Takk for svaret Haakon. Tror ikke jeg tar sjansen når det ikke er en gitt vinner og jeg er helt ukjent med både rør og deres signatur. MI mosfet driver de i grunn veldig greit alene, men uten rørmagi.
Klipper like gjerne inn råteksten fra min test av disse fra den gang de var nokså nye på markedet. Dersom noen av dere sitter på et par for mye, ber jeg på mine knær om en pm, for et sett sånne vil jeg faktisk ha!Da har jeg testet disse ca en ukes tid...eller 5 dager blir det vel, og jeg er mektig imponert. Den bassen som kommer fra disse hadde jeg ikke ventet fra en stativhøyttaler i denne størrelsen og prisklassen. Må nevne det at jeg har også hatt RB-81 MKII, og jeg foretrekker faktisk disse B3'ene på alle fronter. Riktignok ikke helt sammenlignbart ettersom de ikke har spilt på samme forsterker...Har disse jeg også, fem stykker for å være nøyaktig. Har ett par stående hjemme hos dama, koblet opp til en integrert Technics forsterker, og må si jeg nesten fikk litt sjokk når jeg skrudde opp bassen litt. For en steintøff betongbass disse små tassene sparker ut når forholdene ligger til rette. Kommer til å beholde disse, får uansett ikke noe igjen for å selge dem.Landet plutselig et par Klipsch Synergy B3 i fanget mitt idag for en slikk og ingenting(gratis). De er strøkne og har stått stuet vekk i eskene i en kjeller(heldigvis fuktfritt/tørt) i bortimot 4 år. Ut i fra det jeg har lest i denne tråden kan det være et skikkelog varp. Bare tørke litt støv av de og gi litt glans tilbake i fineeren så blir det spennende å teste disse opp mot f. eks Tannoy V1i som jeg har fra før. Antar at de må spilles inn på nytt nå siden de har stått så lenge.
Disse har jeg hatt i hus i maaange år, gjennom massevis av høyttalerbytter, også Klipsch..
Og det er vel de eneste høyttalerne som absolutt aldri skuffer meg, uansett.
De tar alt, utrolig morsomme og spiller griisehøyt om du må..
I tillegg passer de til alle forsterkere/cdspiller/kabler osv jeg noen gang har testet dem på, og det er ikke få!!
Ta vare på dem!! Kjempeartige å ha når du bytter ut hovedhøyttalere og sånn.![]()
![]()
Jeg har også RF-52 II, og disse er nok fremdeles noen hakk foran etter min mening, enda litt mer og dypere bass, men også et bedre lydbilde. Mellomtone og diskant er også helt klart noen hakk bedre.
Men disse høyttalerne (B3) Skal jeg ta godt vare på. De kostet 2990,- veiledende, men ble solgt grisebillig for 1495,- for paret helt på slutten har jeg funnet ut. Hvordan noen kunne gi fra seg disse helt gratis til meg er utenfor min begripelse.....men skal vel ikke klage.
Uansett de som greier å få tak på et par av disse bør ikke nøle med å skaffe seg et par "reserve"høyttalere;-)
MvhB3!
Av Håkon Rognlien
Å være størst, ha mest penger og størst ressurser gir ikke en automatisk garanti for å levere de beste produktene. Men i det øyeblikk Klipsch B3 entret stativene i stua, falt alle fordommer. Denne tassen har like mye aura som et godt, gammelt Hammond B3!
Klipsch’ Synergy-serie nyter godt av to ting, minst. At den kommer fra en høyttalerprodusent med enorm erfaring, samt de bitre realiteter som tvinger byggingen fra høykostland til lavkost
land. Summen av dette er en gjennomtenkt konstruksjon kombinert med lav pris til kunden. Latterlig lav pris, skulle det være. Kineserne blir stadig dyktigere, dag for dag, nærmest, og når selv danskene kjøper høyttalerkabinetter i Østen, burde det ringe en bjelle både her og der. Rett nok er ikke denne lille B3’n laget i fugleøyelønn eller truede tresorter, men vinylen på utsiden er en veldig god fake finér. Det lett futuristiske designet mener jeg ellers lite om, spør kona di om den passer i stua hos deg.
