Joseph L. Mankiewicz - All about Eve. USA, 1950. 138 minutter.
En film i og om skuespillermiljø.
Bette Davis er skuespillerinnen som kjenner ungdommen puste henne i nakken. En film om misunnelse, sjalusi og menneskelig smålighetig, men også vennskap, varme og omsorg et kvinnelig trekantdrama.
Dette er først og fremst skuespillernes film, de viser fantastiske prestasjoner, spesielt Bette Davis som får vist hele registeret sitt. Jeg er ikke sikker på hvor mye som er spill og hvor mye som er at hun kun er seg selv. Jeg har egentlig aldri likt Davis noe særlig, men etter denne legger jeg meg flat. Hun er veldig dyktig. Anne Baxter som den intelligente klatremusa Eve, gir også et solid inntrykk. Celeste Holm som den siste i triaden, gjr også en hederlig innsats, men kommer ikke opp mot Davis og Baxter. Marilyn Monroe dukker også opp i en av sine første, små roller.
Grunnen til at kvinnene gjør en så dyktig innsats er ikke bare deres talent, men også det uvanlig gode mansuset, ironisk og replikkkjapt tar det personer og situasjoner på kornet. Regien er stødig, og litt påfallende; ofte er to skuespillere i dialog med hverandre filmet i halvtotal med ansiktene mot oss, den ene står altså med ryggen mot den andre. Noe som understreker en distanse og manglende kontakt karakterene i mellom. Denne mise en scene var foretrukket av Rainer Werner Fassbinder, en stor beundrer av amerikansk film.
Selv om filmen også har tre, fire mannlige skuespillere, er disse kun redusert til staffasje for kvinnene, noe som må sies å være uvanlig for tiden. Uvanlig er også den lesbiske tematikken som ligger under, og som aldri helt bryter gjennom. Og det røykes i ett sett i filmen, kvinner som menn, men det var vel ikke så uvanlig.
Filmen tar også opp konflikten mellom teater og film, Broadway og Hollywood, men ikke minst den almenmenneskelige utfordringen i å eldes og måtte gi fra seg stafettpinnen til de som er yngre og sprekere.
Filmen har en kavalkade av vakre kjoler og antrekk - i kjent stil fra amerikansk film fra 50-tallet. De er designet av Edith Head som sto bak svært mange av antrekkene i Hollywood-filmer.
Filmen kleppet om bord seks Oscars, blant annet for beste birolle (Anne Baxter), beste film og beste regi. En veldig kjekk film å se, som har holdt mye på sin friskhet selv om den har dratt på årene. Sånn sett svarer den på et av filmens tema; man kan være godt brukanes selv om man er gammel.
