Kanskje, men bare kanskje kan det ha en sammenheng med at de andre nordiske landene er mye flinkere til å ha nok grunnbemanning innen helse og omsorg, bl.a. ved å benytte helsefagarbeidere og ufaglærte til å ta unna rutinearbeid som f.eks. re opp senger, smøre brødskiver, skifte bleier osv.
Når det er dagligdags situasjon på mottaket på et sykehus at sykepleierne
- Ikke har tid til matpause
- Ikke har tid til å gå på toalettet
- En sykepleier jonglerer med tre telefoner.
og dette er ikke unntakssituasjonen. Det er normalen.
For å få turnusen til å gå opp, opererer de med %-stillinger, slik at for å få full lønn, må sykepleierne ta ekstavakter. Da trenger en plutselig ikke forholde seg til kravene for døgnhvile og ukehvile.
Johan-Kr
Min mor har vært på 3 forskjellige, kommunale, institusjoner det siste året. Virkeligheten der er totalt annerledes enn den du beskriver. Jeg, kona og faren min var der i dag. Det ble tid til en lang prat om fisking med en pleier, en annen pleier satt under hele besøket og strikket, det var total ro på hele hjemmet, vi ble servert kaffe og kaker. Omtrent slik har det vært ved de to andre stedene hun har vært på også. I forbindelse med jobben har jeg også besøkt et helt nytt og stort sykehjem i Oslo. Jeg synes heller ikke det besøket harmonerer med svartmalingen som brukes til å forklare f.eks. kvinners skyhøye sykefravær.
Nå beskriver jeg selvsagt kun min egen opplevelse over halvannet år totalt, ved 3 forskjellige institusjoner. Om det har verdi? Tja, litt? Etter 20 år i et yrke hvor beskrivelsen i media ikke stemmer, så tenker jeg mitt.
Nå ser jeg at du antagelig tenkte mest på sykehus, så dette ble litt på sida. Men den samme visa gjentas gjerne om andre institusjoner.
En tidligere leder jeg hadde, spurte meg en gang om hvem jeg hadde skrevet kontrakt med, som garanterte et liv uten stress og hard jobbing til tider. Jeg hadde ikke noe godt svar på det. Kom bare på det nå. Enkelte må rett og slett ta seg litt sammen.