Jeg har registrert at overraskende mange på dette forum har usedvanlig tungt for elementær prosentregning, selv etter å ha fått forklarklart og vist det gjentatte ganger. Her er regnskapet til Coop Norge for de siste fem årene (2025 ligger ikke tilgjengelig ennå)
Her kan man ta den nederste linjen markert i gult og dele på den øverste. Selv de aller mest tungnemne burde klare å gjennomføre operasjonen for 2021 siden man kan huske fra barneskolen at null delt på noe blir null. Husk å gange med 100 for å få tallet i prosent.
Dersom man gjør samme øvelsen for Rema eller Norgesgruppen så får man et tall som er høyre, type 3-4-5% alt etter hvilket år man ser på. Deretter kan man se hvor mange bransjer man klarer å finne som driver med like små marginer (da prosentuelt - ikke nominelt, jeg har registrert at den forskjellen er svært vanskelig å skjønne). Som også forklart ved gjentatte anledninger, og kanskje enda vanskeligere å skjønne dersom man ikke skjønner det overstående er at det er fullt mulig over tid å bygge opp en kosiderabel formue til tross for at driftsmarginene er lave, men det er litt mer komplisert.
Av de tre usual suspects er det Coop som går suverent dårligst og slik har det stort sett vært leeeenge. De selger langt på vei de samme varene som de andre til ca samme priser men til tross for å i følge folklore og en del på dette forum flå kundene så er de altså så spektakulært talentløse at de ikke klarer å tjene noe penger av betydning. De må være skikkelig ordentlig inkompetente der langt oppe i Groruddalen.
Takker for omtanken, men føler meg mer enn komfortabel med prosentregningens mysterier.
I januar -26 betalte COOP ut 1,6 milliarder i utbytte til medlemmene, så det blir nå litt penger ut av de omtalte små marginene.
Ikke så mye på hver riktignok siden det er mange av oss.
Budde på Veitvet då dei største ungane var små (barnehage i gamle Bredtvet vgs); eg jobba i sentrum (Grønland) og kona på Blindern. Opplevde det som uproblematisk, særleg sidan vi ikkje måtte byta t-bane. Reisetid er ikkje nødvendigvis problematisk, men det er lite stas når ein må byta linjer/transportmiddel og/eller gå langt til og frå.
Eg ser at Coop ligg 1,1 km frå Rommen T (næraste). Det er heller ikkje vilt, men det kjenst langt om ein først må gå eit stykke (eller, verre: ta buss eller trikk) til ein T-banestasjon, og venta på rett bane og så reisa «ut» -- og så gå. Det kjenst alltid lenger å reisa ut frå sentrum enn inn.
Alle aktørene har i praksis lignende ordninger om enn i litt forskjellig format og om man kan få det ut i cash eller ikke. Men siden alle uansett er innom disse butikkene flere ganger i året så er ikke forskjellen på cash eller ting man kan betale med i butikk allverdens i praksis så lenge man husker å bruke det / ta det ut innimellom. Norgesgruppen har totalt over 2 milliarder i Trumf-bonus årlig som et eksempel som også går på bunnlinjen på en eller annen måte.
I følge Rema-appen har jeg "spart" 675 kroner av handler på 22045 kroner (altså ca 3%) mens jeg hos Norgesgruppen har på et år(?) "tjent" 3200 kroner på en omsetning på 65900 kroner (nesten 5%), det skal sies at veldig mye av dette hos Norgesgruppen er ymse "3 for 2" der rabatten kommer i form av bonusopptjening.
Så eksakt hva man kaller dette eller hvordan man strukturerer det spiller nok ikke allverdens rolle for bunnlinjen.
Norge har flere dagligvarebutikker enn Sverige, selv om svenskene er dobbelt så mange som oss. Den høye butikktettheten koster, og må da påvirke driftsmarginen. Butikktettheten er vel også som den er primært for å unngå brysom konkurranse.
