I patentet er karakteristisk impedans for ein kabel definert, men det gir ikkje meining å modellera ein kabel som ei transmisjonslinje ved så låge frekvensar som i det hørbare området. Det er fyrst når frekvensen er så høg, eller kabelen så lang at lengda nærmar seg 1/10 av bølgjelengda at det gir meining å nytta ein transmisjonemodell (ein distribuert krets).
Beklager, men her må jeg opponere ved å vise til [1].
Unfortunately, you probably learned transmission-line theory during a few lectures in an electromagnetic-fields class. If so, you learned transmission-line theory with wave equations and a lot of difficult math. In addition, you've probably heard that transmission-line effects become apparent at higher frequencies, but rarely does anyone explain why. Why are transmission-line effects usually noticeable only at high frequencies? What happens at low frequencies? What are the definitions of "high" and "low"? In practice, you can more easily and completely grasp transmission-line theory just by understanding the basic physics.
In summary:
A signal traveling along a transmission line has voltage and current waves related by the characteristic impedance of the line.
Signal reflections occur at impedance boundaries.
As it travels down the line, a signal has delay associated with it.
These three elements combine to produce transmission-line effects.
[1] beskriver hva som skjer ved gjentagende refleksjoner når det er overganger i impedans, som det er i begge ender i høyttalerkabler. Høyt utdannede personer mener at dette i sum kan være innenfor hørbarhet, men i så fall bare så vidt. Finnes en lang tråd om dette noen år tilbake.
Konsekvensen ved lave frekvenser (som innen audio) er altså forsinkelse, ved høye frekvenser er konsekvensen stående bølger mellom impedansovergangene.
Kilde: Analyze transmission lines with (almost) no math, Ron Schmitt -March 18, 1999
link:
https://www.edn.com/5G/4363080/Analyze-transmission-lines-with-almost-no-math