å stjele showet. Det er derimot i øvre og nedre bass noe savnes. Jeg tror ikke at 6,5” Aerofoil-basselementene er laget for å melde seg på noen bassfest heller. Tross at D3 skal ha en rekkevidde helt ned mot 20 Hz så virker det bare ikke sånn, for å si det mildt. Igjen, vil andre forsterkere kunne endre lydsignaturen.
Dermed opplever jeg ikke at B&W D3 er noen høytrykksbomber med noe særlig fun-faktor. De er bra på stemmer, de har holografi og en luftighet og perspektiv som er intet mindre enn imponerende. Det er bare det at jeg oppfatter dem nærmest å lyde som studiomonitorer, og nettopp det. Og det er ikke det, jeg har sansen for denne type lyd, men savnet etter bassen gjør at jeg faktisk synes at jeg har hørt stativhøyttalere som er mer spennende enn dette..!
Det er nesten så jeg får lyst til å si som Jack i The Shining: "All work and no play makes Jack a dull boy" -det er inntrykket jeg sitter igjen med.
En fantastisk høyttaler med en nesten like fantastisk pris, men som ikke klarer å få foten til å gå hos meg.
BjørnSist redigert:
Men det ble tid til å kikke på andre ting også, nemlig Monitor Audio Gold 300. Svart pianolakk er en flott farge, og så lenge den er uten fingermerker og støv, tar den seg meget godt ut. Mye kabler er det også hos SGSW, for dem som har interesse for det.
Mens mellomtonen og bassene har "golfballmønster", eller RST som de nå kaller det som de har brukt i en årrekke i flere av Gold-seriene, så har Monitor Audio også begynt å bruke bånddiskanter også i Gold serien. Det gjelder både denne og GX-serien.
Bak er det bi-wiring terminaler, og kabler, kabler og kabler..!
Det ble ikke tid til å lytte denne gangen (igjen) -men Gold 300 står høyt på lista over høyttalere som vurderes fremover. I min stue vil nok Gold-200 være mer enn store nok til å fylle opp rommet med lyd, samtidig som jeg kanskje unngår bass-boom i rommet. GS-20 begynner å leve et farlig liv framover tror jeg.
Interessante betraktninger angående B&W D3.
Jeg har tilsvarende inntrykk mer eller mindre av hele sortimentet fra B&W, låter fint og oppløst, men altfor tamt og snilt.
Angående Gold-serien vil jeg bare si at det er fantastisk kvalitet for pengene. Solgte nylig Gold 200 og erstattet dem med Platinum 200.
Fikk ikke sammenlignet dem direkte så mye da Gold ble solgt bare timer etter jeg fikk PL i hus, men umiddelbart syntes jeg Gold virket en smule varmere i klangen.
Utover basstrykket (kan ikke sammenlignes i det hele tatt, selvsagt) var det utrolig hvor likt det spilte på Devialet 120.
Før jeg får kontroll på akustikken i rommet har jeg ingen problemer med å si at PL er fullstendig overkill i min stue, de må en hel meter ut på gulvet målt fra rumpa for å kunne skru opp litt i det hele tatt. Gold klarte seg med ca halvparten.
Annet enn det må jeg si at finishen på Gold er langt penere og mer elegant. Fruen er enig, hun likte Gold best selv om PL er hysterisk når man ser film
Ja, B&W har sikkert mer "organisk lyd" for å bruke en floskel hvis man bruker rett forsterker, men 804 D3 blir litt tamme.
Kabinettet på PL200, og en del detaljer som dimensjoneringer av driverelementene (mer påkostet, kraftigere magneter osv.) spiller selvsagt inn. Jeg for min del må nok bite i det sure eplet, og spare til Gold serien. Det handler litt om hva det skal koste. Men for all del, det er lov å innrømme at noe er bedre.
