En artist jeg har veldig sansen for er Peter Hammill. Først alle de gode gamle Van der Graaf generator platene men også solo albumene.
Jeg skulle se VdGG live ifjor men covid satte en stopper for det, spørs om den sjansen kommer tilbake. Så han heldigvis solo i London for noen år siden i en liten cafe. Flott opplevelse, og ett publikum som virkelig viste artisten respekt . Han vekslet mellom piano og gitar, samt sang og styrte hele showet selv.
Når jeg blar i disse platene merker jeg at jeg både savner platemesser, men også at man kan kunne kjøpe strøkne pressinger av 70talls prog for 200 kroner.
Av solo platene mangler jeg mye. Det som er spennende at alle er veldig forskjellige fra hverandre, alle er spennende og alle har mye bra musikk. Samtidig som det tar tre sekunder fra nåla treffer første rille til at man hører hvem som er låtskriver. Majoriteten av solo albumene har han vel spilt inn i egent studio.
Petter feldberg hadde en flott gjennomgang av karrieren hans, som anbefales hvis man har 10-15 timer til overs. Finnes hos nrk.no