- Ble medlem
- 11.05.2004
- Innlegg
- 2.486
- Antall liker
- 1.163
Hifi har alltid vært synonymt med ytelse som gjengir musikksignalet med høy troverdighet. Forbedringer av ytelsen gir høyere grad av troverdighet som igjen gir en bedre hifi-opplevelse for lytteren.
Forbedringer kan komme i form av lavere forvrengning, høyere tilgjengelig effekt, større membranareal. Å jakte forbedringer gir seg ofte utslag i symptomer som ender opp i en oppgraderingsyke. Å bli smittet av denne kan ofte bli en dyr affære.
Det første symptomet på oppgraderingssyken manifesterer seg ofte som nitidige studier av et fristende hifi-objekt. Det følges gjerne av en indre sjelekval der man vurderer om bankkontoen egentlig har godt av å bli slanket til fordel for det utvalgte objekt. Denne fasen innebærer ofte nærkontakt med det utvalgte objekt, både visuelt og auditivt. Hvis man er for sterkt angrepet vil man ofte se at pasienten i siste fase ikke greier å motstå fristelsen, noe som medfører innkjøp. Deretter kan det følge en ventefase hvor både opprømthet og anger er en del av bildet. Når objektet er vel på plass kan syken slå ut i eufori som kan vare en stund. Denne euforien vil gradvis avta, og kan i mange tilfeller følges av en ny fase med oppgraderingssyke. I så fall kan man i mange tilfeller snakke om en uhelbredelig form for oppgraderingssyke.
Etterhvert som man har sett at oppgraderingssyken har rammet mange, også uskyldige, har man prøvd å utvikle en medisin mot syken. Medisinen kan sammenfattes ved at man undersøker målbar ytelse versus det som er antatt hørbart. Ved å matche nivået hvor målbar ytelse og hørbarhet treffer hverandre, kan kan man betrakte alle oppgraderinger over dette nivået som keiserens nye klær.
Så istedenfor å jakte oppgradering etter oppgradering, kan man isteden jakte nivået for hørbar teknisk ytelse. Men hva er egentlig dette nivået? Bananer som kabel?
Betyr det at lowfi er den nye hifi?
Forbedringer kan komme i form av lavere forvrengning, høyere tilgjengelig effekt, større membranareal. Å jakte forbedringer gir seg ofte utslag i symptomer som ender opp i en oppgraderingsyke. Å bli smittet av denne kan ofte bli en dyr affære.
Det første symptomet på oppgraderingssyken manifesterer seg ofte som nitidige studier av et fristende hifi-objekt. Det følges gjerne av en indre sjelekval der man vurderer om bankkontoen egentlig har godt av å bli slanket til fordel for det utvalgte objekt. Denne fasen innebærer ofte nærkontakt med det utvalgte objekt, både visuelt og auditivt. Hvis man er for sterkt angrepet vil man ofte se at pasienten i siste fase ikke greier å motstå fristelsen, noe som medfører innkjøp. Deretter kan det følge en ventefase hvor både opprømthet og anger er en del av bildet. Når objektet er vel på plass kan syken slå ut i eufori som kan vare en stund. Denne euforien vil gradvis avta, og kan i mange tilfeller følges av en ny fase med oppgraderingssyke. I så fall kan man i mange tilfeller snakke om en uhelbredelig form for oppgraderingssyke.
Etterhvert som man har sett at oppgraderingssyken har rammet mange, også uskyldige, har man prøvd å utvikle en medisin mot syken. Medisinen kan sammenfattes ved at man undersøker målbar ytelse versus det som er antatt hørbart. Ved å matche nivået hvor målbar ytelse og hørbarhet treffer hverandre, kan kan man betrakte alle oppgraderinger over dette nivået som keiserens nye klær.
Så istedenfor å jakte oppgradering etter oppgradering, kan man isteden jakte nivået for hørbar teknisk ytelse. Men hva er egentlig dette nivået? Bananer som kabel?
Betyr det at lowfi er den nye hifi?