Jeg har vært på en liten studiereise på Newfoundland i Canada. St. John er en flott by. En flyreise med mellomlanding i London, og da drikker man et glass Guiness.
St. John på Newfoundland i Canada er en fin liten fargerik by som ser ut som man har tatt alle byene i Nord-Norge og mikset de til en ny by.
Det er en eldre trehusbebyggelse som er til dels fargerik i det nære sentrumsområde, eller "downtown".
Havna virket "familiær".
Det er mye kunst i byen, og man finner det på bygninger og rundt omkring og på betongkonstruksjoner.
Provinsens Supreme Court.
Men det finnes også moderne bygg her som ruver i omgivelsene på ulike måter.
Ikke alle bor i sentrumsområdet, de fleste av innbyggerne holder til i området rundt. Noen bygger seg dyrere og mer "amerikanske" hus.
Det var ikke så vanlig å se Canadiske flagg henge på husene, noe som henger litt sammen med at Newfoundland og Labrador ikke sluttet seg til Canada før i 1949. Canada er en føderasjon, ikke en nasjonalstat.
Mye småbutikker i sentrum, og et yrende kafé liv.
St. John preges av å ha hatt innvandring fra de britiske øyer, både englendere, skotter og irer har satt sitt preg på byens kultur. I bildet over kan man se den irske folkemusikk tradisjonen som holdes ved hevd. Religion har spilt en stor rolle lokalt, særlig motsetninger mellom anglikanere (protestanter) og katolikker men også metodistene har hatt innflytelse her. Absolutt en by å anbefale, som stiller i en klasse over sin egen "vektklasse".Sist redigert:
Det ble litt tid til å vandre rundt i St. John, Newfoundland som er Canadas sist tilsluttede provins. Downtown i den "tradisjonelle" bebyggelsen fant jeg platesjappa Fred's, som skulle vise seg å ha skikkelig sjel. Den var litt "tradisjonell i størrelse" og inneholdt mange godbiter.
Her var det, overraskende nok LP'er som var hovedutvalget!
Og det var absolutt mange godbiter og remastrede utgivelser å finne. B-sides, Special Editions var en viktig del av utvalget. Prisene var til å leve med, men man må nok regne med å betale mellom $40-60 Canadiske hvis man finner noe spesielt.
Butikken var som et forgangen minne fra en tid jeg husker de ordentlige, gode platebutikkene så slik ut, med hodetelefoner der man kunne lytte på nyutgivelser og det man var nysgjerrig på.
Jeg hadde en mistanke om at disse var mulig å få kjøpt fortsatt "over there", men jeg ble faktisk likevel overrasket..!
Det ble ingen kjøp på meg denne gangen. Ikke har jeg LP-spiller som fungerer, og CD'ene er pakket ned. Spotify, Tidal og andre tjenester dominerer i min Hi-Fi hverdag for tiden.
Men enhver entusiast er uansett pålagt et besøk hos Fred's i St. John, og anbefales som sterk medisin for de som lider av Hi-Fi nostalgi.Sist redigert:
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Var du inni en slik butikk og ikke kom ut med en eneste liten kassett engang? Tsk tsk tsk... Og så tillater du deg å terge oss med bilder av den uten at den har blitt utnyttet skikkelig av deg - en av oss? Trodde jeg inntil nå. :-\
Nei, jeg kjøper maksimalt en opptaks kassett, om man skulle få bruk for en slik igjen.
Det var mye mer der inne hos Fred's enn det bildene viser. Mye snacks og B-sider som inneholder opptak som ikke ble gitt ut osv. Har man LP-spiller, og er innom i St. John så er den platebutikken obligatorisk. Den er akkurat sånn som mange av platebutikkene pleide å være for 20-30 år siden. Det var før EDB-nettverket erobret verden.Sist redigert:
Poenget var egentlig å få frem at Gold ikke nødvendigvis trenger å være dårligere, selv om pl kanskje har mer av det meste. Gold er penere, slankere, trenger mindre luft for å trives og spiller kanskje en anelse varmere.
