Det er ikke før en lever mer i fortiden, enn i fremtiden.. At en blir gammel...
|
Konemors musikk og tanker
- Trådstarter konemor
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Hei HCS, man må ikke leve og dvele for lenge i fortiden. Du må leve i nuet og la fremtiden få fritt leide. Det er sånn jeg ser det, at vi må ta hver enkelt dag som den kommer. Se hva fremtiden kan bringe og tørre ta sjansen på å leve den ut. Fortiden er skrevet og levd, mens fremtiden ligger åpen foran oss å venter på å bli skrevet.
Hmm morgenstund er enda tull i grunn, takk for selskapet så langt gutter, veien har vært lang og humpete. Nå er den rett og glatt. Ikke så mye å dele ang hifi??????, spiller mye musikk, men er kjedelig i smaken. Siden det er lite respons fra dere på mine tanker og skriverier, så velger jeg fra i dag og dele mine ting på et annet forum. Et med jenter hehe klemme på dere alle sammen ha en fin reise videre inn i fremtiden.Ttce-teams
Gjest
Du må ikke slutte og skrive her inne konemor , vi alle følger med innleggene dine. Synes det er koselig og lese hva du har på hjertet , er ikke altid jeg svarer da , men jeg følger med for di om. Og du er ikke kjedelig i musikk smaken er bare vi som er for guttete med andre ting
Takk for reisen konemor, jeg forstår deg veldig godt
Ønsker deg lykke til videre på din reise!
Pst: ta godt vare på deg selv og han "mannen på odden"
klemmer fra gismoTakk til dere som har skrevet noen ord til meg. Må gå et skritt videre nå, må prøve å finne ut i hvilken ende jeg skal gå, hvor jeg skal starte. Må fortsette å skrive på et sted som gir ris eller ros på den måten jeg trenger, kan jo hende jeg kommer innom å sjekker dere ut og skriver noen linjer innimellom.
Dere skal vite at livet er i ferd med å få en ny mening, dere som kjenner powerpoint forstår nok hva jeg mener. Jeg er i ferd med å bli hel igjen. Jeg elsket min Jan, ja det gjorde jeg virkelig, han var mitt alt i 17 år. Jeg ofret meg selv for han. Livet ser alikevel ut til å ta en annen vending. Jeg er elsket på nytt, og jeg elsker og gir alt jeg har å gi tilbake. Power er er menneske som har mye å gi, og jeg har like mye å ta imot ig gi tilbake. Jeg trodde ikke at dette skulle skje så tidlig etter at min Jan døde, men sånn ble det, etter mye hjelp gjennom de verste tidene har jeg gitt døden den aksepten som skulle til. Og selv om jeg og Jan elsket hverandre så var vi så totalt ulike at jeg nok forsaket mye av det jeg trengte for å få lov å være hans. Sikkert dumt vil noen si, men sånn måtte det bare være, og jeg tror det også var ment sånn. Men livet går videre, så jeg tar imot det som kommer, jeg både trenger og vil det.
Venner kommer og går inn og ut av livene våre, sånn ER livet. Noen viser seg å være verdt å ta vare på, mens andre bare bruker deg. Noen liker deg for den du er, andre prøver å forandre deg, noen støtter deg uansett hva, mens andre ikke gjøre det. Noen sårer deg, noen støtter deg, noen er der for deg, noen ødelegger for deg. En hemmelighet blir fortalt videre, problemer oppstår. Vennen din er ikke vennen din lenger, men en annen venn stiller opp.
Opp gjennom årene har jeg hatt en del forskjellige venner. Både gode venner, dårlige venner, noen bestevenner og noen overfladiske venner. Noen venner som viste seg å ikke være venner, og noen venner som var der for meg uansett hva det gjaldt. Noen mennesker var venner jeg savner nå i ettertid, og noen er kanskje venner jeg alltid vil savne. Venner som jeg vil tenke tilbake på og egentlig bare ønske meg tilbake til den gangen, ønske meg tilbake til minnene. Sånn vil det kanskje være resten av livet. Mens andre personer er jeg flau over at jeg i det hele tatt kalte for en venn. Noen skulle jeg ønske jeg fikk tilbake i livet mitt, andre skulle jeg ønske jeg aldri kjente, at jeg aldri var så dum at jeg gikk inn i andres feller.