Driftsmarginer og lønnsomhet: Dagligvarekjedene har høy omsetning relativt til kapitalen som er
bundet i driften. Det gjør det mulig å oppnå høy lønnsomhet, til tross for lavere driftsmarginer enn
aktører på andre ledd i verdikjeden eller aktører i andre bransjer. Driftsmarginer kan med andre ord
ikke brukes direkte til å vurdere forskjeller i konkurranseintensitet eller forskjeller i lønnsomhet på
tvers av ledd i verdikjeden, eller på tvers av ulike bransjer.
Lønnsomhet og konkurranse: Oppsummert finner Konkurransetilsynet at lønnsomheten i driften for
flere av aktørene på leverandør- og detaljistleddet i verdikjeden for dagligvarer er betydelig høyere
enn det en skulle forvente å finne i et marked med hard konkurranse og få etableringshindringer. Med
andre ord er resultatene konsistente med svak konkurranse og betydelige etableringshindringer i
deler av det norske dagligvaremarkedet.
Tidligere har Konkurransetilsynet vurdert at konkurransen i det norske dagligvaremarkedet er svak,
blant annet på grunnlag av sterk konsentrasjon, høye etableringshindringer og høye priser.
Resultatene fra denne kartleggingen støtter opp om den vurderingen.
Er ikke et av argumentene til ulvemotstanderne at ulven kan utgjøre en fare for folks hunder?
Mens det faktisk, og innrømmet, er jegere som utgjør en fare for folks hunder.
Han sier jo nærmest;
Sorry, mente ikke å skyte en ulv, men syntes det var litt kult å skyte en schæfer som var ute på natta. Jeg så på den i flere minutter og var sikker på at det var en schæfer.
Er ikke et av argumentene til ulvemotstanderne at ulven kan utgjøre en fare for folks hunder?
Mens det faktisk, og innrømmet, er jegere som utgjør en fare for folks hunder.
Han sier jo nærmest;
Sorry, mente ikke å skyte en ulv, men syntes det var litt kult å skyte en schæfer som var ute på natta. Jeg så på den i flere minutter og var sikker på at det var en schæfer.
Å ta feil sv det du skyter er vel knappast en unnskyldning. Vil tro det er minstekravet til å løsne skudd at du har bombesikker Id?
Og er det en schæfer, så er det jo en viss mulighet for at det er folk i umiddelbar nærhet, noe som også burde legge bånd på skytteren?
Det er vel liten tvil om hva denne gjengen holdt på med, men i en rettssak skal det jo bevises utover rimelig tvil så da er det kanskje verdt å prøve seg med sånne røverhistorier.
Norge har flere dagligvarebutikker enn Sverige, selv om svenskene er dobbelt så mange som oss. Den høye butikktettheten koster, og må da påvirke driftsmarginen. Butikktettheten er vel også som den er primært for å unngå brysom konkurranse.
Vi antek at
- volumet av daglegvare-sektoren er temmeleg konstant
- færre butikkar vil gje dimed høgare driftsmarginar.
Dinest forventar vi at høgare driftsmarginar vil gje grunnlag for å skru ned prisane, fordi dei då kan konkurrera på pris, litt slik bortfallet av avgifter på drivstoff fekk prisane nedover ganske snøgt. I matvarebransjen vil nok effekten vera litt meir diffus (mildt sagt), men vi må anta at Den frie handa til ein viss grad kan verka.
Men bakgrunnen for denne forventninga er at då må kjedene konkurrera på pris for å få større del av volumet. Men når dei ikkje gjer det, er det sannsynlegvis fordi ein mykje meir effektiv måte å få ein større del, er å etablera ein butikk som kan få ein bit av den lokale marknaden.
Men kommunen (som har reguleringsplanane) har neppe noko insitament for å skru ned talet på butikkar. Tvert imot, lokale matbutikkar vert sett på som eit gode for innbyggjarane, og det bidreg til lokale arbeidsplassar. Eg ser føre meg valkampen: "Stem på meg, eg skal få bort den brysomme nærbutikken!"
Ikkje vil vi at kjedene skal avtala seg i mellom eit hemmeleg forlik om å leggja ned butikkar, heller. Det skulle teke seg ut, då tippar eg at Økokrim og Konkurransetilsynet hadde kome luskande.