Hadde gold 300 vært litt lavere, så hadde jeg gått for den istedenfor pl200 i min stue.
Nedgradering? Kommer helt an på øyet som ser og summen av prioriteringer. Gold er særdeles bra til prisen.
Forøvrig utrolig fine bilder og kommentarer fra Canada, big thumbs up!
Gold har uten tvil høy WAF.
Angående Canada, og Newfoundland, så overrasket stedet meg positivt, og jeg har ikke klart å få med meg alt. Men det skal de ha, Newfounlenderne; de er veldig hyggelige og imøtekommende de jeg har møtt.
Det var selvsagt tid til jobb, kultur, og politiske innslag også på Newfoundland -og ikke minst at politiet hadde litt å gjøre lokalt.
Jeg var innom å besøkte Statoil, som har tilstedeværelse gjennom sin virksomhet offshore. Bla. har Statoil en oljeplattform 500 Km til havs utenfor Newfoundland og det skal være gjort store funn utenfor kysten. Aker Solutions er et annet norsk selskap som også holder til i St. John. Oljevirksomheten har medført økt sysselsetting og tilstedeværelse av mange virksomheter som er offshore.
Det ble også tid til kulturelle innslag, og jeg kom meg på en konsert med Tanya Tagaq som er canadisk inuit og er strupesanger. Hun blir gjerne sammenliknet med Mari Boine - men jeg må få bemerke at dette var strupesang i en svært moderne kunstnerisk utgave med tilhørende oppvisning, der en av medlemmene i gruppa begynte å bevege seg rundt blant publikum og satte publikums komfortsone på prøve.
Tanya Tagaq holdt det gående i ett og det var både imponerende og skremmende på samme tid, og et moderne uttrykk vi fikk se. Mao. så er Mari Boine mer tradisjonell av seg slik vi ville forstå det. Om jeg skal prøve å beskrive oppvisningen, så hørtes og så det ut som det nesten ut som en sinnsforvirret zombie vi hadde på scenen foran oss. Det var i alle fall ikke kjedelig, for å si det mildt.
Det er litt kriminalitet også i St. John, og flere drosjesjåfører klandret den nye oljevirksomheten for å ha brakt med seg uønskede konsekvenser av sin virksomhet som f.eks. økt narkotikaomsetning. Hasj og marihuana mente flere av dem var relativt vanlig, men med en vekst i økonomien, større internasjonal tilstedeværelse og mer penger i omløp fulgte også mer narkotika, hardere substanser og ikke minst syntetiske stoffer. Ran har blitt vanligere, og flere sliter med stoffmisbruk.
Bildet under er fra en trafikkulykke 50 meter unna hotellet mitt, der en av sjåførene som var innblandet stakk fra ulykkestedet med bilen sin, der en VW Golf var blitt påkjørt, og tre personer etterlatt. Et massivt politioppbud og ambulanser lyste opp i mørket.
Provinsen har også fått økte inntekter pga. av petroleumsvirksomheten, og lagt inn en forventet oljepris i budsjettene sine som skulle dekke de økte lønnskostnadene til politikere, byråkrater, offentlige ansatte og annen virksomhet som veier, helse, utdanning og andre offentlige tilbud.
Også her har man måttet ta konsekvensen av at oljeinntektene har blitt mer enn halvert, man snakket lokalt om 60% lavere inntekter fra petroleumssektoren. Provinsregjeringen har måttet foreta nedskjæringer som også har gått utover studentene, som mister stipend og må finansiere studiene med å låne mer og dermed få større studiegjeld. Det fører selvsagt til politisk protester og demonstrasjoner fra studentene.