Teknobabbel
I god Klipsch-ånd har Synergy B3 relativt høy virkningsgrad, selv om 93,5 db/1W/1m ikke er på det nivået vi horn-nazier liker å oppholde oss. Men sett på bakgrunn av at vi har en høyttaler med de beskjedne utvendige mål 38x20x25 og ser en 6,5-tommer under tractix-hornet, gir vi toppkarakter. Du finner uansett ikke noen som har høyere virkningsgrad fra denne størrelsen! Det 5 tommer store hornet er for øvrig matet av en 1-toms aluminiumsdome. Frekvensområdet strekker seg fra akseptable 55 Hz opp til 23 kHz, og bemerk at dette er innenfor +/- 3 dB. Mange konkurrenter opererer med -6 dB i denne klassen, noe som gir åpenbare forskjeller, spesielt i bassområdet. Delingen ligger på 2050 Hz, og basert på lytteintrykkene, går jeg ut fra at vi snakker om relativt slakke filtre. Heldigvis medfører dette allikevel lite problemer med overlapp, til tross for at delingen foregår i et relativt dristig område. Dagens elementer ser ut til å ha en viss evne til selvbeherskelse utenfor sine optimale arbeidsområder, noe som i sin tur gjør moderne høyttalere mer lyttevennlige. Impedansen oppgis til nominelt 8 Ohm, jeg trekker det litt i tvil, basert på kjennskap om Klipsch’ policy på dette område. Sannsynligvis er den noe lavere, men dette har ikke skapt neon problemer, selv med små rørforsterkere. Den tåler litt overraskende relativt lite kontinuerlig effekt påtrykt, på den annen side fører disse 85 Watt til at den spiller dugelig høyt (teoretisk rundt 112 dB!), og med en peak toleranse på opp i mot 350 Watt, tåler den godt et jordskjelv i ny og ne.
En snobb i fåreklær
Klipsch Synergy B3 har så langt jeg kan begripe det kun en svakhet, og selv den er på et vis også en styrke. Det er dens irriterende snobbete natur. Denne høyttaleren er nemlig en kravstor jævel, og lar seg bare ikke avspise med undermåls kvalitet. Bemerk at jeg absolutt ikke snakker om effekt her, på det punktet vil jeg heller si den er tolerant, en rørbasert 9-watter med gode utgangstrafoer er et klart drømmetreff, så tenk ikke lenge på det rent effektmessige. Derimot er dette i grunn ikke den ideelle partner for de generelle billigforsterkerne. NAD, Rotel og en hop med japanske, kinesiske og andre middelmådigheter (vil passe på å si at selvsagt har alle de nevnte også levert en del som er så bra at de jobber fint med så å si hva som helst) er ikke der jeg ville lett først, faktisk. Årsaken er rett og slett at denne høyttaleren har så genial fremstilling av musikk, og er så godt oppløst at den skruppelløst avslører slurv. Dermed sier jeg ikke at vi hører en typisk nerde-høyttaler for hi-fiffen, jeg bare påpeker at du må gi den mat som fortjent.
Kontroversielle påstander
I møtet med en høyttaler som Hammond…, nei Klipsch B3, blir man tvunget inn i det lett hi-filosofiske hjørnet så snart den er innspilt. Apropos innspilling; denne høyttaleren er litt sær på det der. Ut av boksen er den grisekjedelig. Totalt flat, udynamisk og fargeløs. Så vær advart. Hos meg fikk den skikkelig bank på Krell-intensiven, så den lærte normal høyttalerskikk den harde veien. Men tilbake til temaet, med følgende påstand: Høyttalerens viktighet er sterkt overvurdert. Eller mer spesifikt: Så lenge du rår over et sett høyttalere med visse grunnleggende kvaliteter, kan du strekke disse mye lengre enn du vil tro, så lenge du forer den med riktig mat. Påstand 2: Høyttalere med horndiskanter er betydelig mye enklere å plassere enn standard domeløsninger, fordi de låter mye snillere i toppen! Noen som steiler her nå? Fint, da skal jeg underbygge siste påstand. Hornet er en akustisk ”forsterker”, en ropert rett og slett. Årsaken til at roperten i det hele tatt har noen funksjon, er jo den at vi begrenser lydbølgenes spredning, og sentrerer energien. Lommelykter med justerbart fokus viser tydelig hvordan dette foregår. I et normalt, norsk rom med mange harde flater, fører dette til betydelig enklere refleksjonsproblematikk. Den førsterefleksjonen vi som oftest oppfatter som en sterk skjerping av enkeltfrekvenser, med dertil skarp lyd, begrenses, eller regelrett forsvinner, fordi treffpunktene kommer på helt andre, og mindre kritiske steder! Ergo låter høyttaleren snillere. Og B3 er intet unntak; den låter aldri hardt eller pågående, men har en meget vel oppløst og ørevennlig topp.
B3 på B3
Unnskyld folkens, jeg kan bare ikke dy meg. Så jeg begynner med å fortelle hvordan Hammond B3 spiller på Klipsch B3. Jon Lord, ”Bach onto this” fra ”Before I forget”. Ikke sånn at denne skiva er særlig overbevisende lydmessig, men show uansett. Lords feite og lekne orgeltoner strømmer fritt ut, den bølgende B3-lyden flommer fra B3, eh.. ja dere skjønner sikkert, på levende vis. Klangen er slik det bør for å formidle Hammond; en viss varme og en viss bass må til for å få den karakteren dette instrumentet fortjener. Og hurtighet, ikke minst. Start og stopp på tonen er jo der B3 (Hammond, altså) virkelig signerer musikken, og på det punktet er B3 (Klipsch) bare konger. Med trygg base i høyttalerens fyldige og klangfulle lyd, formidles denne låta med herlig driv og godt skyv nedover. Og ønsker du enda feitere B3-klang, legg ditt øre til Bruce Katz. Klipsch B3 elsker den mannen, såpass er sikkert. Hør ”I’m tired to these blues” med Mighty Sam McClain fra XRCD-versjonen av ”Give it up to love” , og du også begynner å lure på hvordan det er mulig at tre tusenlapper kan skaffe deg denne gjengivelsen.
