Har tenkt å ta det opp med Jan Omdahl som er ihuga vinylfan, og en høyst oppegående medie og teknologikommentator. Slettes ikke utenkelig.Gjestemedlem skrev:
Diverse The Loudness war
- Trådstarter TommyL
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
En god start vile være automatisk terningkast 1 til alle CDer med ødelagt lyd. Akkurat slik som VG gir biler uten ESP automatisk terningkast 3.ErosLoveking skrev:GGjestemedlem
Gjest
Det henger jo sammen. Det er utgivelsen man omtaler og gir karakter. Dette som gjøres på musikk nå er like ille som om bra produsert og mastert musikk hadde blitt lagret på MP3 med 64kbps og deretter konvertert trykket som en CD.Dazed skrev:
Hvis noen fra Fidelity-redaksjonen følger denne tråden, ville det vært interessant å høre hva de mener om å trykke en én-linjer av typen "Crest factor 16.8 - 19.5 dB" nederst i hver plateanmeldelse. Eller "Toppfaktor" hvis man vil ha et norsk ord. Det tar jo ikke lange tiden å mate en CD gjennom MasVis for å få frem disse tallene.
- Ble medlem
- 05.07.2003
- Innlegg
- 916
- Antall liker
- 29
Synes fortsatt det blir unaturlig å skulle forholde seg til en graf og noen måletall for å avfeie musikk før man har hørt den.
"Nei, dette må være dårlig siden det er så komprimert", synes jeg er feil utgangspunkt.
Ting henger til dels sammen, og det er ikke tvil om at enkelte skiver har høyere underholdningsverdi pga god lyd, men det er da gamle opptak som inneholder god musikk og som er elendig innspilt. Det er bare å rote litt i Dylan eller Stones-bunken så dukker de fort opp.
Det må ikke bli slik at "alt var mye bedre under krigen" uansett.
- Ble medlem
- 06.02.2005
- Innlegg
- 1.114
- Antall liker
- 1.366
Hei
Nyeste Stereophile har en (som vanlig) god artikel om "the loudness war". I tillegg til bakgrundsstoff om årsaken til krigen, er det også en del bransjeforslag til hvordan problemet kan løses. HAr ikke vært på nettsiden til bladet, men normalt vil den kunne leses online etterhvert.
Steen
Denne synes jeg er litt skremmende. Det er Barb Jungr "Walking in the Sun" fra 2006, nedlastet fra Linn Records i 24 bits Studio Master format, her konvertert til 16 bits med dBpoweramp før analyse. Den låter nøyaktig så ille som den ser ut:
Den neste platen hennes, "Just Like a Woman - Hymn to Nina" fra 2008 låter subjektivt litt bedre, men man blir likevel ikke veldig imponert etter å ha sett på den i MasVis. Husk, dette er nedlastet 24 bits/88.2 kHz med kapasitet for 140 dB dynamikk. Da er det litt stusslig å få noe sånt som dette:Vedlegg
Jo, jeg forstår det, og det er ikke slik at teknikerne i hvite frakker hos EMI på 1960-tallet er mine store forbilder heller, men nå har dette gått så langt at jeg veldig gjerne vil ha en advarsel før jeg kaster bort mer penger på å kjøpe kritikerrost musikk som viser seg å være uspillelig og bare blir stående på hylla etter første forsøk på gjennomspilling. Det har vært så altfor mange slike bomkjøp de siste årene.trex skrev:
Litt enig, men det er et problem når man blir så svett i ørene at man mest av alt ønsker seg stillhet etter en time og to med musikk. Husker jeg ble forferdelig skuffet over denne:trex skrev:
Rart med det, men det finnes plater som man rett og slett har lyst til å spille fordi man underbevisst husker at de låter bra/har bra dynamisk spenn. Et slags underbevisst behov for å gi ørene en velfortjent pause.