Oppholdet varte lenge nok til at man fikk se litt av hverdagen i St. John på Newfoundland. Det ser jeg som positivt, og jeg er alltid vitebegjærlig uansett hvor jeg drar. På mange måter var geografi, arbeidsliv, økonomi og kulturliv ikke så ulikt det vi finner her hjemme -og ikke alt var bare velstand. Men det er det ingen steder, heller ikke her på berget.
Ny kabel til Sennheiser HD 700. kort fortalt, ebay, Kina, billig. Passer og fungerer.
Kabelen virker, jeg spiller litt på den nå. Gir den litt tid, men merker ikke de helt store forskjellene. Litt mer praktisk da, til skrivebordsbruk.
Devialet Phantom Gold, et førsteinntrykk
The Phantom:
"We do not come in peace to all mankind."
Jeg:
"WTF?"
The Phantom:
"Take me to your leader!"
Jeg:
"I am my leader!"
The Phantom:
"Males are not the leaders."
Jeg:
"Slutt å kødd med meg!"
The Phantom:
"There is always a female in charge. I kødd you not!"
Jeg:
"Let me tell you that the size of the loudspeakers in living rooms are documenting that males are in charge!"
The Phantom:
"Then it seems that males are going extinct!"
Jeg:
"WTF?!?"
Devialet Phantom Gold
Slik kunne en samtale mellom meg å den aktive høyttaleren til Devialet, The Phantom ha foregått dersom den kom fra det ytre rom. Høyttaleren er allerede lagt merke til i Hi-Fi pressen så da SoundWorldSpaceGarden (aka. SGSW) fikk dem inn i demo på den lokale butikken, ble jeg gjort oppmerksom på dette av en kamerat som ikke akkurat tar lett på dette med Hi-Fi.
Tilfeldigvis fikk jeg meg en kvalifisert førti-minutters seanse i demo-rommet til den lokale SGSW butikken, der også Stereofix dukket opp ettersom vi hadde avtalt å møtes der. Jeg var allerede godt i gang med å pløye igjennom mine egne låter fra Kari Bremnes, Yello, Kent, Jonathan Johansson, Bryan Ferry, Leonard Cohen m.fl. Disse artistene er ikke nødvendigvis de jeg lytter til mest for tiden, men de har en rekke låter jeg bruker konsistent fordi jeg kjenner lydbildene deres så godt og gir meg et mer sammenliknbart inntrykk.
Er det noe å skrive hjem om, disse sakene fra Devialet? Jeg vil vel ikke akkurat påstå at jeg ikke synes at der finnes et utall med alternativer der ute, både aktive og og passive høyttalere som konkurrerer med et system som dette. For noen år tilbake, da jeg var en ihuga Meridian eier med komponenter i Meridans sagnomsuste 500-serie hørte jeg flere ganger på deres DSP-høyttalere, og jeg kan nevne DSP6000, DSP5500 og DSP5200 som modeller jeg har hørt og vurderer som gode systemalternativer.
Dynaudio har etter hvert fått flere alternativer som det er verdt å se nærmere på, men der har jeg kun fått hørt på deres Xeo 5, som jeg syntes var en god løsning. Men hub'en var ikke akkurat den delen av systemet som jeg fant mest imponerende med tanke på at den virket veldig å være veldig plastikk. Den manglet dessuten støtte for høyoppløste musikkfiler..! Likevel, et godt konsept da den kom, og Dynaudio satser på flere modeller i ulike prisklasser.
Men tilbake til Devialet Phantom Gold, som var den modellen jeg fikk møte og lytte til. Designet er det kanskje delte meninger om, og den ser ut som en eller annen dings fra en science-fiction film eller et spill for PC eller konsoll som enten er en slags hjelpende robot, en spion eller ment å bevokte og/eller skade deg. Og som gjerne går under navnet "pod". Skremmende! Plastikkskallet virket å være solid, og jeg må si at det først nå jeg helt skjønte at sidene er der bassene er montert, for de beveger seg og ga ikke den samme uniforme "knakk-lyden" når jeg gjennomførte knoketesten. Størrelsen på bassene er 7" i følge spesifikasjonene og skal gå ned til 16 Hz, som er kjellerdypt og det skal de visstnok klare lineært.
