- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.037
- Antall liker
- 6.285
Enig. Faktakunnskap er alltid viktig.
Larson tror 10.000-vis av russere døde på norsk jord. Det faktiske tallet er 611.
|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Larson tror 10.000-vis av russere døde på norsk jord. Det faktiske tallet er 611.Rrr30629
Gjest
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.037
- Antall liker
- 6.285
611 var det offiselle antall falne russiske soldater i felttoget i Finnmark.
Russiske krigsfanger er en spesielt tragisk historie. De ble grusomt behandlet av tyskerne, med massemord, tortur, epidemier, sult, frost, og de ble tvinget til å gå i mange mil, og internert i leire bak piggtråd, men det var ingen leire det var bare åpene områder. Som om det ikke var nok ble de som overlevde nesten like dårlig behandlet av sine egne.
For øvrig behandlet sovjeterne de tyske krigsfangene like dårlig.
Må nesten synes litt synd på Frp, som nå møter seg selv i døren så det smeller i skallen.
Før Stortingsvalget i 2013 stemte de konsekvent mot bompenger. Etter?
Og hvem er det som nå stemmer mot?
Rrr30629
Gjest
Og nå faller de som en stein på meningsmålingene så da må alle de andre være med og omgjøre Granvollen plattformen. Ganske artig når politikere mister fatningen.
"Parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti Hans Fredrik Grøvan kan allerede i kveld bekrefte at Frp-ledelsen vil slite i forhandlingene med dem.
– Mye av disse ligger langt utenfor det vi har blitt enige om i regjeringsplattformen, og det kommer vi ikke til å akseptere, sier Grøvan til NRK.
Han karakteriserer Frps ønske om å bruke oljepenger til å slette bompengegjeld «ikke hører hjemme i den virkelige verden».
– Vi kan ikke skrote en fire måneder gammel avtale fordi bompenger plutselig er veldig viktig for ett parti, sier Grøvan."Sist redigert av en moderator:
^ Siv sa, mange ganger, at "det skal lukte asfalt over hele Norge". (Kan enkelt googles).
Det hadde sin pris, som Frp var med på. Nå angrer de på hva de har gjort og ønsker å bruke bompengeopprøret for å ødelegge initiativene som er tatt i byer og tettsteder, fordi partiets strateger tror de har mer støtte på landsbygda, pga veiprosjektene.
Jeg begynner å tro at partiet har elendig korttidsminne og null langtidsminne. Dette er bare rør, alt sammen.
Innen neste stortingsvalg vil du se at velgerne også har det.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.037
- Antall liker
- 6.285
Nå er det sånn at når flere partrier danner regjering sammen så inngår man en avtale om felles politikk, og i saker man er uenige fører det til at partiene iblant må stemme mot sin egen politikk. Dette er ikke noe spesielt for FrP, det gjelder alle partier. Ganske opplagt, egentlig.
Det er begravet snaue 1000 russere på jørstadmoen hvor ministeren fornærmet russerne på frigjøringsdagen. Disse døde ikke på norsk jord ifølge BT, antakeligvis for de ble tatt til fange på østfronten.
Russerne jobbet seg ihjel mens de bygget infrastruktur vi har nytte av den dag i dag. Teller ikke, sier BT.
Ja, vi ser jo hvem som er imot bruken av bompenger som finansierer overdådige luksusveier.
MDG, SV og Rødt.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.037
- Antall liker
- 6.285
Hvis du skal ta over for snakkingen for meg bør du i det minste prøve å snakke sant.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.037
- Antall liker
- 6.285
Huff ja, nå er jo de norske veiene blitt bedre enn i Albania. Vi er ikke dårligst i Europa lenger.Ccruiser
Gjest
Overdådige luksusveier? HeheheheUUtgatt24668
Gjest
^^ Norge ligger bak på infrastruktur slik at FrP sine ambisjoner er riktige. Strekningen Oslo - Bergen - trh er en av verdens mest belastede mht flyreiser grunnet mangel på gode veier og raske nok tog. Å investere noe oljepenger i dette er ikke en dårlig ide, men man må unngå økonomisk overoppheting på et vis. Nå viser noen rapporter at CO2 regnskapet ikke går opp grunnet utbyggingen, men evigvarende misbruk av fly inn i evigheten kan umulig lønne seg i lengden. Alternativet er at vi følger MDG og slutter å reise og handle og går tilbake til middelalderen.
Her argumenterer du for bygging av jernbane. Vi bygger i stedet for jernbane 110 km/t veier, dyreste alternativet. 90 soner hadde vært mer enn nok de fleste stedeneOslo - Trondheim. hvor mye bompenger blir det her?