Horn på horn
Gudene veit om det er noe idet, men jeg har alltid opplevd det slik at hornlyden låter ikke skikkelig før den rent faktisk formidles av horn. Trompet fra panel? Kan neppe være logisk at lyden fra en trompet kommer ut av en kvadratmeter fluenetting, vel? Er lov å bruke huet, mener jeg! Attakket og fokuset i klangstrukturen fra messingblåsere er så karakteristiske at de uvergelig utvannes når du sprer lyden vilt rundt i rommet. Så jeg står likegodt på mitt, jeg, og påstår hardnakket at horn er best på horn. Hør på den sprelske skiva fra The Real Thing, ”Pleasure is an attitude” (en tittel jeg kunne hatt som leveregel, i grunn!), og prøv å benekte denne påstanden. Eksplosivitet og klanglig fokus er stikkordene. Overgåes kun av enda mer levende og effektive horn. I denne prisklassen? Aldri!
Stemmer!
Hornløsninger blir ofte beskyldt for å være lett nasale i sin fremførsel av musikk. Fysisk sett må det være noe riktig i disse ryktene. Men det er allikevel viktig å si at dette er mer en tendens enn et grunntrekk i moderne hornløsninger. For dere som biller dere inn at alle horn låter likt PA-greiene i gymsalen på skolen, bill om igjen. Disse greiene er snille som lam i sammenligning. For det første låter aluminiumselementet på disse Klipsch'ene temmelig elegant og veloppløst, og paret med sin kontrollerte strålingskarakteristikk, legges de fleste slike problemer døde. Derigjennom finner vi at stemmer stemmer, for å si det sånn. Ole Paus blir tydelig i mixen, men uten at han oppleves mer rusten eller pågående enn han faktisk er. Men han blir ikke snillere, heller! Og operastemmer som Maria Christina Kiehr kommer sterkt gjennom, fjellstøtt plassert høyt og fritt i lydbildet står stemmen stolt fram i musikken. Dette er faktisk meget bra!
Rock på småtasser
Dette burde være en annen akilleshæl, i grunn. Men igjen viser disse billige småtasser sine naturstridige sider. På den annen side: Mitt lytterom er betydelig mindre enn Redaktørens, og jeg håper nærmest at han river disse høyttalerne litt ned fra pidestallene jeg nå driver og setter dem opp på. I mitt rom (L-fasong, en del harde flater, normal takhøyde, ca 40 kvadrat) har de bass nok til å gjøre Ritchie Blackmore troverdig svart og truende. Jeg digger det! Faktum er at overgangen (eller skulle jeg si nedgangen) fra B&W 805s til Klipsch B3 kan foretas fullstendig uten smerte. Disse gjør jobben like grandiost! Det mystiske er jo at disse to har flere likheter enn forskjeller, faktisk. Begge lager store, åpne lydbilder. Begge leverer varene nedover i frekvens, innen rimelighetens grenser. Begge er meget frekvenslineære, og med få overlappingsproblemer mellom elementene. Og begge er forbannet gode på klang. Det jeg overraskes mest over er i grunn det litt motsatte fenomen at 805s oppleves like leken og spenstig som B3 i de fleste tilfeller, også! Så kom ikke her og påstå at Klipsch er alene om å spre glede!
Om å slå systemet
Vi i Fidelity leter alltid med lys og lykte etter de komponentene som skal slå systemet. Vi liker i grunn ikke at vi så å si alltid opplever at dyrere = bedre. Men dessverre ser det stort sett alltid slik ut. Men denne gangen føler jeg at Klipsch har gjort musikkelskerne en kjempetjeneste, og seg selv en bjørnetjeneste. For hvordan kan de forsvare sine minste RF-høyttalere etter dette? Ved overgang til mine RF5 opplever jeg selvsagt en enda mer ekspressiv høyttaler, mye mer bass og punch, og marginalt bedre topp. Ved overgang til nevnte 805s oppleves en høyttaler med litt større finesse, men lite annet som skulle tilsi en 6-dobling av prisen. Ja, jeg vet jeg tar i nå. Og jeg gjør det i trygg forvissning om at min venn redaktøren gjør en uavhengig test i sitt referanseanlegg, og kan sette tingene i perspektiv. Og jeg innrømmer at jeg er spent på hans dom. For Klipsch B3 er så bra at jeg nesten ikke tror importøren snakker sant når han sier at prisen er 3000,-. Ja,- for begge to!
