Kjapp og overfladisk oppsummering av ekstramaterialet etter å ha gått gjennom hele boksen én gang:
* Nedmixa quad er vel mer et småpussig alternativ enn en forbedring. Artig nok men blir neppe spilt altfor ofte her i gården.
Denne skiva var den eneste i boksen med overflatestøy men det skyldes i all hovedsak en smule fysisk mishandling på mitt eks og ikke pressinga.
* Montreauxkonserten fra 31. aug '70 er i mine ører knall. Nakent, dynamisk (og med JÆVLIG HØY VOKAL her og der, særlig i starten) og et ungt band i fyr og flamme. Jeg har alltid likt lyden av et band i et rom uten for mye mikkmakk.
* Brusselkonserten, tatt opp en drøy måned senere, er en TV-gig og låter deretter; mer komprimert dynamikk, barbert på frekvensfløyene og mono. Lydmessig som en ganske decent bootleg men gutta gønner bra på her også.
Jeg netthandla boksen fra England men oppdaga i dag at Crispin Glover har den i butikken og at jeg altså kunne ha handla lokalt til en langt bedre pris. Torgeir og Knut (?) er også mye hyggeligere enn PCer og nettbutikker flest. Shame on me.
Jeg dro med meg Sabotage som en form for avbikt. Det er min Sabbaff-favoritt og akkurat nå føler jeg for å sabotere paranoian på LP-fronten, såo tu spiik