Per i dag koster det 350 kr til Otta.
Neste år vil det øke med 89 kr da nyveien til Moelv blir ferdig.
Når pakken Stortinget vedtar om 2 uker blir ferdig i 2025 blir det ytterligere 90 kr (på 45 km).
530 kr i bompenger.
Er nok best å droppe disse dyre veiene og kjøre østerdalen gitt.
Og dette skal konkurrere med fly, sier du? Ikke akkurat.665finger
Gjest
tenk på alle de 100000 vis for ikke å si millioner av slitere og fattigfolk som slipper å betale da de ikke har bilCcruiser
Gjest
Dropper Gudbrandsdalen på strekket Oslo Trondheim uansett hvor billig det er. Betaler dog gjerne en slump bompenger for å kjøre på ny fin motorvei hvis den har riktig trasé
Ikke misforstå. Jeg er på ingen måte motstander av bompenger. Jeg er motstander at bompenger skal finansiere rådyre og unødvendige løsninger.
De ville aldri fått gjennomslag for å bygge disse veiene uten bompenger, dermed drar de kredittkortet og overlater regningen til Dom Perignot-festen til andre. Se der! roper FrP og løper mot utgangsdøra nå som kelneren har presentert regningen.UUtgatt24668
Gjest
Ja, en ny jernbane hadde vært mye mer framtidsrettet for å si det pent. Men vi subsidierer vel såpass mange på bygda av oljeformuen vår at infrastrukturen må komme også dem tilgode. Det er jo de som jobber på NAV - de som går på NAV og subsidierte bønder stort sett. (Unntak på Vestlandet muligens. ) Trondheim er jo også blodrødt med aller mest offentlig forvaltning + frisører.. igjen står Bergen og Oslo som skal bære dette landet inn i framtiden - det blir festlig uten oljen.
Først vil jeg takke for ypperlig innsikt og holdninger til etterfølgelse. Dernest er det bare å legge til at noen av oss må ha noe å reise med/på når vi skal til storbyen for å gjøre jobbene dere ikke greier selv
Østerdalen er drit kjedelig, men det går fort. Det er mulig å kjøre andre veier Trondheim-Oslo uten å betale veldig mye bompenger (noe blir det dog).Jeg kaster deg en brannfakkel. Hva om det er bygda som subsidierer Bergen og Oslo?
Produktet som norge eksporteres mest av er, hold deg fast, laks.
Dårlig med produksjon av laks i Bergen og Oslo, gitt.
Dårlig med petroleumsproduksjon og -foredling også.
Dårlig med naturressurser.
Dårlig med energi også.
De, spesielt Oslo, er svært gode på hovedkontorer.
Men det er altså Bergen og Oslo som bærer landet...
Jeg tror Reven trenger en over-Raskelse, istedet for FRP-svadaen som stadig publiseres. I 2017 sto det som kalles fastlandseksport, dvs alt utenom oljå, for 50% av eksportinntektene. Fisk alene for ca 12% av totaleksporten, - et tall som øker hvert eneste år. Når oljå er borte, blir det interessant å finneut av hvordan det skal fungere uten veier i distriktene. Man må være bra politisk innesnødd for å innbille seg at fisk, jordbruk, metallindustri osv osv kommer fra Aker Brygge eller Skoltegrunnskaien. I Trondheim har man en betydelig teknologi- og kunnskapseksport, men ellers er Trondehim som Bergen og Oslo gørr kjedelig - frisører, klesforretninger og kafeer...... Ikke mye eksport derfra - unntatt frisørsladder, kanskje, men det blir det lite inntekter av....
https://www.ssb.no/utenriksokonomi/artikler-og-publikasjoner/rekordhoy-fastlandseksport-i-2017Sist redigert:ZZomby_Woof
Gjest
Jeg er en av dem. Bompenger eller ikke, bil er for dyrt for meg.
Kranglingen mellom by og land er latterlig. Verdiskapning skjer i hele Norge og alle skal med. Begynner vi å sette det ene distriktet eller fylke mot hverandre så kan vi da like lett ta samme øvelse med mennesker. De som er i arbeid i privat sektor tilfører statskassa midler, alle andre er snyltere og bidrar ingenting. Legg ned offentlig sektor, innfør betalt skole og avliv alle som ikke arbeider, uansett årsak.