Skal ikke stikke under en stol at det var denne testen som fikk meg til å kjøpe mine, uten å ha hørt dem først. Gikk jo greit, det.Klipper like gjerne inn råteksten fra min test av disse fra den gang de var nokså nye på markedet. Dersom noen av dere sitter på et par for mye, ber jeg på mine knær om en pm, for et sett sånne vil jeg faktisk ha!Da har jeg testet disse ca en ukes tid...eller 5 dager blir det vel, og jeg er mektig imponert. Den bassen som kommer fra disse hadde jeg ikke ventet fra en stativhøyttaler i denne størrelsen og prisklassen. Må nevne det at jeg har også hatt RB-81 MKII, og jeg foretrekker faktisk disse B3'ene på alle fronter. Riktignok ikke helt sammenlignbart ettersom de ikke har spilt på samme forsterker...Har disse jeg også, fem stykker for å være nøyaktig. Har ett par stående hjemme hos dama, koblet opp til en integrert Technics forsterker, og må si jeg nesten fikk litt sjokk når jeg skrudde opp bassen litt. For en steintøff betongbass disse små tassene sparker ut når forholdene ligger til rette. Kommer til å beholde disse, får uansett ikke noe igjen for å selge dem.![]()
Jeg har også RF-52 II, og disse er nok fremdeles noen hakk foran etter min mening, enda litt mer og dypere bass, men også et bedre lydbilde. Mellomtone og diskant er også helt klart noen hakk bedre.
Men disse høyttalerne (B3) Skal jeg ta godt vare på. De kostet 2990,- veiledende, men ble solgt grisebillig for 1495,- for paret helt på slutten har jeg funnet ut. Hvordan noen kunne gi fra seg disse helt gratis til meg er utenfor min begripelse.....men skal vel ikke klage.
Uansett de som greier å få tak på et par av disse bør ikke nøle med å skaffe seg et par "reserve"høyttalere;-)
Test:
MvhB3!
Av Håkon Rognlien
Å være størst, ha mest penger og størst ressurser gir ikke en automatisk garanti for å levere de beste produktene. Men i det øyeblikk Klipsch B3 entret stativene i stua, falt alle fordommer. Denne tassen har like mye aura som et godt, gammelt Hammond B3!
Klipsch’ Synergy-serie nyter godt av to ting, minst. At den kommer fra en høyttalerprodusent med enorm erfaring, samt de bitre realiteter som tvinger byggingen fra høykostland til lavkost
land. Summen av dette er en gjennomtenkt konstruksjon kombinert med lav pris til kunden. Latterlig lav pris, skulle det være. Kineserne blir stadig dyktigere, dag for dag, nærmest, og når selv danskene kjøper høyttalerkabinetter i Østen, burde det ringe en bjelle både her og der. Rett nok er ikke denne lille B3’n laget i fugleøyelønn eller truede tresorter, men vinylen på utsiden er en veldig god fake finér. Det lett futuristiske designet mener jeg ellers lite om, spør kona di om den passer i stua hos deg.
Teknobabbel
I god Klipsch-ånd har Synergy B3 relativt høy virkningsgrad, selv om 93,5 db/1W/1m ikke er på det nivået vi horn-nazier liker å oppholde oss. Men sett på bakgrunn av at vi har en høyttaler med de beskjedne utvendige mål 38x20x25 og ser en 6,5-tommer under tractix-hornet, gir vi toppkarakter. Du finner uansett ikke noen som har høyere virkningsgrad fra denne størrelsen! Det 5 tommer store hornet er for øvrig matet av en 1-toms aluminiumsdome. Frekvensområdet strekker seg fra akseptable 55 Hz opp til 23 kHz, og bemerk at dette er innenfor +/- 3 dB. Mange konkurrenter opererer med -6 dB i denne klassen, noe som gir åpenbare forskjeller, spesielt i bassområdet. Delingen ligger på 2050 Hz, og basert på lytteintrykkene, går jeg ut fra at vi snakker om relativt slakke filtre. Heldigvis medfører dette allikevel lite problemer med overlapp, til tross for at delingen foregår i et relativt dristig område. Dagens elementer ser ut til å ha en viss evne til selvbeherskelse utenfor sine optimale arbeidsområder, noe som i sin tur gjør moderne høyttalere mer lyttevennlige. Impedansen oppgis til nominelt 8 Ohm, jeg trekker det litt i tvil, basert på kjennskap om Klipsch’ policy på dette område. Sannsynligvis er den noe lavere, men dette har ikke skapt neon problemer, selv med små rørforsterkere. Den tåler litt overraskende relativt lite kontinuerlig effekt påtrykt, på den annen side fører disse 85 Watt til at den spiller dugelig høyt (teoretisk rundt 112 dB!), og med en peak toleranse på opp i mot 350 Watt, tåler den godt et jordskjelv i ny og ne.