Diskanten er montert koaksialt med mellomtonen, og det skal sies at det ser ut som noe annet enn det det er, mer som pynt nesten pga. "grillen" man har satt foran. Det ser faktisk pent ut, og hele enheten blir "futuristisk" i rommet. Den skal veie ca. 11 kg stykket og bruke et DSP forsterkersystem Devialet kaller ADH (som gir meg assosiasjoner til ADHD) er en hybrid mellom Klasse A og Klasse D forsterkere. Kl. A er bra siden det er en veldig bra måte å få god lyd på fordi begge utgangselementer drives linjært men til gjengjeld fører det til store tap til utgangselementene. Kl. D er også en smart måte å forsterke signalet, fordi det er pulsbreddemodulering av symmetrisk forsyningsspenning som i prinsippet skal ha null tap.
En annen ting jeg merker meg, er at alle er opptatt av "effekten" i forsterkerne, men det blir nesten som å sammenlikne sportsbiler der motoren vies mye plass og interesse, men der girutveksling i kombinasjon med moment, vekt og oppsett på understell på bilen liksom ikke helt tilskrives bilens evne til å ta seg raskt fram. Med slik høyttalere så sier det liksom ikke så mye. Ja, teknikken er vesentlig, men om det er flere tusen watt eller ei sier ikke meg så mye om lyden. Maks lydtrykk, eller SPL skal være 108 Db på Gold utgaven og det er på den ene meteren de oppgir. Mer enn høyt nok til å skade hørselen i alle fall.
Jeg fikk bare hørt på Phantom Gold slik de stod oppstilt, noe trangt og de manglet de dedikerte stativene som Devialet kaller Branch og matcher det futuristiske uttrykket og integrerer høyttaleren nærmest sømløst. Disse koster 4100,- pr. stk, og jeg ser på dem nesten som et must hvis man er seriøs eller har plassen som skal til for å få god lyd i rommet. Dermed var neppe plasseringen ideell. En annen ting er at den kun ble styrt fra en iPad, og jeg så ikke at om der var en Devialet fjernkontroll til høyttalerne tilgjengelig. Derimot var Phantom'enen koblet til en Dialog, en slags hub, som du må ha for å spille i stereo.
Det skal visstnok være en enkel sak å sette opp Devialet Phantom i lytterommet, ved hjelp av en dedikert app som får mye skryt og håndspåleggelse(!) på selve høyttalerne for å sette det opp. En smule religiøsitet virker å ha vært inne i bildet her kanskje..? Der skal man så langt jeg har forstått gjennom What Hifi? at når man setter opp systemet ved hjelp av Devialet's app "Spark" som installeres via telefonen så vil Phantom gå i gang med å sende ut en serie med lydsignaler. Uten at jeg har gjort dette selv, så vil jeg anta at det betyr at den har en slags innebygd romkorreksjons-funksjon og skal dermed tilpasse seg selv til lytterommets akustikk. Smart og opplagt noe mange stereo-anlegg burde hatt for å få god lyd i oppsettet.
Og da står jeg der og skal beskrive hva Devialet Phantom Gold høres ut som..! Mitt første inntrykk var at "jo her har Devialet laget en god Ghetto-Blaster..!" for bassen var overveldende. Og med bassen slik den var satt opp der, virket den ikke spesielt nyansert heller! Men tøft, ja det var det. Jeg tror imidlertid ikke at det vil selge noe slikt inn der WAF (Woman/Wife Acceptance Factor) kommer inn i bildet ettersom det nok vil virke mot sin hensikt. Mange damer er ute etter fint design (først og fremst, faktisk) dernest god lyd (eller "god nok lyd", i verste fall bare lyd..!). Det kan virke avskrekkende at hver gang man skal lytte på noe, hva det enn måtte være, så tar bassen mer eller mindre overhånd. Men for unggutter og en del voksne menn vil nok det får dem til å synse at dette var svære greier..!