Det har du helt rett i, men det er bemerkelsesverdig mange, tilsynelatende også her på HFS, som i fullt alvor innbiller seg at distriktene blir subsidiert av byene. Faktum er jo feks at Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er de byene i Norge som indirekte er mest statlig støttet, i form av statlige arbeidsplasser som stort sett like gjerne kunne ligget hvorsomhelst i landet, - særlig med dagens elektroniske kommunikasjonssystemer.
En forklaring om verdiskapning av Civita.
https://www.civita.no/2019/02/16/verdiskapning-her-og-der
«Hvor i landet verdier skapes er et hett tema…» skriver Per Gunnar Stensvaag i innledningen på sin kronikk i Nordlys 10. februar. Overskriften på Stensvaags innlegg var «Verdiskapning her eller der». Dette burde ikke være et hett tema, for verdiskapningen finner sted i alle deler av landet, og ulike næringer er helt avhengige av hverandre for at vi i sum skal ha en høy levestandard i Norge.
Debatten om hvor verdiene i Norge skapes, startet med at kollega i Civita Mats Kirkebirkeland tok tak i et utsagn fra nyhetssjefen i Klassekampen Mimir Kristjánsson da han annonserte at han ville flytte til Stavanger for å bli ordfører-kandidat på Rødts kommunevalgliste til høsten. Kristjánsson skrev: «…vi (må) flytte tyngdepunktet i politikken ut av Oslo og vestover mot kysten der verdiene faktisk skapes. Diskusjonene om framtidas jobber blir bedre om de tas på Vestlandet og ikke på Vestkanten.» Kirkebirkeland påpekte, noe som egentlig burde være en selvfølge, at det skapes verdier også i Oslo. Han viste i den forbindelse til at offisiell norsk statistikk viser at bruttonasjonalproduktet (BNP) per sysselsatt er høyere i Oslo enn i andre fylker. Oslo stikker seg ut i forhold til de andre fylkene, noe som kan ha sammenheng med at det der er mange hovedkontorfunksjoner. Ser vi bort fra Oslo, varierte BNP per sysselsatt i 2017 mellom 760.000 (Nord-Trøndelag) og 923.000 (Hordaland). De tre nordligste fylkene hadde en BNP per sysselsatt på mellom 810.000 og 850.000. Det er ikke store forskjeller fylkene i mellom, noe som er en kvalitet ved det norske samfunnet.
Men er det ikke slik at én type verdiskapning, for eksempel i industri- og matproduksjon, egentlig er mer verdiskapende enn for eksempel «pengeflytting», det vil si bank og finansmekling? Mat, varme og tak over hodet er helt klart mer basisbehov enn å ha en bankkonto eller et lån. Den menneskelige sivilisasjon utviklet seg da også fra et stadium der alle jobbet med å skaffe mat, klær og bosted til seg selv. Gradvis oppstod en arbeidsdeling, hvor noen spesialiserte seg på å lage mat, andre på å lage klær og en tredje gruppe på å bygge bygninger. Det krevde at noen også sørget for at man kunne kjøpe og selge produkter. Arbeidsdelingen og spesialiseringen har eksplodert de siste 150 årene, muliggjort av oppfinnelser som eksplosjonsmotoren, elektrisitet og telefonen. I dagens økonomi gjør ikke alle alt, vi har en sterk arbeidsdeling og er derfor helt avhengige av hverandre.
De som driver fiskeoppdrett eller fanger fisk utenfor vår lange kyst, produserer langt mer enn de selv spiser. De trenger noen som transporterer fisken til andre deler av landet og til utlandet. De trenger butikkjeder som kan distribuere fisken raskt og effektivt til forbrukerne. Banker og finansmeglere trengs for å finansiere båter og fiskerianlegg, byråkrater trengs for å fremforhandle handelsavtaler med andre land og til å lage reguleringer slik at fiskerivirksomheten blir bærekraftig over tid. De som fanger fisken, har behov for at noen bygger hus og lager klær de kan kjøpe, fordi det er de ikke særlig flinke til selv. Ja, de trenger til og med ofte utskjelte eiendomsmeglere som kan hjelpe dem med å kjøpe og selge husene deres. Uten transportselskaper, byråkrater, banker, husbyggere, eiendomsmeglere, butikkjeder mv. ville vi alle måtte produsere vår egen mat, bygge våre egne boliger og laget våre egne klær. Vår levestandard ville vært satt 1000 år tilbake.
I et samfunn med høy levestandard er vi avhengig av arbeidsdeling og spesialisering. Det blir meningsløst å si at den egentlige verdiskapningen finner sted i industrien, i landbruket eller i fiskerinæringen. Verdiskapning i disse næringene ville vært svært lav uten alle de andre næringene. Og verdiskapningen i alle de andre næringene ville vært svært lav uten de nevnte tre.