En snobb i fåreklær
Klipsch Synergy B3 har så langt jeg kan begripe det kun en svakhet, og selv den er på et vis også en styrke. Det er dens irriterende snobbete natur. Denne høyttaleren er nemlig en kravstor jævel, og lar seg bare ikke avspise med undermåls kvalitet. Bemerk at jeg absolutt ikke snakker om effekt her, på det punktet vil jeg heller si den er tolerant, en rørbasert 9-watter med gode utgangstrafoer er et klart drømmetreff, så tenk ikke lenge på det rent effektmessige. Derimot er dette i grunn ikke den ideelle partner for de generelle billigforsterkerne. NAD, Rotel og en hop med japanske, kinesiske og andre middelmådigheter (vil passe på å si at selvsagt har alle de nevnte også levert en del som er så bra at de jobber fint med så å si hva som helst) er ikke der jeg ville lett først, faktisk. Årsaken er rett og slett at denne høyttaleren har så genial fremstilling av musikk, og er så godt oppløst at den skruppelløst avslører slurv. Dermed sier jeg ikke at vi hører en typisk nerde-høyttaler for hi-fiffen, jeg bare påpeker at du må gi den mat som fortjent.
Kontroversielle påstander
I møtet med en høyttaler som Hammond…, nei Klipsch B3, blir man tvunget inn i det lett hi-filosofiske hjørnet så snart den er innspilt. Apropos innspilling; denne høyttaleren er litt sær på det der. Ut av boksen er den grisekjedelig. Totalt flat, udynamisk og fargeløs. Så vær advart. Hos meg fikk den skikkelig bank på Krell-intensiven, så den lærte normal høyttalerskikk den harde veien. Men tilbake til temaet, med følgende påstand: Høyttalerens viktighet er sterkt overvurdert. Eller mer spesifikt: Så lenge du rår over et sett høyttalere med visse grunnleggende kvaliteter, kan du strekke disse mye lengre enn du vil tro, så lenge du forer den med riktig mat. Påstand 2: Høyttalere med horndiskanter er betydelig mye enklere å plassere enn standard domeløsninger, fordi de låter mye snillere i toppen! Noen som steiler her nå? Fint, da skal jeg underbygge siste påstand. Hornet er en akustisk ”forsterker”, en ropert rett og slett. Årsaken til at roperten i det hele tatt har noen funksjon, er jo den at vi begrenser lydbølgenes spredning, og sentrerer energien. Lommelykter med justerbart fokus viser tydelig hvordan dette foregår. I et normalt, norsk rom med mange harde flater, fører dette til betydelig enklere refleksjonsproblematikk. Den førsterefleksjonen vi som oftest oppfatter som en sterk skjerping av enkeltfrekvenser, med dertil skarp lyd, begrenses, eller regelrett forsvinner, fordi treffpunktene kommer på helt andre, og mindre kritiske steder! Ergo låter høyttaleren snillere. Og B3 er intet unntak; den låter aldri hardt eller pågående, men har en meget vel oppløst og ørevennlig topp.
B3 på B3
Unnskyld folkens, jeg kan bare ikke dy meg. Så jeg begynner med å fortelle hvordan Hammond B3 spiller på Klipsch B3. Jon Lord, ”Bach onto this” fra ”Before I forget”. Ikke sånn at denne skiva er særlig overbevisende lydmessig, men show uansett. Lords feite og lekne orgeltoner strømmer fritt ut, den bølgende B3-lyden flommer fra B3, eh.. ja dere skjønner sikkert, på levende vis. Klangen er slik det bør for å formidle Hammond; en viss varme og en viss bass må til for å få den karakteren dette instrumentet fortjener. Og hurtighet, ikke minst. Start og stopp på tonen er jo der B3 (Hammond, altså) virkelig signerer musikken, og på det punktet er B3 (Klipsch) bare konger. Med trygg base i høyttalerens fyldige og klangfulle lyd, formidles denne låta med herlig driv og godt skyv nedover. Og ønsker du enda feitere B3-klang, legg ditt øre til Bruce Katz. Klipsch B3 elsker den mannen, såpass er sikkert. Hør ”I’m tired to these blues” med Mighty Sam McClain fra XRCD-versjonen av ”Give it up to love” , og du også begynner å lure på hvordan det er mulig at tre tusenlapper kan skaffe deg denne gjengivelsen.
Horn på horn
Gudene veit om det er noe idet, men jeg har alltid opplevd det slik at hornlyden låter ikke skikkelig før den rent faktisk formidles av horn. Trompet fra panel? Kan neppe være logisk at lyden fra en trompet kommer ut av en kvadratmeter fluenetting, vel? Er lov å bruke huet, mener jeg! Attakket og fokuset i klangstrukturen fra messingblåsere er så karakteristiske at de uvergelig utvannes når du sprer lyden vilt rundt i rommet. Så jeg står likegodt på mitt, jeg, og påstår hardnakket at horn er best på horn. Hør på den sprelske skiva fra The Real Thing, ”Pleasure is an attitude” (en tittel jeg kunne hatt som leveregel, i grunn!), og prøv å benekte denne påstanden. Eksplosivitet og klanglig fokus er stikkordene. Overgåes kun av enda mer levende og effektive horn. I denne prisklassen? Aldri!