Din aller beste venn kan bli din fiende. Vennskap kan viskes ut. Så føler du at del av livet ble borte, at en bit av deg forsvant. Du føler at det er et åpent sår inne i deg som trenger å gro, som trenger å bli erstattet med andre venner. Sånn er livet, enten om man vil eller ei. Livet går opp og ned og det samme gjør vennskap. Noen holder livet ut, mens andre avslutter et vennskap etter lang stund. Trist, men sånn er verden og livet i dag, ikke noe å få gjort noe med, selv om vi kanskje skulle ønske det. Det eneste vi kan gjøre er å nyte de vennene vi har; som om det skulle vært over i morgen, ta vare på hverandre som om det ikke gikk an å gjøre noe annet. Bruk de mens de er der, støtt de mens de trenger støtte, og len deg på de når du trenger en skulder å gråte på eller støtte deg til.
Nye mennesker kommer inn i livet ditt. Du knytter nye bånd, sånn er det og vil allitd være. Så vær glad i dem mens du har de, en dag kan de være borte...
Slik er det også med HFS og deg Gitte, vi har hatt vår tid sammen, og det er på tide for deg å gå videre, lykke til på reisen! Vi er her om du trenger oss...
Klem fra Morten
Igjen hyggelig å lese at veien har flatet ut og du atter trives, vi stumme har dog fulgt med deg.
Jeff Healey - Angel Eyes Dedikerer den til deg og Powerpoint.
- Ble medlem
- 14.05.2007
- Innlegg
- 2.436
- Antall liker
- 1.600
Heisan Konemor
Jeg har som så mange andre sittet på sidelinjen og fulgt med på din reise etter at Jan ble borte, en mann jeg dessverre aldri rakk å treffe.
Det er med stor glede jeg leste innlegget ditt over. Positivt og endelig ute av hengemyra.
Jeg kjenner ikke deg, men har hatt gleden av å stifte bekjentskap med en likanes kar som kaller seg Power'n. Det er en snill, omtenksom og stor mann med like stort hjerte. Han er litt som en kake. Han er i bunnen en seriøs herremann med stor rettferdighetssans, fyllet over er fullt av humor, lekenhet og artige påfunn. Du har tydeligvis tatt en bit og likte smaken.
Jeg ønsker dere det beste i fremtiden og håper dette er starten på en fantastisk reise for dere begge.
Lykke til videre og kanskje vi sees en gang i fremtiden.
Dette er ingen bildetråd, men sender med et bilde av din kjære slik han fremstod for en tid tilbake.
Powerskrulla:
Jeg får bare skrive for egen regning, men jeg tror nok det er nok sånn med gutter og menner at de er litt dårlige til å sette tanker på trykk. I hverfall de tankene som dreier seg om alvorlige følelser.Hmm morgenstund er enda tull i grunn, takk for selskapet så langt gutter, veien har vært lang og humpete. Nå er den rett og glatt. Ikke så mye å dele ang hifi��, spiller mye musikk, men er kjedelig i smaken. Siden det er lite respons fra dere på mine tanker og skriverier, så velger jeg fra i dag og dele mine ting på et annet forum. Et med jenter hehe klemme på dere alle sammen ha en fin reise videre inn i fremtiden.
Jeg er ihvertfall en av de.
Frykten for å drite seg litt ut, skrive noe som ikke passer i sammenhengen. Respekten for deg og det som har skjedd i livet ditt er nok altfor stor og hvert eneste ord veies mer eller mindre. Skjønner? Vi er litt dårlige på å dele følelser. og å sette ord på de.
Så blir det jo også enda litt vanskeligere å delta, når jeg ikke er en del av din "naturlige" omgangskrets, altså de som kjente Jan litt mer personlig.
Forstår godt at du trenger litt bedre tilbakemeldinger fra "likesinnede", selv om jeg er en av de anonyme som har lest igjennom her inne og faktisk vil savne skribleriene dine. Det er litt godt å få noen myke verdier her inne også inniblant all "hardware'n".
