I dag spontansolgte jeg min gamle Nikon 18-70mm til en verdig trengende begynnerske, og selv om det etterhvert har blitt det objektivet jeg bruker minst, må jeg nok finne meg en erstatning.
Kandidatene er først og fremst:
Nikon 16-85mm f/3.5-5.6 VR
Tokina 17-50mm f/2.8 (evt. VC)
Sigma 17-50mm f/2.8 OS HSM
muligens også Nikon 17-55mm f/2.8, som en kollega vurderer å selge brukt, men det er i overkant tungt og digert, og det er dessuten ikke utstyrt med bildestabilisering.
Jeg ser at Sigma-objektivet har blitt
Thom Hogans foretrukne mid-range DX-zoom. Skal vi stole på
The Digital Picture sitt sammenligningsverktøy, så er spesielt hjørneskarpheten på ikke-VC varianten av Tamron gjennomgående bedre enn Sigma, men VC-varianten er generelt noe dårligere enn Sigma. Sigma har bedre autofokusmotor enn Tamron, og bildestabiliseringen skal også være bra. Og jeg har et objektiv med 77mm filterfatning fra før.
I tillegg til vurderinger om optisk kvalitet, teller jeg litt på knappene om hvorvidt jeg skal prioritere lysstyrke eller brennviddeområde. Mitt neste objektiv "oppover" starter på 70mm, så det taler littegrann for 16-85mm at jeg da har overlapp. Dessuten har jeg lyssterk fastbrennviddeoptikk fra før, så lysstyrken på zoomen er kanskje noe mindre viktig enn hva den ellers ville vært.
Et par spørsmål til dere med erfaring med Sigma- og Tamron-objektiver på Nikon hus:
- Er det ikke til tider forstyrrende at autofokusen på Tamron 17-50mm ikke kan overstyres ved simpelthen bare å vri på fokuseringsringen slik man kan med Sigmas HSM og Nikons AF-S?
- Er det ikke en konstant irritasjonsfaktor at Sigma har motsatt dreieretning på fokuserings- og zoom-ringene i forhold til Nikon-objektivene, eller blir man vant til det?
- Hvor god er støvtettingen på Sigma og Tamron? Mitt Nikon kit-objektiv ble aldri helt seg selv igjen etter at jeg drasset det med på fottur gjennom en afrikansk ørken en ukes tid, så jeg ønsker meg et steg eller to opp i konstruksjonskvalitet.