Det er vel liten tvil om hva denne gjengen holdt på med, men i en rettssak skal det jo bevises utover rimelig tvil så da er det kanskje verdt å prøve seg med sånne røverhistorier.
Husker ikke hvor nå, men et eller annet sted på nettet lå det ute bilder av ofrene fra 22. Juli tatt av en fotograf til et formål jeg heller ikke husker. Kanskje det burde være del av pensum på ungdomsskolen, sånn holocaust har vært det i alle år siden krigen.
Husker ikke hvor nå, men et eller annet sted på nettet lå det ute bilder av ofrene fra 22. Juli tatt av en fotograf til et formål jeg heller ikke husker. Kanskje det burde være del av pensum på ungdomsskolen, sånn holocaust har vært det i alle år siden krigen.
Husker ikke hvor nå, men et eller annet sted på nettet lå det ute bilder av ofrene fra 22. Juli tatt av en fotograf til et formål jeg heller ikke husker. Kanskje det burde være del av pensum på ungdomsskolen, sånn holocaust har vært det i alle år siden krigen.
Vi antek at
- volumet av daglegvare-sektoren er temmeleg konstant
- færre butikkar vil gje dimed høgare driftsmarginar.
Dinest forventar vi at høgare driftsmarginar vil gje grunnlag for å skru ned prisane, fordi dei då kan konkurrera på pris, litt slik bortfallet av avgifter på drivstoff fekk prisane nedover ganske snøgt. I matvarebransjen vil nok effekten vera litt meir diffus (mildt sagt), men vi må anta at Den frie handa til ein viss grad kan verka.
Men bakgrunnen for denne forventninga er at då må kjedene konkurrera på pris for å få større del av volumet. Men når dei ikkje gjer det, er det sannsynlegvis fordi ein mykje meir effektiv måte å få ein større del, er å etablera ein butikk som kan få ein bit av den lokale marknaden.
Men kommunen (som har reguleringsplanane) har neppe noko insitament for å skru ned talet på butikkar. Tvert imot, lokale matbutikkar vert sett på som eit gode for innbyggjarane, og det bidreg til lokale arbeidsplassar. Eg ser føre meg valkampen: "Stem på meg, eg skal få bort den brysomme nærbutikken!"
Ikkje vil vi at kjedene skal avtala seg i mellom eit hemmeleg forlik om å leggja ned butikkar, heller. Det skulle teke seg ut, då tippar eg at Økokrim og Konkurransetilsynet hadde kome luskande.
Tja, jeg har vel strengt tatt ingen forventninger om at noen skal sette ned prisene, det var mer ment som en mulig forklaring (blant flere) på bransjens beskjedne driftsmarginer, og at det i hvert fall deler av kostnadsbildet er unødvendig og selvpåført.
Noe av forklaringen ligger sikkert i at Norge har en helt annen distriktspolitikk enn Sverige, og at det fører til et behov for flere butikker i distriktene. Likefullt er tettheten i urbane strøk, Oslo for eksempel, påfallende høy.
Forresten, global prisstigning på råvarer og transport var forklaringen på den eksplosive prisøkningen på kaffe. Greit nok, men nå har det endret seg igjen,
og kaffeprisene i eksempelvis Sverige går ned. I Norge, not so much.
Riktignok har svenskene kuttet matmomsen, men det pekes ellers på lavere råvarekostnader og sterk krone. Det burde vel gjelde for Norges del også, men
åpenbart er det ikke så enkelt for ifølge bransjen selv så slår slikt ut raskere i Sverige enn her. Så det så.
Sikkert noen landsbyidioter som mener noe sånt. Noen tror jo månelandingen var regissert av Stanley Kubrick, og at Holocaust er en hoax. Later til å bli et større og større problem at noen finner det for godt å konstruere alternative virkeligheter ut av ikke noe annet enn egen fantasi.
Sikkert noen landsbyidioter som mener noe sånt. Noen tror jo månelandingen var regissert av Stanley Kubrick, og at Holocaust er en hoax. Later til å bli et større og større problem at noen finner det for godt å konstruere alternative virkeligheter ut av ikke noe annet enn egen fantasi.