Mellomtonen og diskanten var der, men om noe tilbakelent, for å si det diplomatisk. Det kan jo skyldes at man har feilet litt i oppsettet og satset alt på bass-imponator effekten i den tro at det er "Cerwin Vega folket" som vil kjøpe en slik høyttaler. Da har man nok bommet litt på kjøpergruppen, for disse sakene er altfor dyre til det. Men som nevnt, så fikk man ikke den tydelige, klare og dynamiske mellomtonen som man kanskje er vant med fra Monitor Audio, B&W, Dynaudio, Dali eller Klipsch (men det er jo horn da, mann!) og andre produsenter. Jeg snakker om den distinkte og tilstedeværende lyden fra dedikerte mellomtoner. En rimelig stativhøyttaler klarer den jobben bedre.
Jeg skal moderere meg selv og igjen innrømme at dette kan ha hatt sammenheng med dårlig justering ved hjelp av Spark appen da Phantom,'ene ble de ble satt opp for demo, noe jeg jo tror faktisk er tilfelle. Diskanten var der og virket veldig luftig, overhode ikke skarp eller skjærende, eller glassaktig. Den var slik oppsettet var justert også tilbakelent men virket å være godt tilpasset høyttaleren. Mellomtonens og diskantens koaksiale oppsett virket i alle fall å gi et sømløst lydbilde, bare at den manglet litt av karakteren jeg er vant med finnes i mange høyttalere kanskje særlig i mellomtone- og diskantområdet.
Jeg må nok ta en tur til for å lytte flere ganger ettersom jeg fortsatt tror at Devialet Phantom ikke blir presentert helt riktig.Sist redigert:
Devialet Phantom finnes i tre utgaver. Det er uansett artig å kikke på hva som legges ut på Youtube -noen legger ut tester og lyddemoer som andre igjen baserer sine inntrykk på. Uansett, det er gjerne bevegelsene til basselementene som får oppmerksomhet, slik som her.
Egentlig så tror jeg ikke at de ansatte i SGSW har peiling på hva de faktisk har fått inn i butikken. Slike produkter er nokså avanserte og krever at man setter seg inn i hvordan de fungerer, samtidig som de krever at man prøver ut mulighetene før man finner ut hvordan de spiller best. Virker mer som at de satser alt på bass-imponator effekten her.Sist redigert:
Morro å lese inntrykk og se på flotte bilder.
Jeg har selv aldri hørt dem, men jeg har lest litt rundt på nettet etter at de ble introdusert, og dine inntrykk stemmer bra med mye av det jeg har lest av andres erfaringer. Litt synd, ettersom de ikke akkurat er billige greier. Men jeg tror jeg må få tatt en tur å hørt på de, for teknikken bak er veldig spennende
Jeg må presisere at jeg ikke har fått anledning å se hvordan de settes opp ved hjelp av den dedikerte Spark appen. Jeg regner med at det må være muligheter til å justere de aktive høyttalerne slik at de matcher lytterommet best mulig, men før jeg har testet ut dette selv så aner jeg jo ikke om de faktisk skal spille slik.
Devialet selv administrerer støtten, og de kan jo komme til å gjøre endringer underveis. Men dette er litt utenom det vanlige for de fleste Hi-Fi entusiaster, og knytter brukeren tetter opp mot EDB-nettverket som er verdensomspennende.
Jeg hørte de i stereo-oppsett på Høstpuls. Lytterommet var ikke ideelt, og det var heller ikke helt min musikk. Jeg spurte om det var brukt noen form for DSP løsning. Svaret var nei. (?) Stilige på sin måte og unektelig imponerende mye lyd som produseres av de forholdsvis små eggene. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…