Stemmer!
Hornløsninger blir ofte beskyldt for å være lett nasale i sin fremførsel av musikk. Fysisk sett må det være noe riktig i disse ryktene. Men det er allikevel viktig å si at dette er mer en tendens enn et grunntrekk i moderne hornløsninger. For dere som biller dere inn at alle horn låter likt PA-greiene i gymsalen på skolen, bill om igjen. Disse greiene er snille som lam i sammenligning. For det første låter aluminiumselementet på disse Klipsch'ene temmelig elegant og veloppløst, og paret med sin kontrollerte strålingskarakteristikk, legges de fleste slike problemer døde. Derigjennom finner vi at stemmer stemmer, for å si det sånn. Ole Paus blir tydelig i mixen, men uten at han oppleves mer rusten eller pågående enn han faktisk er. Men han blir ikke snillere, heller! Og operastemmer som Maria Christina Kiehr kommer sterkt gjennom, fjellstøtt plassert høyt og fritt i lydbildet står stemmen stolt fram i musikken. Dette er faktisk meget bra!
Rock på småtasser
Dette burde være en annen akilleshæl, i grunn. Men igjen viser disse billige småtasser sine naturstridige sider. På den annen side: Mitt lytterom er betydelig mindre enn Redaktørens, og jeg håper nærmest at han river disse høyttalerne litt ned fra pidestallene jeg nå driver og setter dem opp på. I mitt rom (L-fasong, en del harde flater, normal takhøyde, ca 40 kvadrat) har de bass nok til å gjøre Ritchie Blackmore troverdig svart og truende. Jeg digger det! Faktum er at overgangen (eller skulle jeg si nedgangen) fra B&W 805s til Klipsch B3 kan foretas fullstendig uten smerte. Disse gjør jobben like grandiost! Det mystiske er jo at disse to har flere likheter enn forskjeller, faktisk. Begge lager store, åpne lydbilder. Begge leverer varene nedover i frekvens, innen rimelighetens grenser. Begge er meget frekvenslineære, og med få overlappingsproblemer mellom elementene. Og begge er forbannet gode på klang. Det jeg overraskes mest over er i grunn det litt motsatte fenomen at 805s oppleves like leken og spenstig som B3 i de fleste tilfeller, også! Så kom ikke her og påstå at Klipsch er alene om å spre glede!
Om å slå systemet
Vi i Fidelity leter alltid med lys og lykte etter de komponentene som skal slå systemet. Vi liker i grunn ikke at vi så å si alltid opplever at dyrere = bedre. Men dessverre ser det stort sett alltid slik ut. Men denne gangen føler jeg at Klipsch har gjort musikkelskerne en kjempetjeneste, og seg selv en bjørnetjeneste. For hvordan kan de forsvare sine minste RF-høyttalere etter dette? Ved overgang til mine RF5 opplever jeg selvsagt en enda mer ekspressiv høyttaler, mye mer bass og punch, og marginalt bedre topp. Ved overgang til nevnte 805s oppleves en høyttaler med litt større finesse, men lite annet som skulle tilsi en 6-dobling av prisen. Ja, jeg vet jeg tar i nå. Og jeg gjør det i trygg forvissning om at min venn redaktøren gjør en uavhengig test i sitt referanseanlegg, og kan sette tingene i perspektiv. Og jeg innrømmer at jeg er spent på hans dom. For Klipsch B3 er så bra at jeg nesten ikke tror importøren snakker sant når han sier at prisen er 3000,-. Ja,- for begge to!
Håkon Rognlien
Mine var til salgs,men er tatt bortEr det så at det var noen Forte II til salgs på finn nå nettopp? Finner de ikke nå...
??? Spilte ikke Fortene bedre enn RF hos deg daMine var til salgs,men er tatt bortEr det så at det var noen Forte II til salgs på finn nå nettopp? Finner de ikke nå...
Jeg kan bytte de i RF 63 om noen er interessert .
O
Du vet hvordan det er Eddie??? Spilte ikke Fortene bedre enn RF hos deg daMine var til salgs,men er tatt bortEr det så at det var noen Forte II til salgs på finn nå nettopp? Finner de ikke nå...
Jeg kan bytte de i RF 63 om noen er interessert .
O![]()
Hehe ja det går i bølger. Er Selv foreløpig fornøyd med bel canto og rf63 men kunne tenkt meg og fått tak i et par B3 isteden før rf52 på grunn av plass men ikke lett og finneDu vet hvordan det er Eddie??? Spilte ikke Fortene bedre enn RF hos deg daMine var til salgs,men er tatt bortEr det så at det var noen Forte II til salgs på finn nå nettopp? Finner de ikke nå...