Selv har jeg et slikt forhold til de orginale utgavene av Totos tidlige album. Nå liker jeg musikken også, så de er gjengangere i spilleren.for min del så går musikk lyttingen i stor grad på om jeg liker bandet eller ikke, ikke nødvendigvis kvaliteten på skiva, men å få begge deler i boks er ett pluss, f.eks the clash london calling 180 g vinyl, denne innehar den beste lyden jeg har hørt av denne skiva, har hatt den på alle mulige formater da den er ett must i samlingen min, gleden var stor når jeg opplevde å høre den bedre than ever nå , 32 år etter den kom
synes er kjempebra at noen tar opp problematikken med dette da alle sikkert ønsker det samme som meg å nyte musikken i best mulig kvalitet
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.406
- Antall liker
- 3.197
Så i dag lastet jeg ned masvis og rippet
en plate jeg liker godt:
Lee Ritenour's 6 String Theory.
En plate som lyder helt greit,
jeg blir i hvert fall ikke sliten av å høre på den.
I følge masvis er den skikkelig komprimert:
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.406
- Antall liker
- 3.197
hvordan får jeg limt inn bildet av masvis?
Slik:
Velg "Plasser opplastet bilde her" for å sette inn koden "attach" i innlegget. Bruk deretter knappen "Velg fil" under redigeringsruten for å sette inn bildet. Det forutsetter at du først har fanget bildet fra MasVis og lagret det som en billedfil. Jeg bruker "Alt-Print Screen" for å kopiere innholdet av et vindu til clipboard, limer det inn i Paint.net og lagrer som .png-fil før jeg laster det opp.Vedlegg
Omtrent som forventet. Roger Waters' "Amused to Death" fra 1992, her i forgylt Sony Mastersound remaster fra 1995. Doug Sax ved spakene på mastringspulten. Eksplosjonen på slutten av "Late Home Tonight, Part I" klipper ganske ettertrykkelig, så her kunne man lagt gjennomsnittsnivået enda litt lavere for å sprenge noen høyttalere når smellen kommer...Vedlegg
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.406
- Antall liker
- 3.197
ok, da prøver vi:
Dette skal forstille første spor på Lee Ritenour's 6 String Theory:Vedlegg
Hmmm. Kommer i tanker om Kim Larsen og hans "papirsilhuetter av det fiineste slag", for det der var litt av en klippevise.
Denne, da. Narum, "Samma hen du fær", 2009. Ett av sporene har såpass mye digital klipping at jeg synes det er ubehagelig å høre på, resten er sådär. Sånn ser det ut:
Dette er virkelig ikke bra. En annen aktuell tråd på sentralen nå diskuterer "Hobbyødeleggere". For meg er det sånt som dette som ødelegger hobbyen. Fin musikk, dyktige artister, ødelagt innspilling. F...n også.Vedlegg
Trenger ikke målinger for å finne innspillinger som er mastret i stykker. Tar det rett på volumetsettingen på preampen LS25. Volum på 25 ved normalt lyttenivå, helt uspillelig! Fra 30-35 er det OK. Her finnes mye "audiofile" innspillinger som ikke er så bra som en skulle tro......
Fra 40-50 er dei virkelige godbitene, men dessverre er dette stort sett gamle innspillinger. Er mange nye innspillinger som matcher dette........Vvredensgnag
Gjest
Kikk på første utgivelse av Return of the Space Cowboy, om du har den. Innbiller meg at den ikke ser slik ut.GGjestemedlem
Gjest
Her er i allefall Jamiroquai - Synkronized fra 1999vredensgnag skrev:
Regner med at dette er en remastret utgave til glede for nye lyttere. :-\
Vedlegg
GGjestemedlem
Gjest
Jamiroquai - The Return of the Space Cowboy fra 1994
Ser litt bedre ut dette i alle fall.
Vedlegg
Dette var en interessant tråd.
Noen som har målt Level 42s første plate (den med Turn It On).
Har alltid syntes den låter bra (først og fremst musikken men også lyden), spiller den stadig vekk og har hatt platen i 25 år!!
Husker også for 6 år siden da jeg hadde Proac 2.5. Coldplay X&Y skreik i ørene og jeg reiste til Lyric for å sjekke om det var noe galt med utstyret mitt. Coldplay skreik der og.
Er det slik at remasteringer alltid ødelegger musikken, eller varierer det fra tittel til tittel? Har f ex merket at XRCD varianten av Brothers in arms lyder vesentlig bedre enn originalen og trolig SACD varianten. Tenker spesielt på de gode gamle modaljazz platene som jeg har kjøpt siste partre årene, her er vel alt av det man får tak i remastret?