Sikkert noen landsbyidioter som mener noe sånt. Noen tror jo månelandingen var regissert av Stanley Kubrick, og at Holocaust er en hoax. Later til å bli et større og større problem at noen finner det for godt å konstruere alternative virkeligheter ut av ikke noe annet enn egen fantasi.
Forskjellen er at før internett gikk de rundt og mumlet for seg selv om disse tingene og folk overså dem. Nå rotter de seg sammen med de få likesinnede og konspirerer og noen ganger til og med tyr til ekstreme handlinger.
Sikkert noen landsbyidioter som mener noe sånt. Noen tror jo månelandingen var regissert av Stanley Kubrick, og at Holocaust er en hoax. Later til å bli et større og større problem at noen finner det for godt å konstruere alternative virkeligheter ut av ikke noe annet enn egen fantasi.
Og nå har de AI til hjelp.
Verden er jo på trynet når Discovery Science har en lang serie som skal belyse muligheten FOR at månelandingen IKKE har skjedd!
Jeg er og har vært av den oppfatning at det er i overkant mange politikere som drømmer om å bli den neste Jens Evensen. Det er unektelig noe merkelig med politikere og ymse andre statlige organer som skal plukke fremtidens vinnere og investere i ting og tang. Jeg tipper at sannsyneligheten for at særlig mange av disse ville fått jobb i et privat investeringsselskap som driver med denslags er et sted rundt null, da utover å kunne selge inn sitt kontktnett som lobbyist.
Jeg har litt inside på den norske batterifabrikksatsingen, og uten å gå i detaljer så var det ikke slik at dette var en fiks ide som en eller annen politiker fikk for seg og så begynte snøballen og rulle. Ideen kommer i betydelig grad fra ande steder og resonementet bak er ikke hellt håpløst og heller ikke særnorsk, men ting utviklet seg i en annen retning. Da det begynte å bli hot med batterier og grønn energi var det ikke helt opplagt at Kina skulle ende opp med å fullstendig dominere markedet, men slik gikk det nå en gang. Gitt antagelsene for behov for batterier, antall produsenter osv så er det ikke veldig far fetched at en av disse kunne ligge i Norge, fritt etter hukommelsen mente man at Europa trengte rundt 50 av sorten. Sett utenfra har det også vært vel mye illusjoner rundt den norske konkurransefordelen ang billig energi som for det første i betydelig grad er en mye og også bare en av mange innsatsfaktorer, hvorav fellesnevneren for de andre og største er at Norge eller norske bedrifter ikke på noensomhelst måte har noen fordel her.
Om det er noen trøst så gikk det mye mer spektakulært åt helvete i Sverige med Nortvolt, der ble det totalt hentet inn over 200 milliarder kroner i kapital og hva som var igjen etter konkursen vet jeg ikke,men det var ikke mye. Her tok selv en så profesjonell aktør som storbanken Goldman Sachs tap på over 10 milliarder kroner (da i fondsbiten så ikke bankens egne penger).
Da det begynte å bli hot med batterier og grønn energi var det ikke helt opplagt at Kina skulle ende opp med å fullstendig dominere markedet, men slik gikk det nå en gang. Gitt antagelsene for behov for batterier, antall produsenter osv så er det ikke veldig far fetched at en av disse kunne ligge i Norge, fritt etter hukommelsen mente man at Europa trengte rundt 50 av sorten.
Husker ikke hvor nå, men et eller annet sted på nettet lå det ute bilder av ofrene fra 22. Juli tatt av en fotograf til et formål jeg heller ikke husker. Kanskje det burde være del av pensum på ungdomsskolen, sånn holocaust har vært det i alle år siden krigen.
Ei som i ungdomsårene var i samme omgangskrets som meg mistet datteren sin i regjeringskvartalet. Om hun var ferdig jurist eller om hun hadde sommerjobb der det husker jeg ikke. Har aldri spurt eksakt hvor hun var, men hun må ha vært ganske nære varebilen da det smalt...
