som mer naturlig havner på høyresiden (om man må plassere). Selvbestemmelse eller samfunnsnormen? Jeg havner på selvbestemmelse uavhengig om det er basiller, sex, religion eller noe annet som er årsaken.
Jeg kan faktisk være enig med deg der. Også av den grunn at det fenomenet vi diskuterer her er et utrykk som kommer fra det mest reaksjonære systemet vi vel kjenner til for tiden.
Og det er da også grunnen til at jeg syntes komentaren om "nedsmelting av skrotvenstre i sanntid" var så utrolig god.
Jo lenger til venstre man står jo kraftigere forsvarer man det mest reaksjonære / facistiske samfunnsytemet verden kan oppvise pt. Mens "høyresiden" som motarbeider dette blir beskyldt for å være "udemokratisk". Om det er venstresidens trang til å omfavne "den sterke stat" eller generelle avsky mot "selvbestemmelse og individuelle valg" som ligger i bunn her har jeg ikke svar på, men interessant er det uansett.
Personlig har jeg et lite håp om at det er "fotformskomennene" på venstresiden som er "scared shitless" av dagens "likestillte og sterke kvinner" og som gjennom støtte til Islam ser en mulighet til at noen med mer ryggrad enn dem selv "setter skapet på plass" og sender "mor" tilbake til kjøkkenbenken. I så fall er det håp om at de vil kunne opdage at de forsøker å kurere en mild influensa med lungekreft! Og ( nå håper jeg enda mer! ) at de da vil fiorstå at denne samfunnskreften som Islam representerer må bekjempes med hård lut!
Tror dette er en stråmann.
Jeg er selvsagt klar over at det er her mange av dere føler kampen ligger.
At man ikke er villig til å forkaste liberale prinsipper på grunn av håndtrykk bør ikke tolkes som at man derfor indirekte forsvarer bakvendte kulturer eller totalitære ideologier. Det er ikke slik at jo flere spesialreguleringer man får i stand på enkeltindividets livsvalgsområder for å "vinne" over andre kulturuttrykk jo mindre "attraktive" blir disse kulturene. Snarere kan det ha motsatt effekt hvis storsamfunnet og staten blir fienden gir det ekstra energi til motkrefter, oss mot dem. Legg heller inn reguleringer på systemnivå: Fjern kontantstøtten, krav til imamer om utdanning og innhold/budskap i moskeer, spredt bosetting av boliger for innvandrere for å unngå ghettofisering og rene innvandrerbarnehager osv.
Det var vel John Rawls som sa at den beste overbevisningen overfor de illiberale ligger i det åpne og frie samfunnets goder.
Hvordan tenker dere at mannen som har jobb, men som mister den pga håndtrykk-saken, tenker i etterkant? Er det bedre å ha han arbeidsledig og med et signal fra storsamfunnet at håndtrykk er påkrevet? Eller er det bedre å ha han i jobb med en konstant påminnelse om at kvinnelige kolleger og sjefer er likeverdige, og at å avvise håndtrykk er en normkræsj?