Særdeles usympatiske typer, heier på hvem som helst uavhengig av nasjonal tilknytning enn noen av de typene derSelvbildet til de tre brødre virker til å være særdeles stort, så det er neppe kun far som er årsaken her.
Særdeles usympatiske typer, heier på hvem som helst uavhengig av nasjonal tilknytning enn noen av de typene derSelvbildet til de tre brødre virker til å være særdeles stort, så det er neppe kun far som er årsaken her.
Opplys oss/meg hva som er visvas med dette?Jeg vet ikke hvordan Ole Gjems-Onstad har blitt professor, men her må noe ha gått galt i Norge. For maken til visvas er det lenge siden jeg har lest.
![]()
Professor: – Rekker knapt til et toalett på Frogner
Ole Gjems-Onstad mener hetsen av de rike har gode levekår i Norge.www.nettavisen.no
Alle skal ha rett til tilgang til ressurser, hva innebærer det? Ei brødskive, eller er gullberg?Han forstår ikke forskjellen på likhet og redistribusjon. Redistribusjon handler ikke om at alle skal bli like, det er fortsatt fullt mulig å bli så rik (eller fattig) som helst. Redistribusjon handler om at alle skal ha rett til tilgang til ressurser. Om man ikke skjønner noe så grunnleggende burde man ikke kunne titulere seg som professor, spør du meg.
Haha Helt sikkert ikke, send ham en melding og forklar ham hvordan det henger sammen.Han forstår ikke forskjellen på likhet og redistribusjon.
Det innebærer den andelen av ressursene som man fristiller, altså fjerner fra privat eierskap, gjennom beskatning, hverken mer eller mindre.Alle skal ha rett til tilgang til ressurser, hva innebærer det? Ei brødskive, eller er gullberg?
Nå har far engasjert Elden, som helt korrekt sier dette;Særdeles usympatiske typer, heier på hvem som helst uavhengig av nasjonal tilknytning enn noen av de typene der
Eventuelt så kan det være dine betraktninger som er visvasJeg vet ikke hvordan Ole Gjems-Onstad har blitt professor, men her må noe ha gått galt i Norge. For maken til visvas er det lenge siden jeg har lest.
![]()
Professor: – Rekker knapt til et toalett på Frogner
Ole Gjems-Onstad mener hetsen av de rike har gode levekår i Norge.www.nettavisen.no
Vi kan jo legge til denne:![]()
Krever mer midler til økt intensivkapasitet: – Kode rød
Norsk Sykepleierforbund og Legeforeningen står samlet i sitt krav til helsemyndighetene: Intensivkapasiteten er ikke bedret siden før pandemien og nå må det mer penger på bordet.www.vg.no
Da må du nesten påpeke hva i dem som er feil…Eventuelt så kan det være dine betraktninger som er visvas![]()
Nei, det er er helt og holdent fagforeningenes egen skyld, ser man på statistikken så ligger vi skyhøyt over "alle" andre hva gjelder sykepleier dekning.I løpet av pandemien leste jeg at feks sykepleierene brukte mye av tiden sin på oppgaver som ikke hadde noe med sykepleie å gjøre, feks diverse støttefunksjoner. Jeg vet ikke hvordan dette er pt, men gitt at dette faktisk er tilfellet kunne det jo vært et sted å starte å ansette ufaglærte til endel oppgaver, og sånn frigjøre tid for sykepleierene. Selv om dette nok ikke helt i samsvar med fagforeningenes synspkt.
Du argumenterer mot egen stråmann, det er ingen i den norske debatten som har tatt til orde for at man ikke skal redistribuere. Heller ikke OnstadDa må du nesten påpeke hva i dem som er feil…
Man kan selvsagt være uenig i at tilgang til ressurser skal være en menneskerett, eller ”equality of opportunity“ som høyresidefolk liker å kalle det (uten tilgang har man ingen muligheter i det hele tatt), men om man vil sikre allmenn tilgang til en andel av et samfunns ressurser så kan ikke 100% av ressursene være og forbli i privat eie. Altså må samfunnet ha skatt. Helt uavhengig av nullsum, ikke nullsum, eller trickle down, up, left of right, som de typiske innvendingene mot skatt/redistribusjon som regel er basert på. Og rett til tilgang er åpenbart ikke det samme som likhet: I et samfunn med skatt kan man fortsatt bli praktisk talt så rik som helst, man kan bare aldri eie alt.
Dette er svært utbredt. Sykepleierforbundet har i mange år drevet utstrakt profesjonskamp for å sikre sykepleiernes rettigheter både oppover og nedover. Resultatet er stor etterspørsel etter sykepleiere, på bekostning av andre yrkesgrupper og slik at arbeid som ofte kunne vært utført av "hvem som helst" nå krever en dyr sykepleierstilling.I løpet av pandemien leste jeg at feks sykepleierene brukte mye av tiden sin på oppgaver som ikke hadde noe med sykepleie å gjøre, feks diverse støttefunksjoner. Jeg vet ikke hvordan dette er pt, men gitt at dette faktisk er tilfellet kunne det jo vært et sted å starte å ansette ufaglærte til endel oppgaver, og sånn frigjøre tid for sykepleierene. Selv om dette nok ikke helt i samsvar med fagforeningenes synspkt.
Det der er en virkelighet også i mange andre yrker. Da jeg var forsker hadde vi en liten stab av sekretærer som renskrev rapporter etc. Da jeg var konsulent hadde vi et graphic arts dept som produserte alle overheads fra håndskrevet kladd og et travel office som tok seg av all reisebooking. "Umulig" var ikke et ord i sistnevntes vokabular. Etter hvert ble grafisk flyttet til India og vi faxet kladden dit på kvelden, fikk elektronisk fil tilbake på morgenen, gjorde korreksjoner for hånd og faxet tilbake, og gikk i klientmøte neste morgen. De første årene i business hadde man sekretær, etterhvert omdøpt til administrativ assistent, og gjerne på deling i en stadig større gruppe. Hun (det var gjerne en hun) tok seg også av sånt som kontering av bilag, booking av møterom, organiserte avdelingsmøter, etc.Systemer snakker ikke sammen, ting må registrerer manuelt i flere systemer og siden de merkantile støttefunksjonene er borte, er det til slutt legene som nå gjør denne jobben. Og dette er både dyrt og frustrerende. Arbeidsdagen for en lege var mye enklere for 10 år siden da man dikterte på fysiske kasetter og avsluttet med hva som måtte registreres, henvises, innkalles osv. De siste 10 årene har derfor klart vært en tilbakeskritt for klinisk helsepersonell som nå må bruke tiden på dette selv.
Det er parallelt med hvordan man tenker om datasystemer i fabrikker i IIoT-verdenen. De forskjellige dingsene gjør sin greie og sender data tagget med metadata inn i et «unified name space», hvor de forskjellige forbrukerne av informasjonen abonnerer på bestemte grupper av tags. Tidskritisk info går direkte og lokalt, statistikkrapportering haster ikke og kan gå viaNei, ideen er ikke god, 1 innbygger 1 journal høres fint ut på overflaten men er i praksis en ekstremt dårlig ide formulert av politikere uten særlig kompetanse på feltet, det man dog trenger er nasjonale api'r hvor data deles, som kjernejournal, pasientens prøvesvar, sentral forskrivningsmodul/pll, reseptformidleren osv. Da kan man bruke spesialiserte fagsystemer tilpasset ulike disipliner og alle vil ha tilgang på samme informasjon uavhengig av systemleverandør. Suite løsninger(one size fits ingensomhelst) for at alle skal skrive i samme journal er tøys.