Jeg kan bytte de i RF 63 om noen er interessert .
O![]()
![]()
JeppHar du byttet nick Ove?
Ja ikke santSkjønner den, du skal bytte ut HIII med Cornwall. Jeg har også lyst på Cornwall, men vil helst beholde HIII'ene også hvis det lar seg gjøre. Men for all del, man kan sikkert ha et slags nesten fullverdig og ikke helt meningsløst liv hvis man bare har ett par med Klipsch Heritage høyttalere også.![]()
Hva med å teste HIII med en rør amp før du selger? Liker du rock & roll er det å anbefale.Jeg er litt i dialog med han med de Cornwall II. Om jeg selger blir det uansett Klipsch heritage igjen. Så tror ikke menigheten mister noen på veien
PS : fiiin avatar Evo2, var inne på tanken selv hehe.
Egentlig så trenger du en HIII til, sånn at du har til 5.0 oppsett når du får Cornwall i hus. Det er min hemmelige, halvkokte plan for tida. Men jeg vil ikke være sånn som går rundt og skryter av alt det fete utstyret jeg skal ha en gang i framtida, så jeg gidder ikke fortelle om det her.@ Billbob ; jeg har alltid vært sånn at jeg liker å bytte og prøve nye høyttalere selv om jeg er fornøyd. Denne gangen blir nok Heresy III beholdt og flyttet til pc rommet og stereo # 2 som står der tenker jeg. Om jeg får tak noe annet større Klipsch til stua.
Såklart, samle på store hornhøyttalere er kult det. Like kult som å være evig singel, tenker jeg.Mange med byttesjuke her inne gitt. Evigvarende karusell du har hivd deg på. Har du plass kan du samle veit du. Kan aldri få for mange par da. Du er vel en av få som burde høre på høna de når det gjelder hifi. Der er du en av svært få kan man si..
Grisedyre! Audiocompaniet solgte vel disse til 100, i Europa så lå vel disse på langt under det igjen...Vært masse snakk om Heritage i det siste her i tråden. Det ligger et par Anniversary på Finn! Ikke mine altså.
Sant nok. De flyter jo på at de er klassikere. Prisen i statene er ikke så ille som her, men de er fortsatt ikke billighøyttalere der borte heller.Syns egentlig det er litt vanskelig å fatte hvorfor La Scala og Khorn skal koste så mye penger, hvis ikke det er veldig dyre drivere og delefiltere i dem. Det er vel ganske basic konstruksjoner uten noe særlig hokus pokus?
La Scala kasser koster 8500kr hos møbelsnekker,i MDF og valg fri finer.Delene bestilt i fra crites ca 10/12000Syns egentlig det er litt vanskelig å fatte hvorfor La Scala og Khorn skal koste så mye penger, hvis ikke det er veldig dyre drivere og delefiltere i dem. Det er vel ganske basic konstruksjoner uten noe særlig hokus pokus?
Hei folkens.
Får melde meg inn her med mine nyervervede RF 63 og spør følgende, har dere eit tips til ein rimeleg forsterker til RF 63?
Har hatt Unison Research Unico SE i tankane, samt Sudgen A21 Al 2, Cayin 265 Ai. Har også lest mykje bra om Onkyo sin nye A-9000 R.
Har testa dei eit par dagar på min Accuphase E 550, (med integrert DAC og RIAA) og det svinger det, men da eg holder på med ei midlertidig nedgradering pga andre prioriteringer, så må den etterkvart vike plassen for noke rimeligere.
Kom med tips i prisklasse frå 5-10K.
Høre på kvalitetsmusikk frå Susanne Sundfør til Satyricon.
Lytterom er ei loftstove med skråtak på ca 18 kvm, der ht står under skråtaket.
Vennleg helsing
Terje Arve
Tja, nå har jeg ingen personlig erfaring med RF63, men jeg innbiller meg at de krever en del mer effekt enn Sugden kan levere?Anyone?
Hei folkens.
Får melde meg inn her med mine nyervervede RF 63 og spør følgende, har dere eit tips til ein rimeleg forsterker til RF 63?
Har hatt Unison Research Unico SE i tankane, samt Sudgen A21 Al 2, Cayin 265 Ai. Har også lest mykje bra om Onkyo sin nye A-9000 R.
Har testa dei eit par dagar på min Accuphase E 550, (med integrert DAC og RIAA) og det svinger det, men da eg holder på med ei midlertidig nedgradering pga andre prioriteringer, så må den etterkvart vike plassen for noke rimeligere.
Kom med tips i prisklasse frå 5-10K.
Høre på kvalitetsmusikk frå Susanne Sundfør til Satyricon.
Lytterom er ei loftstove med skråtak på ca 18 kvm, der ht står under skråtaket.
