Det har blitt to gode hifi-kjøp i det siste.
Først Spendor SP2/3R2 til dagligbruk med SuperUniti i stuen. Traff blink der, gitt.
Veldig kvikt og greit levert av Audioaktøren, ved Halvar i Drammen.
Disse passer enda bedre til den lille stua enn Harbeth SHL5, som var litt utstyrlig i bassen her opppe.
Og så et impulskjøp ute på tur.
Jeg har lenge ønsket meg et hodetelefonsett med aktiv støydemping, mest til reise men også til jobb.
Da har jeg holdt på å kjøpe Bose QC 15, tenkte å plukke opp et par på en flyplass, men tilfeldigvis har de vært utsolgt.
På tur i Bergen forrige uke stakk jeg innom et par gamle kjente butikknavn, bl.a. Bergens Musikkhandel. Der kastet jeg vekk mye tid som student på 80-tallet. Den butikken har lagt beslag på betydelige deler av mitt studielån gjennom årene.
Nå var det bare litt nostalgi og tidsfordriv det handlet om, men så kom jeg på at de er Bose forhandler.
De gjorde meg oppmerksom på øreproppene QC20, som jeg ikke har fått med meg.
Skeptisk som jeg er til propper, som alltid faller ut av mine svære øreganger, lot jeg meg overtale til å prøve. Det kunne vel ikke skade, siden jeg hadde god tid, selv om jeg nesten hadde bestemt meg for QC15.
Det var en åpenbaring. Aldri før har jeg hørt maken til støydemping. Og de sitter faktisk fast i ørene, selv om de ikke kjennes sånn.
De fikk kjørt seg i helgen, og nå et par dager på jobbreise. De koster litt, men du verden, dette er investering i fred og ro så det holder.
Angela Hewitt med Bach, og John Lill med Beethoven bar meg på lette vinger hele veien.
Nå sitter jeg i stua og bruker dem på Macen, Walter Klien spiller Mozart, og fryder meg over mangelen på varmepumpe og kjøkkenvifte, og den helt ubetydelige surringen av vinterOL i bakgrunnen.
Jeg har påberopt meg reservasjonsrett mot dette evindelige idrettstevnet, og QC20 frigjør meg fra hele problemstillingen.
Det er fare for at jeg kommer til å bruke dem også uten musikk, så behagelige er de.
Lyden? Helt godkjent, til propper å være. Altså de beste proppene jeg har hørt.
Sterkt anbefalt.