Ville synes det var hyggelig at du oppdaterte dine anonyme lesere litt fremover. Det er jo blitt slik at vi gjerne vil følge med på at alt er på stell fremover med deg og Powerpoint.
Uansett skal dere begge ha all mulig Lykke fremover.
/Per OlavPOB: jeg lover å gi en liten oppdatering innimellom, i morgen drar jeg og jentene på tur til Lillehammer og hytta, hjem man-tirs, så torsdag til uken er det Paris neste, jeg kommer til å vise dere litt bilder derfra og en oppdatering på hvordan vi har hatt det osv, kan jo være koselig for de som måtte ønske å se hvordan vi får det der Ellers kan jeg gjerne komme innom en gang i blandt å si hvordan ting er. Skal skrive videre, prøve å finne frem til den veien jeg må gå for å kanskje utvikle meg videre. Spennende å prøve i hvertfall. Takk igjen til de som følger med på denne tråden og som ønsker meg lykke til videre 
i morgen drar jeg og jentene på tur til Lillehammer og hytta, hjem man-tirs, så torsdag til uken er det Paris neste, jeg kommer til å vise dere litt bilder derfra og en oppdatering på hvordan vi har hatt det osv, kan jo være koselig for de som måtte ønske å se hvordan vi får det der
dere har noen herlige dager i vente, ser det ut som.
god tur, kos dere glugg i hjel!Ttce-teams
Gjest
Lykke til videre på ferden konemor , må du og pwerpoint kose dere kjempe masse. Stor bamse klem fra meg.
Mvh Thomas.
Uansett hvilke utfordringer som ligger på min vei videre i livet, så er jeg sterk nok til å takle det. Jeg vet at det vil gå bra, selv om jeg kanskje ikke kommer noen vei med skriving eller annet jeg ønsker, så er det sikkert ment slik, men siden jeg har fått beskjed om at dette må jeg utvikle videre, ja så må jeg gi det et forsøk i hvertfall. Jobb blir det antagelig ikke på meg i de neste årene, så jeg skal gå inn fullt og helt for å bli i bedre form, dette vil ta tid, så jeg kommer til å prøve å ta vare på meg selv så langt det går. I prosessen tenker jeg at jeg kommer til å vie den tiden jeg har innimellom her til å skrive litt, men vet enda ikke hvilken vei jeg skal gå. Skildringer- dikt-om livet- eller romaner av noe slag. Kanskje ta noen kurs i skriving og i uttale skriftlig osv, da det kan hjelpe meg til å bli sikrere på at det jeg skriver er riktig. Så jeg vil nok uansett greie meg Takk RolfI det yrende folkelivet i en stor by jeg faller litt gjennom, masse mennesker, mange lyder av undergrunnsbanen (metro) og av biler og motorsykkler.
Tankene vandrer mellom hustakene, hvor blomster og ranker henger nedover vinduene. I dette yrende livet du reflekterer over byen, du kjenner veldig at du er til stede, du lever og kjenner at du er til.
Varmen i luften forteller deg at her nede har enda ikke høsten gjort sitt inntog, selv om jeg ser gult vissent løv i veikanter og parker, så er det enda 20 grader i lufta. Du er litt nærmere deg selv her nede, og du blir faktisk litt handlingslammet av det hele, mange resturanter og spisesteder, masse butikker med alt hva et menneske måtte trenge og ikke trenge. Behov, ønsker og ikke minst behovet til hvert enkelt menneske. En kald pils, eller en varm kaffe på et koselig gatehjørne, eller en middag eller lunsj.
Tankene går løpsk, og du undrer deg stadig på hvorfor bilene står så nærme hverandre på alle veikantene, men byens språk er ikke så lett og forstå, så svaret ble litt rart. Biler som du stadig drømmer om raser hele tiden forbi, store dyre biler som koster en formue i Norge. Tankene går til de menneskene som bor her, lever de slik som dette hele året? Eller kryper de inn i de store høye ruvende byggene når det etter hvert blir kaldere i været? Hvem vet.
