Et godt eksempel er The Incredibles, den første. Samuel Jacksons karakter er helt uvesentlig for historien og bare et forstyrrende element. Han er med bare for å klemme inn en sort karakter. Men som sagt, det er overhodet ikke noe problem at vi har skuespillere i aller farger og fasonger, jeg mener bare at det ikke burde legges inn tvang og sterke føringer. Et annet eksempel er Rogue One, hvor hele galleriet er enten andre etnisiteter eller en kvinne. Ikke en eneste hvit mann, og det er selvsagt et slags "unnskyld for at det nesten bare var hvite menn før i tida". Det er påtatt og kunstig.Det er altså ein bransjestandard, om lag som at Hollywood har hatt reglar for nakenheit og sex? Du har sikkert rett i det, iallfall verkar det som ein god ide. Hollywood har historisk sett opp det kvite, nordeuropeiske som ein slags normalitet, der alt anna er markert.
Men enig i at det kan verka rart i framstillingar av historisk verkelegheit: på hi sida, når vi ser ein film som skal framstilla noko historisk, godtek vi alltid at ein type representasjon. Vi krev ikkje at karakteren skal vera identisk med ein historisk person, men at karakteren på ein eller annan måte skal framstilla noko viktig ved det historiske førebiletet.
Men, av interesse: I kva filmar har dette slått ut på underlege måtar? (sjå bort frå serien Bridgerton, som leikar med tematikken)
Et godt eksempel på absolutt alt i dette spørsmålet er nyinnspillingen av Beauty and the Beast. Forklaring unødvendig.
Sist redigert:

