|
G
Gjestemedlem
Gjest
Kanskje du har rett. Det var sannsynligvis dårskap å lage denne tråden.
Sorry... (men det var faktisk godt ment)
La den falle til avgrunnen ved mangel på kommentarer.
Du har her en gylden mulighet til å ta til deg tilbakemeldinger, Gjestemedlem. Så å la tråden falle til avgrunnen er kanskje ikke det beste. En rekke folk har gitt deg en ærlig tilbakemelding på at du oppfører deg som en bølle på HFS. Noen sa det rett ut, andre pakket det pent inn. Det er noe her å ta med seg videre, hvis du ønsker.
Du sier det var godt ment. Det er kanskje mulig. Men skrev du det nedenfor i god mening? Jeg har store problemer med å tro det. Du har selv innrømmet at du angriper folk med vilje, at du bruker det som hjernetrim. Din hjernetrim består av å fornærme og krenke, for så å vinne diskusjonen. Blir de sinte og/eller opprørte så får du en glede ut av det. Det er et spill for deg, og du spiller for å vinne. Det er bare tekst på en skjerm. Det sitter ikke et menneske på andre siden og leser. Det er bare linjer med skrift.
Nedenfor er bare et eksempel, som du sier, men ikke eksempel på hva du trodde. Du skrev det 100 % bevisst for å være slem, ikke som et eksempel på slemhet. Du så en anledning til å tuppe noen i leggen, og du kunne ikke la være. Du bare måtte tuppe hardt, som du elsker å gjøre.
Hvis du virkelig ønsker å snakke om mobbing og dets effekter, ikke vær den som trakkaserer.
Om det var dårskap å lage tråden? Nei, ikke egentlig. Det kan ha gitt deg ny lærdom, hvis du er villig til å ta imot. Hvis du ikke tar lærdommen, så var det helt klart dårskap. Dårskapet ligger i å trakassere andre og samtidig tro at en har troverdighet i temaet mobbing. Dårskapet ligger i å være mobberen og ville snakke om effekten av mobbing uten å ville se på effekten av egen adferd.
Du kan velge å ta til deg hva folk har sagt, eller du kan la være.
Meget mulig jeg har kastet bort masse energi her i dette innlegget, og jeg lurer på hvorfor jeg tok meg tid til å skrive det. Trolig et lite håp om at mennesker kan ta til seg noe og vokse og bli en bedre versjon av seg selv.
over og ut.
S
Slubbert
Gjest
Alle har godt av å se seg i speilet i blant, undertegnede inkludert. Men det er også en forskjell på mobbing og det å ytre seg provokativt. Og det er også en sannhet i at vi (og samfunnsdebatten i et større bilde) har fått et krenkelsessyndrom som heller ikke er sunt. For når folk går rundt og leter etter alskens grunner til å føle seg forulempet, så bidrar også det til en mer negativ og fiendtlig stemning, enten det er i samfunnsdebatten eller i denne lille andedammen som vi tross våre uenigheter av én eller annen grunn finner det givende å delta i. Og hvis man lener seg litt tilbake er det også ganske lett å se når noen bare prøver å provosere frem en respons, kontra når de faktisk ytrer seg i den hensikt å plage andre som deltar her.
Når vi ser oss i speilet bør vi tenke over om vi oppfører oss dårlig mot andre, men også om vi i videre forstand bidrar til negativitet og dårlig stemning uten å direkte plage andre. For spesielt i de politiske debattene er det generelt en veldig negativ og amper tone, som vi alle kan ta ansvar for å prøve å lette littt på.
Når vi ser oss i speilet bør vi tenke over om vi oppfører oss dårlig mot andre, men også om vi i videre forstand bidrar til negativitet og dårlig stemning uten å direkte plage andre. For spesielt i de politiske debattene er det generelt en veldig negativ og amper tone, som vi alle kan ta ansvar for å prøve å lette littt på.
To spørsmål:
1. Du sier at du har blitt mobbet pga overvekt, og at "det gjorde vondt big time". Denne mobbingen står i motsetning, virker det som, til å "prøve å angripe ideer og grupper". Kan man ikke mobbe på gruppenivå? Er det ikke mobbing hvis f.eks. helseministeren går ut i media og hevder at alle overvektige er kvalmende, laverestående undermennesker?
2. Er noens feithet en mer definerende del av dem, mer genuint dem, enn de målene, godene og ideene de hegner om? Feithet er på en måte essens, mens ideene man har er ufarlig og eksternt?
Dette er eit greitt utgangspunkt som måte å definere på. Men "aggresiv" må tolkast ganske vidt.
Det er også oftast "klakkørar" til stades, som gjev næring til mobbinga.
"Styrkeforhold" er også noko som kan vere oppfinnsamt, men går på at mobbaren har tilgong på meir ressursar (av eitt eller anna slag) enn offeret. Dette kan til dømes vere ressursen "hemningsløyse". Mangel på folkeskikk kan god vere ein ressurs i denne samanhengen.
Kva som løyser ut mobbing, er uvisst. Men det er eit behov frå mobbaren si side som stettast gjennom mobbinga, truleg ei slags styrking av egoet, ikkje sjeldan botna i mindreverdskjensle - kanskje eit slags payback for eigne, vonde opplevingar?
Det føregår ein del mobbing her på sentralen. Nokre har tatt konsekvens av dette ved å ikkje vere aktive lenger. Det fører til mindre mangfald.
Dette er eg heilt einig i. Og eg undrar meg over kvifor slike refleksjonar er så veldig på sin plass nettopp på nettstadar som denne.
Jeg synes så absolutt at en slik tråd både er relevant og aktuell. Dessverre er det et stort misforhold mellom de som erkjenner at de er mobbere og de som opplever å bli mobbet, inklusive blant voksne på arbeidsplassen.
Mobbing kan ta mange former, men grunnleggende handler det om enten å utnytte eller etablere asymmetriske maktrelasjoner.
Mobbing kan ta mange former, men grunnleggende handler det om enten å utnytte eller etablere asymmetriske maktrelasjoner.
G
Gjestemedlem
Gjest
Svaret er ja og nei samtidig.
Hvis gruppen består av noen som har fellestrekk i form av ting de ikke kan gjøre noe men så ja. F.eks rase.
Hvis gruppen består av noen som har "identifisert" seg dithen så nei. Da kan de ikke gjemme seg i gruppen.
Overvekt er litt både ja eller nei også. Er jeg overvektig eller kan jeg gjøre noe med det og definere meg ut av den gruppen ved å slanke meg, trene, trimme og bli en bedre versjon av meg selv?
Det jeg vil si med det er at "helseministeren" aldri må være redd for å snakke om overvekt fordi det er "krenkende" for os fete.
Som sagt nei. Feitheten er noe som kan endres med kosthold, aktivitet eller til og med kirurgi. Det er ingen essens. Det er ikke noe man er bare en tilstand man kan befinne seg i som ikke er sunn.
Samme med de ideene man har. De kan forandres, til og med til det bedre. Det er ikke noe man er. Hvis man "er" en ide, dvs om egoet er investert i ideen så føler man smerte når ideen angripes. Det er jo derfor identitetspolitikken har slik en tiltrekningskraft, og også hvorfor den er så farlig.
Tenk human shield. Krig i midt østen og alt det der... humor me.
-
-
-
ok, hva skjer når man putter mennesker inn i en ide? (ikke fysisk) men bokstavelig. Hva skjer da når man skal diskutere om ideen er god eller dårlig. Jeg slenger om meg med begrepet kommunist, som oftest nær men av og til helt ute i blåbærskogen.
Det er et vanskelig begrep... men hvis det skal være til nytte for meg så må jeg forstå det, det holder ikke å få det opplest og vedtatt. Skal jeg ikke ha anledning til slikt fordi noen kanskje identifiserer seg som kommunister ikke helt setter pris på en bergogdalbanetur i tid og utide?
Dette er mer aktuelt enn du kanskje tror. Nå lever vi i en verden der alle tilsynelatende kan velge sin identitet og forvente at de skal kunne safe space den siden den tross alt i deres sinn er "sannheten" eller i ale fall det viktigste. Det er tungt å debattere i et slikt klima.
Slik er det her inne også. Jeg diskuterer som om alle forstår at det er ideer og ikke personer jeg er ute etter, selv om de virker slemt når jeg spiser et ego til frokost med noen få tastetrykk. Jeg har fornærmet folk på det dødligste, eller heldigvis ikke, men nok til at folk jeg liker ikke vil snakke meg meg en gang.
.. for normale mennesker er denne sosiale sperren tilstrekkelig til å få folk til å oppføre seg.
Meh.. fuck it sier jeg og diskuterer ideen samma faen så får de som har kjøpt billett til ideen heller være med på bergogdalbanen og klage til mor om de ble kvalm.
To dispiril og en time på sofaen så er de uansett på beina igjen.
G
Gjestemedlem
Gjest
Hey.. jeg tar hysterisk ironisk som et kompliment. Tenk det var kritikk av et bilde eller en film?
Litt alvor skal du få på veien ut. Du syter og klager om alt mulig, så hva ville skjedd om du hadde laget en slik tråd. .. å nei mer syting.. gidder jeg å lese dette? Hvis man oppretter tråden og en "hysterisk ironisk". .. eller var det "hysterisk selvironisk" .. jeg bryr meg ikke lenger om hav folk måtte tro om meg.
Og på en rar måte er dette Dr. Dephs resept på å ikke bare gå fri fra mobbingen, men forstå dem og gi noen et par kilevinker for å forsikre seg om at det faktisk virker, og så velge å ikke bruke dem mer.
It takes one to know one.
C
cruiser
Gjest
Men det er jo DU som definerer mennesker som en del av grupper. Så skal du nå legetimerer hets mot disse gruppene du selv har konstruert fordi de er grupper.. Patetisk
1. Tror du ikke det handler mye om hvordan man gjør det? Var det umulig for en klassekamerat av deg å snakke med deg om din overvekt uten at det ble mobbing? Kan man gjemme seg i en idegruppe, men ikke i en feithetgruppe?
2. Både feithet og ideer som en person "er"/har kan endres. Det må da være noe annet som utgjør forskjellen. Hvorfor er jævla feiting ugreit, mens jævla femisvenskesosialist er ok?
G
Gjestemedlem
Gjest
Her er du inne på noe veldig viktig!
etablere asymmetriske maktrelasjoner
ram den inn og putt den på veggen
--
Et annet viktig moment her er definisjonsmakt, og deri også kanskje hvorfor identitetspolitikken er populær. Feilen mange gjør her er å bare definere deg inn i en annen gruppe i stedet for å lære seg å danse.
Har noen egentlig tenkt på hvorfor kandidater til UD blir sendt på danseskole?
G
Gjestemedlem
Gjest
Nei det er da åpenbart for alt og alle om man er overvektig, alle som ikke er blind i alle fall. Det går ikke an å late som. Noen ting er bare et faktum, og det er stupid å prøve å late som ved å gjemme seg i noen slags gruppe.
Men om noen snakker om elefanten i rommet (pun intended) så er det ikke at de snakker om den men hvordan. For å bli et mobbeobjekt må man ha distansert seg fra mobben/gruppen på en viktig måte.
Hvis du blir utsatt for mobbing så er det slik jeg ser det tre forsvarsmekanismer som virker.
Block
Dodge
Resist
Mitt stalltips her er å fokusere på resist og få den opp til 3/4, og deretter velge en av de to andre som et andre lag.
det er et par til
Riposte
Damage shield
Men det er litt avansert.
Det handler og følelser. Hvis du begynner en setning med din jævla så vet du at det kommer til å gjøre vondt samme hva resten av setningen har å by på.
Jeg har ikke noe veldig godt svar på det du spør om annet enn å peke på kontekst.
Hvis to tjommier snakker og den ene sier "my nigger" så kan det være en anerkjennelse men hvis en utenforstående bruker samme ordet så kan du få en fiende for livet.
Så hvis en av mine venner kalte meg er jævla feiting så hadde det vært inkluderende og jeg hadde jekket dem en øl, men hvis en tilfeldig forbipasserende sa det samme så hadde jeg raslet med sablene.
Sist redigert av en moderator:
1. Så da kan man altså mobbe på gruppenivå. Men iom at feithet kan endres, er jo ikke gruppens mobbarhet avhengig av om gruppemedlemmene kan endre kjennetegnet for gruppen. Så du mener forskjellen på feithet og ideer er muligheten til å bli fysisk sett og identifisert?
2. Så kontekst er viktig. Synes du konteksten for dine utsagn er kameratslig på disse sidene? Burde de som blir kalt femisvenskesosialister skjønne at det er hyggelig ment?
Det handler nok ikke bare om etablering av assymetriske maktrelasjoner, det handler også om å opprettholde dem....
Skal man sette det litt på spissen, kan man kanskje kalle det for "Darwinisme, hvor den moralske pekefingeren, av en eller annen grunn, er fraværende"...
En annen sak, som gir litt grunnlag for ettertanke, er at en som har blitt utsatt for mobbing, gjerne flytter på seg. Bytter skole, nabolag, you name it.
Men i et nytt miljø vil vedkommede gjerne søke etter noe som er kjent, fordi det er kjent og dermed "trygt" - selv om det kan innebære å innrette seg som tilgjengelig mobbeoffer også i det nye miljøet. Synd, men sant!
Ellers registrerer jeg, at jeg for første gang i historien, har liiiiitt problemer med å få tak i alt Deph skriver....
Mulig det er fordi dette er en hjertesak, hvor personlig engasjement gjør seg gjeldende. Det liker jeg. Å brenne for noe er viktig.
Kan det være slik, Deph, at dette er noe du har gått og "følt på" over tid, og at tiden nå er moden for å "få skiten ut"?
I så fall, full åpning!
Selv har jeg bare en gang vært utsatt for plaging. At vedkommede bølle fortsatt er i live, skal vel mest han være glad for. Det tilhører nemlig sjeldenhetene at jeg setter meg på personer og dunker skallen i asfalten gjentatte ganger. Men resultatet ble bra; han køddet aldri mer med meg!
Nå er dette et forum hvor det er lett å gjemme seg bak tastaturet. At man har ulike meninger om forskjellige saker, bør være helt greit. I alle fall så lenge man forholder seg til sak i stedet for person. Da bør det også her være rom for å være lett provoserende. Går det derimot over til å bli personangrep, er det IKKE greit!
mvh
Proffen
G
Gjestemedlem
Gjest
Nei man kan ikke det fordi "gruppen" kun er en illusjon. I alle fall så lenge man kan definere seg ut og inn av den ettersom det passer.
Hvis jeg er slem med la oss si feminsmen (hva nå de måtte bety for tiden) så er jeg ikke slem men kvinner eller manslinger som identifiserer seg som feminister og har farget håret som om de har raidet et overskuddslager hos konditoriforeningen).
Disse sidene?
Har du ikke lært noe ennå?
Hvis jeg slenger drit om løqkejr%fhlkqu eller rakker ned på det konseptet er jeg da slem og stygg og nazi med alle løqkejr%fhlkquerne? Var det hyggelig ment? Har jeg såret dem nå? Skal jeg forbys å snakke om løqkejr%fhlkqu? fordi du er så snill og myk og inkluderende og woke?
Har jeg såret ideen din nå. Fuck it den kan henvises til sottesengen der den hører hjemme!
Denne hjerneskadde woknessen hører hjemme på søppeldyngen.
--
Slik takler man en woke idiot.
Men nå er det friminutt, 15 minutter.
I neste time skal vi lære å dissekere en flåsete kommunist.
Jauda, aggresiv er kanskje ikkje det beste adjektivet. Kan hende det skulle stå "negativ handling, anten fysisk eller verbalt"?
Om det elles er mangel på folkeskikk eller fråveret av den indre peikefingeren, veit eg ikkje - men resultatet vert gjerne det same?
Orsakene til mobbing kan vere fleire. Ikkje berre ynskjet om sosialt avansement, men også ein "sjukeleg" reaksjon på, som du skriv, "eigne vonde opplevingar"
Så kan ein jo diskuetere kor vidt mobbing skal/må sjåast på som del av eit system. Jaudå, systemet omfattar også dei som, anten stillteiande eller aksepterande, godtek mobbinga. Begge delar er med på å "legitimere" mobbinga, den siste meir tydeleg enn den fyste.
mvh
Proffen
G
Gjestemedlem
Gjest
Nå var jeg litt slem med Goggen8, men var det mobbing?
En konflikt i et offentlig rom skal det være mobbing?
Spesielt når det blir misbrukt av ideologer som fyller ideer med folk som om de var en hamasoffiser og forventer at alle derfor må bøye seg i støvet heller enn å kunne argumentere mot dette våset?
Denne gruppeideologien er kreftinfisert.
Så hvordan skal vi bli kvitt den:
Kirurgi
Kjemoterrapi
Radioterapi
Det får vurderes av kyndige psykiatere.
En konflikt i et offentlig rom skal det være mobbing?
Spesielt når det blir misbrukt av ideologer som fyller ideer med folk som om de var en hamasoffiser og forventer at alle derfor må bøye seg i støvet heller enn å kunne argumentere mot dette våset?
Denne gruppeideologien er kreftinfisert.
Så hvordan skal vi bli kvitt den:
Kirurgi
Kjemoterrapi
Radioterapi
Det får vurderes av kyndige psykiatere.
1. Illusjon? Mener du at forskjellen er at feithet kan tas på og er en objektiv, fysisk størrelse, mens ideer er abstrakte? Du kan jo i mange tilfeller ikke peke på fysiske kjennetegn på jøder eller homoseksuelle. Kan ikke disse gruppemobbes?
2. Så kontekst var ikke så viktig? Det viktige er hva man "kritiserer"?
Joda, Deph, kontekst er alltid viktig! I min oppvekst var "din jævla hæstkuk" en hedersbetegnelse. For en søring kan det fort føre til åndenød......
Men hvor viktig er det å være "slem"?
Det bør være innafor å være provoserende, enten mot enkeltinvider eller "grupper" - men slem? Med viten, vilje og overlegg?
Det neste jeg skal skrive, håper jeg du tar i beste mening! (selv om jeg kan risikere å trampe litt på en betent tå - hvilket ikke er meningen!)
Vi som følger med på ting du skriver, hever vel innimellom lett på øyenbrynene over noen av formuleringene - men klarer likefullt å lese litt mellom linjene.
Så kan man jo spekulere litt i, hvis man vil, hvorfor du legger såpass mye innsats i arbeidet med noen av formuleringene....
Kaaaan det hende at de, bevisst eller ubevisst, er din måte å "bruke" formuleringene for å få utløp for en lagret aggresjon som skyldes helt andre ting? (bare en ørliten spekulasjon fra min side, no pun intended!)
Mobbing kan, i likhet med andre negative handlinger/ord mennesker kan bli utsatt for, sette dype spor i sjelen - og for noen kan "sen"reaksjonene både bli og virke litt voldsomme..... Vet man nok om bakgrunnen, gir de derimot grunn til forståelse av hvorfor..... Da blir det samtidig lettere å se mellom fingrene på utsagn som isolert sett kan plasseres på feil side av den berømte "streken"....
mvh
Proffen
Mobbing, hets, utskjelling, whatever kan sikkert intellektualiseres og diskuteres på et høyere nivå, men et fellespunkt for meg er at de som benytter dette ofte og overdrevent utraderer seg selv som meningsberettiget siden støyen kveler poengene og diskusjonsrommet drukner i bråk.
Ville du ment dette også hvis du visste hva som lå til grunn for at en person opptrer som vedkommede gjør?
En person som f eks har vært utsatt for mishandling eller seksuelt misbruk over tid, har gjerne et både irrasjonelt og voldsomt reaksjonsmønster i "pressede" settinger.
Ville du ikke evnet å se mellom fingrene på sånt, dersom du visste......
Kan det også tenkes at enkelte mobbeofre har et reaksjonsmønster med visse likhetstrekk?
mvh
Proffen
Det kunne jo ellers ha vært interessant å studere en mobbers nære omgivelser - ikke minst de familiære.
Kan det hende, slik det ofte er, at mobberen langt på vei "bare" speiler det de har lært gjennom sine signifikante andre, dvs familien?
At vedkommede i bunn og grunn "bare" på sin måte kopierer det mor, far og/eller søsken bruker mye tid på.....
Kombiner dette med fraværet av noen som kan rette en moralsk pekefinger til både mobber, utsagn og handlinger - og vipps, så har du en "vinneroppskrift" - dessverre!
mvh
Proffen
Kan det hende, slik det ofte er, at mobberen langt på vei "bare" speiler det de har lært gjennom sine signifikante andre, dvs familien?
At vedkommede i bunn og grunn "bare" på sin måte kopierer det mor, far og/eller søsken bruker mye tid på.....
Kombiner dette med fraværet av noen som kan rette en moralsk pekefinger til både mobber, utsagn og handlinger - og vipps, så har du en "vinneroppskrift" - dessverre!
mvh
Proffen
G
Gjestemedlem
Gjest
Sannsynligvis mye rett i det du sier.Joda, Deph, kontekst er alltid viktig! I min oppvekst var "din jævla hæstkuk" en hedersbetegnelse. For en søring kan det fort føre til åndenød......
Men hvor viktig er det å være "slem"?
Det bør være innafor å være provoserende, enten mot enkeltinvider eller "grupper" - men slem? Med viten, vilje og overlegg?
Det neste jeg skal skrive, håper jeg du tar i beste mening! (selv om jeg kan risikere å trampe litt på en betent tå - hvilket ikke er meningen!)
Vi som følger med på ting du skriver, hever vel innimellom lett på øyenbrynene over noen av formuleringene - men klarer likefullt å lese litt mellom linjene.
Så kan man jo spekulere litt i, hvis man vil, hvorfor du legger såpass mye innsats i arbeidet med noen av formuleringene....
Kaaaan det hende at de, bevisst eller ubevisst, er din måte å "bruke" formuleringene for å få utløp for en lagret aggresjon som skyldes helt andre ting? (bare en ørliten spekulasjon fra min side, no pun intended!)
Mobbing kan, i likhet med andre negative handlinger/ord mennesker kan bli utsatt for, sette dype spor i sjelen - og for noen kan "sen"reaksjonene både bli og virke litt voldsomme..... Vet man nok om bakgrunnen, gir de derimot grunn til forståelse av hvorfor..... Da blir det samtidig lettere å se mellom fingrene på utsagn som isolert sett kan plasseres på feil side av den berømte "streken"....
mvh
Proffen
Men tilbake til utgangpunktet om vi skal fortstå mobbing. Du må finne det ømme punktet eller "den betente tåen" som du sier og eksponere den for gruppen og omtale den negativt for å opprettholde asymetrien.
Aggresjon er en energi, men det får bli for en annen tråd. En musikktråd er kanskje best egnet.
Men hvis man eksponerer sin svakhet så kan det ikke så lett brukes til å mobbe.
Til det siste så er det samme grunn som hvorfor man går gjennom hvilken mat man kan servere og hvilken man skal styre unna ved diplomatiske sammenkomster. Dansing handler mindre om å lære seg å danse for et ball som å beherske, være komfortabel med og utsondre selvtillit med eget kroppsspråk. For mat handler det om å unngå retter som kan sette andre i forlegenhet. Det er en grunn til at spaghetti bolognese aldri serveres i den slags tilstelninger.
Jeg har jo ellers, i en helt annen tråd, vært grunnleggende og kapitalt uenig med både Deph og andre.
Det har gjort at jeg til tider har opptrådt mer eller mindre bevisst provoserende - dog i hovedsak ifht sak, ikke person.
Det har innimellom for min del ført til at jeg har fått servert svarformuleringer fra enkelte, som av en annen enn undertegnede over tid kanskje kunne oppfattes og oppleves som og plasseres i kategorien mobbing - selv om det preller av meg som vann på gåsen.
Har jeg likevel tenkt at det til tider har vært over streken? JA!
Har jeg giddet å bry meg? NOPE! (sjå kor eg bryr meg....)
Har det vært nødvendige formuleringer? Uberhaupt nicht!
Men i desperasjonen kan nok noen og enhver bli mer voldsomt enn de både ønsker og bør......
I diskusjoner hvor det har en tendens til å gå en kule varmt, er det viktig å forsøke å ha fokus på at det ikke bare handler om å få frem egne meninger, no matter what? Det bør være mulig, og det koster relativt lite, å tenke et halvt sekund på hvordan ting (utsagn) kan oppfattes og oppleves. Noen tåler mer enn andre.....
mvh
Proffen
Det har gjort at jeg til tider har opptrådt mer eller mindre bevisst provoserende - dog i hovedsak ifht sak, ikke person.
Det har innimellom for min del ført til at jeg har fått servert svarformuleringer fra enkelte, som av en annen enn undertegnede over tid kanskje kunne oppfattes og oppleves som og plasseres i kategorien mobbing - selv om det preller av meg som vann på gåsen.
Har jeg likevel tenkt at det til tider har vært over streken? JA!
Har jeg giddet å bry meg? NOPE! (sjå kor eg bryr meg....
)Har det vært nødvendige formuleringer? Uberhaupt nicht!
Men i desperasjonen kan nok noen og enhver bli mer voldsomt enn de både ønsker og bør......
I diskusjoner hvor det har en tendens til å gå en kule varmt, er det viktig å forsøke å ha fokus på at det ikke bare handler om å få frem egne meninger, no matter what? Det bør være mulig, og det koster relativt lite, å tenke et halvt sekund på hvordan ting (utsagn) kan oppfattes og oppleves. Noen tåler mer enn andre.....
mvh
Proffen
Helt klart. Likheten ville likevel vært at budskapet hadde druknet i støy og hatt problemer med å nå frem. Toleransegrensen hadde nok vært høyere med offerbakgrunn. Mulig også tålmodigheten. Fjern støyen så kommuniserer vi.
G
Gjestemedlem
Gjest
Ok.. jeg skal ta på den hatten og være mobberen en stund. (noen vil si hvilken hatt .. men det får nå være som det er). Ja jeg kan være en mobber og jeg er flink til det, og mange her hater meg for det. Men fortsett med det! Hvis jeg inntok offerrollen ville jeg vært død og begravet for lenge siden. Jeg har lært meg å like at det finnes noen som hater, det kan brukes som en energikilde... så rart det enn måtte høres.
Jeg likte hvordan du sa "lært gjennom" og ikke "lært av".
Men hvor kommer det fra er litt avhengig og det er ikke åpenbart at det er familien. For noen er det men ikke for alle.
Om du tar noe med deg fra dette så er det at ikke er helt som du tror. Det kan ikke forenkles og vippses så lett. Den moralske pekefingeren har ingen verdi. den kan til og med snus mot deg og manipuleres på måter du ikke har kontroll over. Hvordan vet du at din pekefinger er din og ikke bare har lært seg å spille piano?
Sannsynligvis mye rett i det du sier.
Men tilbake til utgangpunktet om vi skal fortstå mobbing. Du må finne det ømme punktet eller "den betente tåen" som du sier og eksponere den for gruppen og omtale den negativt for å opprettholde asymetrien.
Aggresjon er en energi, men det får bli for en annen tråd. En musikktråd er kanskje best egnet.
Men hvis man eksponerer sin svakhet så kan det ikke så lett brukes til å mobbe.[/QUOTE]
En mobber vil, i laaaangt større grad enn gruppen, ha nese for å lukte seg frem til slike betente tær.
En mobber vil også, i laaaaangt større grad, av ulike grunner, ha sterkere motiv for å finne sine ofre og utsette dem for negative handlinger og utsagn.
Gruppen vil i vesentlig grad av mobberen brukes som alibi/verktøy for å få aksept for sine negative handlinger og utsagn enn noe annet, og på den måten føre til sosialt avansement. Så lenge gruppen ikke reagerer eller protesterer, legitimeres mobbingen stilltiende!
At gruppen ikke reagerer eller protesterer, skyldes nok i all hovedsak at gruppen består av individer som ikke våger stå opp mot det negative og aggressive - rett og slett fordi ingen av dem er villige til å ta risken på å bli nestemann ut som offer..... Sladrehank skal selv ha bank, vettu!
På dem måten vil også assymetrien opprettholdes.
Det krever stort mot av et offer å blottlegge sin "svakhet"!
Om det har bakgrunn i kropp, syn, albinisme eller what ever, spiller mindre rolle.
Noen ganger resulterer det i at offeret ikler seg en slags "klovnerolle" - andre ganger blir offeret den man ikke kødder med, fordi han da "klikker i vinkel" - noe man helst vil unngå å bli utsatt for....
Andre ganger "kompenserer" offeret for egne opplevelser gjennom å finne ofre "lengre ned på stigen"....
mvh
Proffen
Men tilbake til utgangpunktet om vi skal fortstå mobbing. Du må finne det ømme punktet eller "den betente tåen" som du sier og eksponere den for gruppen og omtale den negativt for å opprettholde asymetrien.
Aggresjon er en energi, men det får bli for en annen tråd. En musikktråd er kanskje best egnet.
Men hvis man eksponerer sin svakhet så kan det ikke så lett brukes til å mobbe.[/QUOTE]
En mobber vil, i laaaangt større grad enn gruppen, ha nese for å lukte seg frem til slike betente tær.
En mobber vil også, i laaaaangt større grad, av ulike grunner, ha sterkere motiv for å finne sine ofre og utsette dem for negative handlinger og utsagn.
Gruppen vil i vesentlig grad av mobberen brukes som alibi/verktøy for å få aksept for sine negative handlinger og utsagn enn noe annet, og på den måten føre til sosialt avansement. Så lenge gruppen ikke reagerer eller protesterer, legitimeres mobbingen stilltiende!
At gruppen ikke reagerer eller protesterer, skyldes nok i all hovedsak at gruppen består av individer som ikke våger stå opp mot det negative og aggressive - rett og slett fordi ingen av dem er villige til å ta risken på å bli nestemann ut som offer..... Sladrehank skal selv ha bank, vettu!