2024 syns jeg høres rart ut. På 90 og 2000 tallet var det artikler om Kina som støvsugde bla USA for professorer og forskere innen batteri og solenergi. Gjerne pensjonister som ble vurdert som avdanka i vesten og hadde lite å tape på å motta millionlønn og bo all inclusive i Kina ett par år for å bygge opp et kinesisk forskerkorps. Velkjent strategi innen alle fagfelt, også skipsbygging.
Jeg er og har vært av den oppfatning at det er i overkant mange politikere som drømmer om å bli den neste Jens Evensen. Det er unektelig noe merkelig med politikere og ymse andre statlige organer som skal plukke fremtidens vinnere og investere i ting og tang. Jeg tipper at sannsyneligheten for at særlig mange av disse ville fått jobb i et privat investeringsselskap som driver med denslags er et sted rundt null, da utover å kunne selge inn sitt kontktnett som lobbyist.
Jeg har litt inside på den norske batterifabrikksatsingen, og uten å gå i detaljer så var det ikke slik at dette var en fiks ide som en eller annen politiker fikk for seg og så begynte snøballen og rulle. Ideen kommer i betydelig grad fra ande steder og resonementet bak er ikke hellt håpløst og heller ikke særnorsk, men ting utviklet seg i en annen retning. Da det begynte å bli hot med batterier og grønn energi var det ikke helt opplagt at Kina skulle ende opp med å fullstendig dominere markedet, men slik gikk det nå en gang. Gitt antagelsene for behov for batterier, antall produsenter osv så er det ikke veldig far fetched at en av disse kunne ligge i Norge, fritt etter hukommelsen mente man at Europa trengte rundt 50 av sorten. Sett utenfra har det også vært vel mye illusjoner rundt den norske konkurransefordelen ang billig energi som for det første i betydelig grad er en mye og også bare en av mange innsatsfaktorer, hvorav fellesnevneren for de andre og største er at Norge eller norske bedrifter ikke på noensomhelst måte har noen fordel her.
Om det er noen trøst så gikk det mye mer spektakulært åt helvete i Sverige med Nortvolt, der ble det totalt hentet inn over 200 milliarder kroner i kapital og hva som var igjen etter konkursen vet jeg ikke,men det var ikke mye. Her tok selv en så profesjonell aktør som storbanken Goldman Sachs tap på over 10 milliarder kroner (da i fondsbiten så ikke bankens egne penger).
Du må heller ikke glemme eventyret i Mo i Rana - Freyr. Det blei jo også applaudert av to regjeringer, de forsvant over til USA for å få en bit av Bidens "Inflation Reduction Act" som innebar 4000mrd (NOK) i støtte over ti år til grønn industri. Trump kom.....
Ledelsen i Freyr tok ut 40 mill hver i utbytte som "reisekasse". Snipp Snapp Snute.
Studerte noen år i Bergen, og min lykkligste dag, vel ikke helt den lykkeligste men lykkelig dog, var da jeg satte meg på toget som tok meg østover gjennom Ulrikken tunnelen for siste gang.
Ei som i ungdomsårene var i samme omgangskrets som meg mistet datteren sin i regjeringskvartalet. Om hun var ferdig jurist eller om hun hadde sommerjobb der det husker jeg ikke. Har aldri spurt eksakt hvor hun var, men hun må ha vært ganske nære varebilen da det smalt...
Datter til en kamerat ble skutt i hodet på Utøya, men overlevde.
Selskapet jeg litt senere jobbet i, Hove Medical, satte for øvrig opp infrastruktur med journalsystem for den legestasjonen som for anledningen ble opprettet på Sundvolden.
Bladde litt i Steines «Norsk Data - hva gikk galt» for nokre dagar sidan, og det var visst litt drama då ND vart stifta i 1969: Departement hadde bestemt at Kongsberg Våpenfabrikk skulle vera nasjonal hjørnestein i elektronikkutvikling, og i starten var det anslag til obstruksjon frå FFI/KV for å hindra utviklinga av Nord-1.
Seinare brukte staten ein del musklar for å sikra ND innpass framfor td Digital/DEC.
Det var lettare og billigare å starta framtidsretta teknologiutvikling den gongen.