«Kan vi ikke si at by og land er likeverdig bidragsytere i samfunnet?» spør Stensvaag mot slutten av sitt innlegg. Jo, det kan vi. Ulike næringer og ulike deler av landet er avhengig av hverandre for at vi tilsammen skal få høy verdiskapning og velstand.civita er propagandamaskinen til Høyre og sponses av deres rike onkler.
De er så desperate til å forsvare prosjektet regjering frp + høyre at de klarer å lire av seg at Norge har ikke noe forskjellsproblem, for tar vi med pensjonsfondet så er vi alle millionærer.Ccruiser
Gjest
Uansett hvor blind du er så var innlegget fra civita som ble pastet inn her saklig og helt korrekt.
Hvorfor ønsker du å lage en konflikt av dette? Du nører oppunder følelser og tanker som du garantert ikke vil se slå ut i full blomst.
Se det positive i avslutningen i mitt innlegg;
«Kan vi ikke si at by og land er likeverdig bidragsytere i samfunnet?» spør Stensvaag mot slutten av sitt innlegg. Jo, det kan vi. Ulike næringer og ulike deler av landet er avhengig av hverandre for at vi tilsammen skal få høy verdiskapning og velstand.UUtgatt24668
Gjest
Med unntak av opprett og fiske så lever vi alle på olje per idag. Så har vi noe verdiskapning i byene men ja klart en del produksjon ligger utenfor. Men andelen av direkte og indirekte subsidier på bygda er stor. Inkludert Trondheim. Sverige har ikke råd til det, derav lite liv på bygda.
Statens støtte til kommunene er direkte relatert til folketall. Hvilke støtteordninger er det bygsda ellers nyter så godt av som byebe ikke får?UUtgatt24668
Gjest
Mye støtte via NAV og subsidier på landbruk. Sistnevnte er jo greit og en ønsket politikk, men vi er sårbare mht oljepengebruken.
Støtten fra NAV ville vel vært den samme uansett hvor folk bor? Og alle land subsidierer landbruket, noe som det ser ut til å være umulig å komme vekk i fra. I disse dager er det også mer fokus på landbruket, både forsyningssikkerhet og dyrevelferd.UUtgatt24668
Gjest
Andelen av de som går på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger på bygda er høy. Flere unge eldre ned i 62 års alderen blir tidlig pensjonert når de går over fra arbeidsledighet etc. Det er mulig å endre landsbrukspolitikken ved å øke import fra land som leverer høyere kvalitet i områder som egner seg bedre for landbruk, som både er mer solidarisk og økonomisk gunstig for oss.
De samme personene ville gått på uføretrygd i mer sentrale strøk tror jeg, NAV uføretrygder vel ikke fordi de bor på landet?
Og arbeidsavklaringspenger er en tidsbegrenset støtte. Livsopphold får du bare hvis du er helt blakk, og eventuell ektefelle har forsørgerplikt.
Noen tror at det bare er å hente penger på NAV, så enkelt er det ikke.
Problemet er at matvareimport blir mer og mer usikkert. Husk på at flom og tørke og ikke minst havstigning gjør at avlingene verden rundt stadig feiler.
DSB har mer fokus på dette nå enn før.UUtgatt24668
Gjest
Årsaken til arbeidsledighet på bygda er blant annet at flere hjørnesteinsbedrifter har forsvunnet. Så det kommer som en ekstrakostnad på distrikspolitikken vår.I tillegg så har de en dårligere livsstil som også er kostnadsdrivende ift byene på helsekostnader og arbeidsfør alder.
Arbeidsavklaring er i dag på 3 år, som stimulerer flere til å gå etter uføretrygd fra første dag. Tanken om strengere regler fra regjeringen (eller AP som foreslår 2 år) er god, men vi risikerer at for mange som på sikt kan bli friske blir permanent utenfor arbeidsmarkedet.
Flere land kunne ha levert matvarer inn til EU og EØS - men blir stoppet av høye tollmurer. Med bla Frankrike som en sterk stemme på subsidier og proteksjonisme så treffer dette usosialt på flere land som kunne ha levert.
Jeg ser poenget med usikkerhet innen leveranser grunnet klimaendringer, men dette argumentet er overdrevet per idag og er delvis vikarierende for overnevnte politikk.
Du er faktisk så kvalmende i din navlebeskuelse, at du tilogmed klarer å gå Deffe en høy gang...... -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…