På dem måten vil også assymetrien opprettholdes.
Det krever stort mot av et offer å blottlegge sin "svakhet"!
Om det har bakgrunn i kropp, syn, albinisme eller what ever, spiller mindre rolle.
Noen ganger resulterer det i at offeret ikler seg en slags "klovnerolle" - andre ganger blir offeret den man ikke kødder med, fordi han da "klikker i vinkel" - noe man helst vil unngå å bli utsatt for....
Andre ganger "kompenserer" offeret for egne opplevelser gjennom å finne ofre "lengre ned på stigen"....
mvh
Proffen
G
Gjestemedlem
Gjest
Veldig viktig i dette puslespillet..
Klovnen
The Jester
The Fool
Det er mektig rolle. Jeg tuller ikke, hvorfor tror du konger holdt hoffnarrer?
Det var de eneste som kunne snakke ærlig når det var et strengt politisk klima. Komikere i dag har den samme rollen for "folket". Så du Gervais tale til Hollywood?
De holder på å bli kvelt i den puritanistiske konformiteten. En truet rase.
Men . se på dette, er han en mobber eller en kommentator?
Sidan vi likevel driv med vaseprat:
Kva med en Hanasoffiser?Ikke for noen - men for MAAANGE - believe you me, i shit you not! EDIT: Noen ganger er det tydelig, både gjennom handlinger og ord fra familie - andre ganger er det de mange små dryppene som til slutt har blitt en hel elv....
Så vil det være noen, som kanskje av genetiske årsaker - herom strides de lærde, har en iboende sadist/psykopat som trenger gjennom - men disse er i klart mindretall.
Pekefingeren er jo ellers noe som må innlæres fra tidlig alder, som en del av utviklingen av samvittigheten (og empatien) - og da primært via de signifikante i nærmeste miljø. Primært foreldre, men også lærere. Med alderen bør jo normalt sett behovet for ekstern pekefinger minke, all den tid folk som regel evner å tenke fornuftig på egen hånd.
Synes jo ellers at det har gått litt inflasjon i bruken av verbet "hater"....
Jeg TROR ikke noen her på sentralen hater deg, Deph. Men at enkelte hever på øyenbrynene fra tid til annen, eller at man er kapitalt uenig med deg i diskusjonen rundt ulike tema - ja, det er vel hevet over enhver tvil. Men hater? Think not! Sentralen ville garantert vært gråere uten deg, og i så måte er du krydder i tilværelsen....
At du suger til deg næring og gror av litt motstand, ja, det blir en annen sak....Av alle de tilskuerne jeg i årenes løp har hatt samtaler med, finnes der INGEN som ikke har sin indre pekefinger på stell. At de dog ikke våger å heve den mot mobberen, er enkelt å forklare - FRYKT! De vil ikke være neste offer! Derfor vil de aller fleste enten forbli tause eller "jatte med" - for da er de på trygg grunn.
Jeg tenker jo at jeg kan være rimelig sikker på at min pekefinger ikke danser etter andres pipe, så lenge jeg retter den mot handlinger/ord jeg selv ikke ville ønske å bli utsatt for. Og jeg vet at jeg både har skinn nok på nesen og ryggrad nok til å stå opp. Det tenker jeg også vil være gjeldende for de aller, aller fleste! Likeledes tenker jeg, og har også til gode å oppleve det, at bare de færreste vil unnlate å bruke pekefingeren fordi mobberen har blitt "helten over alle helter" - en man forguder og ser opp til.
Såpass cred tenker jeg at vi skal gi gruppemedlemmene.....
Selv har jeg aldri vurdert deg som eller sett på deg som mobber, verken god eller dårlig. Derimot opplever jeg deg ofte som engasjert, målbevisst og kanskje til tider vel provoserende. Og jeg er bombesikker på at du i 99,9% av utsagnene dine har et tydelig mål om en eller annen utvikling, fordi det ofte er resultatet av litt "friksjon".
Men mobber? Nope!
mvh
Proffen
Sist redigert:
G
Gjestemedlem
Gjest
Jeg er fulldigital så signalene derfra er til liten nytte.
.. eller egentlig ikke når jeg tenker over det for det er noen ubrukte analoge innganger her også. De er nok der for nostalgiens skyld.
Man kan observere og analysere mye omkring enkeltindivider når man snakker om mobbing, men jeg får best forståelse og mest målrettet innsats ut av å forstå det som et sosialt fenomen.
Vi mennesker, og da spesielt barn, tilpasser oss til det miljøet vi er i. En gruppe av individer er i stand til å danne det mest empatiske, prososiale, inkluderende, rause og hjertelige fellesskapet man kan tenke seg.
Den samme gruppen kan danne det mest hjerteløse, kyniske og ødeleggende samvær man kan tenke seg.
Det handler ikke om individene, det handler om omstendighetene.
Jeg synes Ingrid Lund setter gode ord på det: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/tilbud-om-kompetanseutvikling-miljo-og-mobbing/nettkurs-om-miljo-og-mobbing/film-om-barnehagemiljo--mobbing-som-sosialt-fenomen/
Vi mennesker, og da spesielt barn, tilpasser oss til det miljøet vi er i. En gruppe av individer er i stand til å danne det mest empatiske, prososiale, inkluderende, rause og hjertelige fellesskapet man kan tenke seg.