Masse energier, mange ulike mennesketyper, fra uteliggere til posedamer som stinker til dresskledde og opp stasede damer. Paris fikk meg i dag til å føle roen til tross for allt mas rundt. Følte også en tyngende atmosfære i Phanteon , hvor åndene svevde fritt og som sikkert tynget bygget.
Tankene går også i dag til de menneskene i denne byen som ikke har så mye, er det ikke noe som heter fattigvesen her?
Sett lite til matforettninger også, så de er nok i mindretall og må letes litt i bakgatene etter. I sammenligning med alle resturantene og cafeene som finnes på alle gatehjørner og over allt ellers i byen, så har de klart å gjemme de godt.
Alle bilene her nede minner om et klasseskille, og at en del mennesker her lever i overflod, mens andre ikke eier noe annet en et gatehjørne hvor de kryper sammen for natten.
Siesta undret jeg meg veldig over i denne byen, dette trodde jeg hørte til i syden, men innimellom alt her, så er kjøkkensjefen på en lang pause, som varer fra 1500-1900.
Mellom alle husene og bilene føler jeg en by i kok, mye hygge og masse mennesker som koser seg. Et folkeferd med manerer og som vil du skal ha det fint. Nytter for eks ikke og prøve å løfte kofferten inn på hotellet selv, da ser de stygt på deg.
Mye her som er anderledes enn i Norge, de har ikke isbiter i vannet som en selvfølge, og det eksisterer ikke kald melk om du ikke spørr. Vannet ellers går ikke og drikke, da det smaker klorin og lukter det samme, så et bad blir en klorin bombe kjennes ut som når man bader i et offentlig bade basseng hjemme i Norge og klorin lukten er som en eim rundt deg.
Tankene denne dagen er også mange, tanker jeg gjør meg av byen og menneskene som jo lever her i dette kaoset, men alikevel ser det ut til at de har en merkelig ro over seg, tror ikke de stresser like mye her nede som hjemme. En romantikkens by, med mye rundt deg som oser av alt som har med historie og gammel historikk å gjøre.
Hele byen har en helt magisk energi. Byen har for øvrig også en liten følelse av syden, og av at du er i en annen verdensdel enn det du egentlig er.
Romerne og Gallerne og barokkens historie har satt et stort preg på den store byen, hvor det ene overdådige bygget overkommer det neste. Spir og statuer og utsmykninger til å bli helt fasinert av
Overdådige kaker og makroner finnes også i byens mange bakerier, samt hjemmelaget skjokolade i dyre spesial butikker. Det er for øvrig lite som minner om at det finnes noe annet enn hvitt brød og parisienner.
Tankene går også denne siste dagen, tanker om mystikk og et helt spesiellt folkeferd. Et folk som nyter men som jo også har en mørk bakside. Tiggere som er så tykke at du undrer deg på hvor fattig dommen ligger hos netopp de, hvem er fattige? Og hvem er det ikke? Bevæpnede politibetjenter som tar jobben alvorlig, med så mye mennesker på et sted, så hører man at de har nok å gjøre på all ulingen av politibilene deres.
Alt i allt er Paris en by å anbefale å besøke, som jeg har sagt er det et helt spesiellt mystisk og fantastisk historisk preg over det hele. Mye god mat, drikke og vin, alt fra flotte designer hoteller til barrokkstil som bugner av service og koselige mennesker. I dag er det bare en tur ut på frokost. Før den enorme flyplassen inntas, så flyr vi tilbake til et kaldt regnete Norge, til husvask og matlaging, vasking og plikter i en hverdag som er litt anderledes enn den jeg har levd de siste 5 dagene, og jeg forstår godt hvorfor denne byen heter kjærlighetens by. Kommer gjerne tilbake hit en annen gang. Dette var min reise skildring fra et varmt deilig Paris.
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.433
- Antall liker
- 13.037
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.433
- Antall liker
- 13.037
En meget fornøyd frøken på Cafè Point Neuf inntar varm sjokolade med krem og mandler.
Isteen står i beredskap.
Det ble faktisk ganske mye vandring på oss der nede, noe ingen av oss hadde vondt av (før etter på)
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.433
- Antall liker
- 13.037
Ved ankomst Paris gikk vi til innkjøp av egnet standsmessig kjøretøy, slik at Konemor kunne få plass til sine innkjøp.
