|
du er inne på noe, jeg vet ikke svaret selv.
Penger i en moderne økonomi lages i all hovedsak av private banker som gir kreditt. Når det gis lån øker pengemengden, når de betales ned minker den.
borsen.dagbladet.no
Om du har lån på 3mill så betyr dette 500 i måneden eller 17 kroner dagen.Det er flere som er misfornøyd med den siste renteøkningen nå. Ikke bare jeg. Men alle sier det. Verste avgjørelsen noensinne, sier de.
- Ei kule rett inn i ferien
Forbrukerdronning Silje Sandmæl (47) fikk 7000 meldinger fra folk i økonomisk desperasjon i helga. I dag ble renta hevet.
Det er ikke lenge siden det var snakk om å sette rentene ytterligere ned, men nå ser vi i steden kanskje på to rentehopp til i løpet av året. Det er klart det vil være merkbart for ganske mange.
e24.no
Tar du den, så tar du den med, deretter den, så den og den, deretter resten.
Mekanismane er kanskje litt trege? Den reelle effekten (altså, at utgifter < inntekt) kan ha slått inn for lenge sidan, men folk kan ha utsett å gjera dramatiske endringar i von om at det kjem til å verta betre tider.
www.nrk.no
I motsetning til hva man til tider kan få inntrykk av at samfunnsøkonomer prøver å få folk til å tro så er slikt svært langt fra en eksakt vitenskap. Det er ikke noe galt i å ha en diskusjon om styringsrenten bør settes opp eller ned, pengepolitikk, sentralbankens mandat og dets like.
Men altså... Hvor vanskelig kan det være, liksom? Det er tross alt flere her i tråden som har krystallklare svar på absolutt alt fra søppelsortering via medisinske problemstillinger i alle former, helt over til samfunnsøkonomi.
Nei, det er vel akkurat det som er litt av poenget her. Renteverktøyet til Sentralbanken virker i beste fall sløvt og upresist, og det er som i det gamle uttrykket om at når alt man har er en hammer, ser man bare spiker. Flere påpeker at effekten av rentehevinger allerede er tatt ut for de som er påvirkelige for sånt, og at ytterligere hevinger for det meste vil skade mer enn det gjør nytte.
Då eg las notatet eg lenkja over (Stiansen 2022), slo det meg kor indirekte denne styringsrenta fungerer i rentemarknaden; det er renta på dei innskota bankane har i NB, opp til eit visst punkt (jf. det @weld77 forklarte; punktet er sett for å ha den likviditeten NB meiner er naudsynt i marknaden), medan det over er sett lågt for å tvinga bankane til å heller låna pengar til einannan ("fordele reserven") framfor å la pengane stå uverksame i NB.
Klar over det.
Generelt styrer sentralbanken kun en ting, den helt korte pengemarkedsrenten, type fra 1 dag til 1 uke. Med nyvinninger fra de etter finanskrisen som kvantitative lettelser (massive kjøp av statsgjeld og andre rentepapirer fra sentralbaker for å presse ned lange renter) så har riktig nok dette blitt en del annerledes. Den renten som er mest relevant for alle i Norge, det som i praksis er utgangspunktet for prising av nesten alt er 3 måneders NIBOR, differansen på denne og styringsrenten, eller forventninger om hva styringsrenten skal være de neste tre månedene for å være presis, er temmelig stabil. Den kan endre seg en del når det brenner på dass (da blir differansen større), eller når det er veldig god tilgang på likviditet i det norske banksystemet (da blir den mindre). Akkurat nå er den ca 0,20 prosentpoeng som er temmelig normalt, si 0.10-0.30 er det normale utfallsrommet.
En ting er at veldig mange, også politikere, mener at renta burde vært satt etter synsemetoden, altså der vi vil den skal være, så har også veldig mange plutselig fått en stor forståelse av svensk økonomi, man bakker opp synsingen sin med "hva med sverige da". Det var noen som prøvde å forklare forskjellene på norsk og svensk økonomi i går med teskjemetoden men jeg tror det gikk rett forbi.
Var litt pussig å høre Sylvi på Debatten her om dagen gjentatte ganger ønske seg mer "svenske tilstander".
Ja det hun ønsker seg er vel høy arbeidsledighet og lave lønninger slik som i Sverige.
Ja vi kan jo gå inn i lønnsforhandlingene uten krav om reallønnsvekst, det hadde vært gunstig for renta.
Det er heller omvendt.
Jeg ønsker ingenting jeg, annet enn å påpeke at Norge ikke nødvendigvis er "best" i kraft av å være "Norge".
Siden når ble det å ha lavest mulig rente et mål for en nasjon, eller en økonomi for den saks skyld? Eller lav rente som en indikator på at man gjør noe riktig? Norges Bank, til liks med de aller fleste sentralbanker i vesten har et mål om inflasjon på rundt 2% årlig. Hvor den nøytrale realrenten ligger vet jo ingen og antagelsene om hva den bør være endrer seg også, men Norges Bank har vel signalisert et sted mellom 0,4 og 1.65 prosentpoeng realrente, som tilsier en styringsrente i intervallet 2.2% til 3.65%
Tja, track recorden til verdens sentralbanker er ikke fryktelig imponerende sett i ettertid. Norges Bank har i et par tiår systematisk bommet grovt i prognosene for sin egen styringsrente, å kutte til null under pandemien var stupdumt. Dette er selvsagt betydelig enklere å se i ettertid, men det er, for denne rasen et ikke ubetydelig gap mellom troen på å kunne modellere fremtiden og hvor uforutsigbar den er.
Poenget er ikke å styre NB, derimot føre en politikk som holder renta lav. En del av fordelingspolitikken. Og der finnes det muligheter, dersom viljen hadde vært til stede. Det er bla ikke hverken naturgitt eller en "lov" som tilsier at Norge skal være verdensledende innen avgifter, som i sin tur presser renta opp pga høyere inflasjon.
www.nrk.no
Minnes vagt at Sverige hadde en langt bedre tilnærming til corona enn Norge, så "ekspertene" her hjemme var muligens ikke særlig til eksperter likevel. Og da snakker jeg ikke om mannen i gata, men de på toppen.
Det er jo ofte de samme som er ekspert på det meste. Og har fasiten , basta ! Det som er gjennomgående er at det er utdannelse fra LHS som er den faglige bakgrunn og ikke innen de respektive fagområder.
Du har Coronatråden der kan kjøre dine svært velkjente argumenter for nte gang på " rewind and replay ".
Er da ikke merkelig i det hele tatt. Hun talte konsensus midt i mot. Det gjør man som kjent ikke ustraffet i Norge. Skal ikke se bort i fra at hun har korpsbakgrunn på toppen av det hele...
Vi vil ha økt kjøpekraft uten at det blir konsekvenser for oss. Lavere avgifter, strømstøtte, halvering av matmoms, økt kjøpekraft gjennom lønnsoppgjøret, til sammen så skal dette gi oss lavere rente. Jeg er på ingen måte noen økonomi ekspert men likevel så er det noe som skurrer.