Den samme gruppen kan danne det mest hjerteløse, kyniske og ødeleggende samvær man kan tenke seg.
Det handler ikke om individene, det handler om omstendighetene.
Jeg synes Ingrid Lund setter gode ord på det: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/tilbud-om-kompetanseutvikling-miljo-og-mobbing/nettkurs-om-miljo-og-mobbing/film-om-barnehagemiljo--mobbing-som-sosialt-fenomen/
Ikke umiddelbart og totalt enig.
Enkeltindividene opptrer i en sosial setting, ja, og slik sett kan mobbing ses på som et sosialt fenomen.
Samtidig vil både det sosiale fenomenet og den sosiale settingen være kraftig avhengig av lagkapteinen, han/hun som kanskje av og til står i kulissene og trekker i alle trådene til sine marionetter, eller som av og til blir rollemodellen, som går foran i krigen for å statuere et eksempel på hvordan ting skal være/gjøres. Uansett hvilken rolle lagkapteinen påtar seg, vet marionettene meget godt hva som KAN bli resultatet, dersom de ikke stilltiende lystrer ordre. Derfor dilter de etter og gjør som sjefen sier. Så derfor, jo - det handler også om individene!
mvh
Proffen
G
Gjestemedlem
Gjest
Veldig bra!
Skal vi prøve å forstå mekanismene så er dette en god innfallsvinkel.
Hvis vi ikke forstår hva mobbing er, ikke overfladisk men forstå det og hvorfor og hvordan det brukes blir det bare tomme ord når snille mennesker skal prøve å gjøre noe med det... i skolen, på arbeidsplassen, i vennegjengen, der hvor man trener etc.
Kanskje tråden ikke var bortkastet tross alt. Men det blir vanskelig å holde fokus for det er et vanskelig tema. Jeg har ikke svarene men jeg søker dem.
Legg kjepphestene i paraplystativet så har vi et bedre utgangspunkt. Det regner ikke innendørs.
Hvis man ser på det fra en litt annen synsvinkel:
De aller fleste er kjent med uttrykket "han eide rommet".
Noen mennesker har den egenskapen. De eier rommet de befinner seg i.
Salig Ari Behn var en slik person. Majoriteten evner å bruke en slik evne på en god måte, noen not so much.
Andre slike personer kan også være mobbere, den som fryktes - eller lagkapteinen som styrer mobbingen, og som i kraft av sin rolle og sine egenskaper blir den som fryktes.
Jeg står derfor på at mobbing ikke bare må ses på som systemisk - den er også i aller høyeste grad person- og egenskapsavhengig!
mvh
Proffen
G
Gjestemedlem
Gjest
En ny bit i puslespillet.
Tilbake til klasserommet (som vi alle kan forholde oss til)
Når elevene skal finne ut av hvor de skal sitte og det er la oss si 30 av dem, hvordan fordeler de seg?
Hvem sitter på bakerste rad og vipper på stolen, hvem sitter på første rad og lytter oppmerksomt, hvem sitter ved vinduet og hvem liker å sitte i midte, hvem vil være nærmest mulig døren og hvem sitter på andre rad og betrakter, hvem sitter på tredje rad der ingen legger merke til dem ..osv
På skolebussen likeså. (jeg kjører litt buss av og til så dette er ikke helt ut av det blå). En episode som var litt artig var når en barneskoleelev kom å sa til meg at han ikke fikk sitte der han ville fordi noen ikke ville la ham sitte der. Jeg hadde ikke noe godt svar til ham og ba ham bare ta det opp med læreren. Kjører du buss så har noen laget et skjema for deg som du må følge. To minutter for sen på terminalen så må de andre vente på deg. Hvordan skal du da forholde deg til hvorfor ikke et barn får det setet han mest ønsket?
En digresjon men ikke uten mening.
Tilbake til klasserommet (som vi alle kan forholde oss til)
Når elevene skal finne ut av hvor de skal sitte og det er la oss si 30 av dem, hvordan fordeler de seg?
Hvem sitter på bakerste rad og vipper på stolen, hvem sitter på første rad og lytter oppmerksomt, hvem sitter ved vinduet og hvem liker å sitte i midte, hvem vil være nærmest mulig døren og hvem sitter på andre rad og betrakter, hvem sitter på tredje rad der ingen legger merke til dem ..osv
På skolebussen likeså. (jeg kjører litt buss av og til så dette er ikke helt ut av det blå). En episode som var litt artig var når en barneskoleelev kom å sa til meg at han ikke fikk sitte der han ville fordi noen ikke ville la ham sitte der. Jeg hadde ikke noe godt svar til ham og ba ham bare ta det opp med læreren. Kjører du buss så har noen laget et skjema for deg som du må følge. To minutter for sen på terminalen så må de andre vente på deg. Hvordan skal du da forholde deg til hvorfor ikke et barn får det setet han mest ønsket?
En digresjon men ikke uten mening.