Husker ikke hvor nå, men et eller annet sted på nettet lå det ute bilder av ofrene fra 22. Juli tatt av en fotograf til et formål jeg heller ikke husker. Kanskje det burde være del av pensum på ungdomsskolen, sånn holocaust har vært det i alle år siden krigen.
En svensk fotograf kom tidlig til Utøya og tok bilder fra en båt, av ofrene som lå strødd langs vannkanten rundt øya.
I tillegg hadde Kripos et ID-team på plass tidlig. Dette gikk sammen med innsatsstyrken, natten gjennom, og identifiserte ofre, samt kartla hvor de lå, ved hjelp av kameraer. Jeg kjenner hun som ledet ID-teamet, hun var også med på identifikasjonsarbeidet i Thailand etter tsunamien. Arbeidet på Utøya ble nærmest uutholdelig for henne, fordi hun hadde barn på samme alder som en del av ofrene. Man får håpe det ikke var disse bildene som lekket ut på nettet. Sønderskutte ungdommer er et tragisk syn.
Enhver idiot som påstår at Utøya var "false flag" og at det ikke var noen ofre, enhver idiot som sier at "Nå trekker Ap Utøya-kortet igjen", bør skamme seg, lenge, uten opphold. Det "kortet" kan ikke trekkes ofte nok, enkelt sagt.
Sandberg har forlatt Frp, men Jan Tore Sanner presterte også å kritisere "Utøya-kortet" i Stortingssalen.
Det ble veldig viktig for norsk høyreside å begrave hendelsen, for en del så viktig at man åpnet for at det ikke skjedde.
Ti år etter det verste terrorangrepet på norsk jord har vi fremdeles en debatt om hvordan debatten skal foregå. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det er et resultat av et nasjonalt traume.
Jeg er og har vært av den oppfatning at det er i overkant mange politikere som drømmer om å bli den neste Jens Evensen. Det er unektelig noe merkelig med politikere og ymse andre statlige organer som skal plukke fremtidens vinnere og investere i ting og tang. Jeg tipper at sannsyneligheten for at særlig mange av disse ville fått jobb i et privat investeringsselskap som driver med denslags er et sted rundt null, da utover å kunne selge inn sitt kontktnett som lobbyist.
Jeg har litt inside på den norske batterifabrikksatsingen, og uten å gå i detaljer så var det ikke slik at dette var en fiks ide som en eller annen politiker fikk for seg og så begynte snøballen og rulle. Ideen kommer i betydelig grad fra ande steder og resonementet bak er ikke hellt håpløst og heller ikke særnorsk, men ting utviklet seg i en annen retning. Da det begynte å bli hot med batterier og grønn energi var det ikke helt opplagt at Kina skulle ende opp med å fullstendig dominere markedet, men slik gikk det nå en gang. Gitt antagelsene for behov for batterier, antall produsenter osv så er det ikke veldig far fetched at en av disse kunne ligge i Norge, fritt etter hukommelsen mente man at Europa trengte rundt 50 av sorten. Sett utenfra har det også vært vel mye illusjoner rundt den norske konkurransefordelen ang billig energi som for det første i betydelig grad er en mye og også bare en av mange innsatsfaktorer, hvorav fellesnevneren for de andre og største er at Norge eller norske bedrifter ikke på noensomhelst måte har noen fordel her.
Om det er noen trøst så gikk det mye mer spektakulært åt helvete i Sverige med Nortvolt, der ble det totalt hentet inn over 200 milliarder kroner i kapital og hva som var igjen etter konkursen vet jeg ikke,men det var ikke mye. Her tok selv en så profesjonell aktør som storbanken Goldman Sachs tap på over 10 milliarder kroner (da i fondsbiten så ikke bankens egne penger).
Du er inne på noe. Min hovedkritikk av MDG har vært at partiledelsen har altfor mange konsulenter og altfor få politikere. Og konsulentene kommer med utspill om ulike tiltak som partiet skal gå inn for, som både i forkant og i ettertid var opplagt stupide.
Som nedlegging av DAB fordi man "ikke ville at partiet skulle oppfattes som motstandere av ny teknologi", og fronting av Hype(r)loop, fordi man var idioter og ikke forstod seg på ungdomsskolefysikk. Ditto om karbonfangst fra Klemetsrud forbrenningsanlegg og "Norge som utviklingssted for mikromobilitetsløsninger".