Er det også slik at et harmonisk (balansert), oppløst og støyfritt oppsett gjengir komprimerte plater bedre?
Hans ErikVvredensgnag
Gjest
Jamiroquay - Space Cowboys.
Ser litt bedre ut, men ute med tåspissen og kjenner på dødlinjen, ser jeg. Likevel mer dynamisk spenn enn i den første som ble lagt ut, og forskjellen merker man virkelig, for den første som ble analysert har jeg nesten aldri giddet lytte til.
Jeg har en CD som jeg har hørt på én gang - Californication av Red Hot Chili Peppers. Gru og forrykte beslutninger for et rælmøl. Hvordan kunne gruppen som lagde denne prestere å skite til musikken slik de har gjort på Californication?
Det som er interessant her er at jeg ser de platene jeg stadig kommer tilbake til og som jeg setter på for å slappe av omtrent uten unntak er svært dynamiske og måler svært bra på disse kriteriene. Mens de som bare blir spilt en sjelden gang og oftest bare et halv spor er de som er komprimert ihjel. Uten at jeg har tenkt over hvorfor det er slik at noen plater bare lar seg spille gang etter gang mens andre bare spilles innimellom. Har også en del plater der jeg elsker det musikalske innholdet, men der jeg regelrett ikke orker lyden.Vvredensgnag
Gjest
Brothers in Arms - audiofil versjon.
Joda, hører jo straks at det er bedre når det blir presset, og så tweaker man litt i toppen slik at det virker mer bright og detaljert, og dermed banker det originalutgivelsen ned i støvlene ...
Rart at vi manipuleres så lett, og merkelig at man tar så banale beslutninger på utgivelser som skal til audiofile.
Jeg står ved at dette er HFS viktigste tråd for tiden, den vil gjøre mye godt.Vvredensgnag
Gjest
Og om musikkbransjen lurer på hvorfor folk ikke lenger gidder bruke penger på musikk, så har du levert forklaringen der.atledreier skrev:
- Ble medlem
- 07.11.2005
- Innlegg
- 1.690
- Antall liker
- 7
JVC Victor sine XRCDer holder jevnt over veldig høy kvalitet og jeg regner med at remasteringen har en god del med dette å gjøre. Største problemet er vel musikkutvalget. De fleste utgivelsene er gjerne eldre jazzinnspillinger som i utgangspunktet var bra, men du får feks tak i "Hell Freezes Over" (Eagles) som er langt å foretrekke fremfor andre versjoner.hel skrev:
Andre labler som holder meget høy kvalitet er feks WaterLily, Mapleshade, FIM (First Impression). De to første har vel egentlig ikke noen remasterer.
Det er fullt mulig å tune anlegget slik at "dårlige" innspilinger faktisk er hørbare. Det er mer et spørsmål om det er ønskelig.
- Ble medlem
- 05.07.2003
- Innlegg
- 916
- Antall liker
- 29
Ørliten kommentar til Jamiroquai-skivene litt lenger opp.
Vel er de komprimerte, men dere må ikke glemme at et fullt lydbilde, særlig med mye bassinformasjon, også fyller opp waveformen opp mot odbfs.
Og akkurat på Jamiroquai's skiver er vel bassisten(ene) rimelig triggerhappy stort sett hele veien.
Er slett ikke rart at Melhua får litt annen visning, med soft sang, ditto piano og litt halvjazz i bakgrunnen.
Likevel, slett ingen unnskyldning for tung limiting, men man må være litt edruelig og viktigst av alt, HØRE på musikken før man ser på den.
Enig og "hva lytter du til nå" - tråden framstår mer og mer som en skrytetråd om hvor god musikksmak man har gjennom dialoger mellom folk som ønsker mest mulig innlegg.vredensgnag skrev:
PS: Om det er andre låter en ønsker analysert kan man sikkert bare spørre her.Vvredensgnag
Gjest
@trex
Enig med du, MEN - den første her har jeg nesten ikke hørt på, og det er vel over ti år siden den kom ut:
Men den andre går på heavy rotation hos meg. Og den siste utgivelsen trodde jeg det var noe galt med da jeg hørte den (hvilket det i og for seg er). Men gutten var på nobelkonserten i Spektrum og leverte med energi der, så han er ikke blitt døv.
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…