Valget falt på en bil med Masse Rart I for anledningen parkert foran vårt hotell - Lutetia.
Konemor var meget fornøyd med valget, og kjørte som om hun skulle ha stjålet både bil og bensinSist redigert:
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.433
- Antall liker
- 13.037
I Latinerkvarteret inntok vi en bedre middag med dessert....
....eplekake til far.....
...og Cremè Bruille til mor, mens vi ventet på hva som skulle skje med....
....bryllupskaken nei, kaken var ikke vår.
Men hvem vet, en vakker dag!Sist redigert:
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.433
- Antall liker
- 13.037
Så var tiden kommet for å besiktige et kollosalt byggverk som det tok ca.200 år å bygge - Notre Dame.
Den ærverdige damen, og Quasimodos spøkelse holder til ved....
....Seinen. Meget stemningsfullt var det for oss turtelduene.
Artig Power.. Pøs på..
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.433
- Antall liker
- 13.037
Takk for det HCS, må straks løpe etter toget så jeg kommer hjem til min kjære Konemor
fint at det ble god mat på dere ...namm n amm namm!!
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.433
- Antall liker
- 13.037
Vi konsentrerte oss aller mest om god mat og drikkefint at det ble god mat på dere ...namm n amm namm!!
Jeg toppet den første aftenen på La Rosseau, vår lille "stamrestaurant", den første aftenen med en 40 år gammel armagnac til kaffen.
Konemor lurte et øyeblikk på om jeg tuklet med meg selv på et unevnelig sted hehehe....
Så fullt av nytelse var jeg vist i ansiktet.
Andre kvelden fikk jeg "lurt" i frøkna en halv flaske Sanscerre.
Av det ble hun så lattermild og fnisete at det var langt på natt før vi sovnet.
Men det var hærlig å se og føle humøret hennes.
Det er vist lenge siden hun har ledd så godt, og smilt så mye.
Se der ja, dætta ser jo gær trivelig ut, koste dere skjønner je
God mat, flotte byggverk og trivelig selskap....hva mer krever man da Power`n
Bare tøm minnebrikken du....
gismo
Ps: regner med at dere kjørte hjem til Norje i caben.....
- Ble medlem
- 08.03.2002
- Innlegg
- 2.428
- Antall liker
- 1.377
Herlige bilder, herlig stemning - og Paris er jo en by for de(t) romantiske!
ps Bilen var grei, forstår jeg ... vennligst legg nøklene på v.bakhjul, som vanlig
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.433
- Antall liker
- 13.037
Selvfølgelig kjørte vi hjem til Gnore, men ikke med cabben. Den står igjen i hotellets garasjeSe der ja, dætta ser jo gær trivelig ut, koste dere skjønner je
God mat, flotte byggverk og trivelig selskap....hva mer krever man da Power`n
Bare tøm minnebrikken du....
gismo
Ps: regner med at dere kjørte hjem til Norje i caben.....
HJem kjørte vi med denne......
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.433
- Antall liker
- 13.037
Så sant, så sant JackXHerlige bilder, herlig stemning - og Paris er jo en by for de(t) romantiske!
ps Bilen var grei, forstår jeg ... vennligst legg nøklene på v.bakhjul, som vanlig
Siden Masserati cabben nå er parkert, kan du få låne Jaguar XK P-5`en i steden.
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.433
- Antall liker
- 13.037
Nå får det være nok biler. Det vi trengte til våre mange innkjøp var jo en varebil.
Konemor skulle ha mer stein, og jeg skulle ha en pall med armagnac fra 1973......
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.433
- Antall liker
- 13.037
Så var det brønsj på des Amis. Man blir jo sliten av å bære stein og kasser med armagnac.
Uten mat og drikke, duger vi ikke.
Bakgata hvor des Amis ligger var meget hyggelig.
Det var jo heller ingen ulempe at Le Rossau, vår favoritt restaurant lå her, 5 minutter fra hotellet.
Så ut som Paris turen ble flott.
Får assosiasjoner til Chanson D' amoure med Edith Piaf når et par er på tur til Paris.
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…