Til det siste, som jeg engasjerte meg (en del) i. Norge er eneste land i Europa som tillater sykling/kjøring på fortau og gangveier, og burde være det siste landet i Europa som skal utvikle mikromobilitetsløsninger. Det skal sies at det var tverrpolitisk enighet om at man skulle kaste seg på elsparkbølgen, det var tross alt Solberg-regjeringen som tillot dem og lot utleierne herje som de ville i norske byer.
Men MDG kunne innført restriksjoner i byene, siden de faktisk hadde styringsmakt i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, m.m., mens Solberg-regjeringen styrte landet. Partiet rotet seg vekk i "grønn og bærekraftig mikromobilitet" til enorm irritasjon for gående i mange kategorier, og lot være å begrense utleiernes aktivitet. Partiet støttet utvikling av lokale mikromobilitetsmiljøer, der entreprenører, trafikkplanleggere og byråkrater skulle møtes og skape løsninger "beregnet på verdensmarkedet".
Jeg ble lagt for hat i MDG da jeg påpekte kontrasten mellom Paris og Oslo på området. Paris har vedtatt forbud mot utleie av elsparkesykler, og hadde fra før selvsagt et forbud mot sykling på fortau og gangveier, noe som går igjen i alle siviliserte land.
Du skal ikke lenger enn til Sverige for å finne at 8-åringer fint kan sykle i kjørebanen, mens man i Norge fortsatt opplever dusinvis av syklende, godt voksne, som brøyter seg vei på fortauet, om man vil ta seg en spasertur.
Årsaken til at både høyre- og venstresiden gikk inn for mikromobilitetsrevolusjonen, som det ble kalt?
Man innbilte seg at det ville redusere bilbruk og følgelig bidra til reduserte CO2-utslipp.
Konsulenter, ikke politikere.
(Oslo kommune har ved to anledninger levert høringsinnspill til Samferdselsdept. der man går imot sykkelforbud på fortau og gangveier.)
En svensk fotograf kom tidlig til Utøya og tok bilder fra en båt, av ofrene som lå strødd langs vannkanten rundt øya.
I tillegg hadde Kripos et ID-team på plass tidlig. Dette gikk sammen med innsatsstyrken, natten gjennom, og identifiserte ofre, samt kartla hvor de lå, ved hjelp av kameraer. Jeg kjenner hun som ledet ID-teamet, hun var også med på identifikasjonsarbeidet i Thailand etter tsunamien. Arbeidet på Utøya ble nærmest uutholdelig for henne, fordi hun hadde barn på samme alder som en del av ofrene. Man får håpe det ikke var disse bildene som lekket ut på nettet. Sønderskutte ungdommer er et tragisk syn.
Enhver idiot som påstår at Utøya var "false flag" og at det ikke var noen ofre, enhver idiot som sier at "Nå trekker Ap Utøya-kortet igjen", bør skamme seg, lenge, uten opphold. Det "kortet" kan ikke trekkes ofte nok, enkelt sagt.
Sandberg har forlatt Frp, men Jan Tore Sanner presterte også å kritisere "Utøya-kortet" i Stortingssalen.
Det ble veldig viktig for norsk høyreside å begrave hendelsen, for en del så viktig at man åpnet for at det ikke skjedde.
Ti år etter det verste terrorangrepet på norsk jord har vi fremdeles en debatt om hvordan debatten skal foregå. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det er et resultat av et nasjonalt traume.
Det var nok helt sikkert bildene til den svenske fotografen jeg tenkte på. Vet ikke om de fortsatt ligger fritt ute på nettet, men for lenge siden når jeg først leste om dem gjorde de iallfall det. Kanskje de som påstår at det ikke skjedde skulle bli pålagt å se på bildene. 69 drepte barn og ungdommer, jeg kan forstå at det er vanskelig å ta inn over seg, men det burde være straffbart å påstå at det ikke skjedde.
www.nrk.no
www.nettavisen.no
www.bt.no
www.dagsavisen.no
