|
Du skal ikke si det... Med dagens gryende neo-marxisme er det kanskje marked for profesjonell pøbel med antifasympatier og vilje til handling.
Enig. For svart/hvitt. Burde tatt noen runder med sånn derre tenking før jeg posta den.
Gud bedre, så søtt. Rett og slett bedårende.
Jeg snakket med en lege som jobber ved Stanford Medical Center. Hun tjener rimelig godt. Hun sa at for å få endene til å møtes måtte hun jobbe minimum 12 t/dag og ta så mange vakter hun kunne. Etter alle faste utgifter (nedbetaling av studiegjeld, husleie, skole, barnevakt/hushjelp (nødvendig siden hun hadde små barn og måtte jobbe mye) ++) hadde hun ca 10% igjen av lønna å leve for.
Har ikke lest den, men jeg er vokst opp med en far uten høyere utdannelse som overtok gården etter sin far, og en mor som stort sett har vært hjemmeværende men jobbet i hjemmesykepleien etter av vi barna ble større og pappa ble syk.
Nå kjenner ikke jeg godt nok til mulighetene i USA til å si noe sikkert om det. Men i den grad resultater er av betydning, så tror jeg nok at jeg hadde kommet med.
Det er akkurat dette jeg var ute etter. Spekulasjoner blir det, om hva som hadde blitt utfallet i USA. Her hjemme har vi jo fasiten.
Den boken er i stor grad historien om mitt eget liv, fra fiskersmåbruk på kysten via jobb på smelteverket til doktorgrad fra MIT, alt sammen komprimert inn i en generasjon, men jeg har unngått skilsmissen som MIT-kandidaten pådro seg i boken. Sjansen for å kunne følge samme "American dream" med utgangspunkt i dagens USA ville vært vesentlig mindre. Formodentlig fortsatt mulig, men det ville forutsatt mye flaks med å finne stipendordninger som kunne finansiere bachelor-nivået. Det offentlige skolevesenet fungerer fortsatt opp til high school-nivå, men college er såpass dyrt at det kan være vanskelig å komme videre derfra. Studiegjelden blir tyngende nok etter det steget.
Hadde en del samlinger med amerikanere som hadde samme jobb som meg i GE på den tiden (ca 10 år siden nå). Jeg syntes jeg tjente godt på den tiden (Ca 700k) og uten at dette ble diskutert i detalj var vel mitt inntrykk at amerikanerne hadde like godt betalt og de som var eldre hadde noe mer, men de var likefullt veldig forsiktig med penger. Husker jeg stusset veldig over en del ting som jeg oppfattet som rart. Jeg skulle på et kjøpesenter og hadde tenkt å ta taxi, ble da fortalt at det var veldig dyrt og burde heller ta bussen - taxien kostet vel godt under en 100 lapp om jeg ikke husker feil. Ellers var det jo litt kulturkrasj på restaurant - hvor jeg som bygdegutt syntes alt var godt og roste alle som spurte, mens amerikanerne generelt klagde og sendte halvparten ut igjen og var generelt livredd for svinekjøtt som ikke var fullstendig kremert på alle kanter. Men - litt som Weld77 skriver i en annen tråd, selv om de tjente ganske godt så virket det ikke som de hadde god råd - selv om fra mitt ståsted var veldig billig der den gang.
Ja, den nordiske modellen reduserer antallet tapere, og kanskje øker antallet vinnere samtidig. Jeg er litt stolt av å bo i et land der et samlet Storting vedtok en folketrygdordning som omfattet hele folket allerede i 1966 - lenge før oljealderen. Amerikanerne er langt fra å få til noe tilsvarende 50 år etter.