Vennleg helsing
Terje Arve
18 m2 er litt i minste laget for RF 63 sånn i utgangspunktet, de liker seg best når de får spille fritt i rom opp mot ca 40 m2. Jeg vil dermed anta at de kommer til å stå relativt nær bakvegg / hjørner, hvilket innebærer mye bass når de er innspilt. Bemerk at gjennom innspillingsperioden forandrer de seg til dels drastisk, og vil periodevis låte direkte stygt. I den settingen og med den musikken du spiller, bør du finne en velbalansert forsterker som bidrar til å kontrollere romresonnanser. Relativt kraftige forsterkere med god dempefaktor er tingen, vil jeg tro. Utfordringen er å finne såntno' til priser du kan leve med. NAD 390DD (evt M2 eller M3 om det finnes innenfor budjsett) kunne være et bra sted å starte. Bladelius likeså.Anyone?
Hei folkens.
Får melde meg inn her med mine nyervervede RF 63 og spør følgende, har dere eit tips til ein rimeleg forsterker til RF 63?
Har hatt Unison Research Unico SE i tankane, samt Sudgen A21 Al 2, Cayin 265 Ai. Har også lest mykje bra om Onkyo sin nye A-9000 R.
Har testa dei eit par dagar på min Accuphase E 550, (med integrert DAC og RIAA) og det svinger det, men da eg holder på med ei midlertidig nedgradering pga andre prioriteringer, så må den etterkvart vike plassen for noke rimeligere.
Kom med tips i prisklasse frå 5-10K.
Høre på kvalitetsmusikk frå Susanne Sundfør til Satyricon.
Lytterom er ei loftstove med skråtak på ca 18 kvm, der ht står under skråtaket.
Vennleg helsing
Terje Arve
Onkyo sin A-9000R er en skikkelig "underdog" som ikke får så mye oppmerksomhet, som den fortjener. Det kan være pga merkesnobberi, men det er den eneste fornuftig priset integrert forsterker som jeg har hørt som ikke har gjort skam av seg på Focal sine Electra 1038BE høyttalere.Hei Håkon
Høyttalerene "skal" være innspilt da eg har kjøpt brukt og ca 2år+ gamle. Låter som sagt tøft på E 550, men den er jo sterk med mykje strømreserver.
Har også lest at Abrahamsen er ein kanon match med Klipsch. Ser ofte V2.0 på børsen til gode priser. Kunne det vært noke?
Er klar over det med dempefaktoren, men litt uklar på korleis ein regner den ut/tolker den osv..
Her er foresten link til Onkyo: Onkyo | A-9000R
Takker for svar.
Vennleg helsing
Terje Arve
Cayin er vel den kraftigste av de du nevner! Men som nevnt over så kreves det litt av forsterkeren i et mindre rom, kjører selv på en bel canto s300id klasse D faktisk og det er stålkontroll på bass elementene samt en helt sort bakgrunn, altså null imponator bass men bass der det er ment og være bass på innspillingen og den er superstramm og hurtig, selvsagt bare et forslagAnyone?
Hei folkens.
Får melde meg inn her med mine nyervervede RF 63 og spør følgende, har dere eit tips til ein rimeleg forsterker til RF 63?
Har hatt Unison Research Unico SE i tankane, samt Sudgen A21 Al 2, Cayin 265 Ai. Har også lest mykje bra om Onkyo sin nye A-9000 R.
Har testa dei eit par dagar på min Accuphase E 550, (med integrert DAC og RIAA) og det svinger det, men da eg holder på med ei midlertidig nedgradering pga andre prioriteringer, så må den etterkvart vike plassen for noke rimeligere.
Kom med tips i prisklasse frå 5-10K.
Høre på kvalitetsmusikk frå Susanne Sundfør til Satyricon.
Lytterom er ei loftstove med skråtak på ca 18 kvm, der ht står under skråtaket.
Vennleg helsing
Terje Arve
Har ikke hørt akkurat denne, men de 3 - 4 Onkyo-forsterkerne jeg har hørt på Klipsch har vært svært gode kombinasjoner. Glatt og fin topp, passe livlige, god kontroll. Tror nok nevnte frosterker kan være en god match med RF 63, selv om jeg har en magefølelse på at enda større powersupply er enda mer fordelaktig. Abrahamsen er en god konkurrent, absolutt. Som du er er det mange muligheter, men jeg ville nok vært litt ekstra på utkikk etter presisjon og styrke i akkurat ditt oppsett.Hei Håkon
Høyttalerene "skal" være innspilt da eg har kjøpt brukt og ca 2år+ gamle. Låter som sagt tøft på E 550, men den er jo sterk med mykje strømreserver.
Har også lest at Abrahamsen er ein kanon match med Klipsch. Ser ofte V2.0 på børsen til gode priser. Kunne det vært noke?
Er klar over det med dempefaktoren, men litt uklar på korleis ein regner den ut/tolker den osv..
Her er foresten link til Onkyo: Onkyo | A-9000R
Takker for svar.
Vennleg helsing
Terje Arve