Thelma - Joacim Trier (2017)
Ung pike fra bibelbeltet får krampeanfall ved sterk seksuell tiltrekning til en annen jente, og familien skal kurere henne for denne synden ved hjelp av tung apedop og grovkristen hjernevask.
Det høres ikke pent ut, og det er det heller ikke.
Dette er en trist affære som i liten grad byr på troverdig handling eller sannsynlige løsninger.
Har nesten ikke fått sett film på månedsvis, det har vært full oppussingshelvete i heimen og alt har vært midlertidige løsninger og ingenting på sine vanlige plasser. Men denne gledet jeg meg til, den har jo fått åtgaum så det suser over det ganske land.
Jeg ble skuffet. Det er i all hovedsak manus som er blåst. Vel skal dette være en slags grøsser, men det er bare så opplagt hvem som er bad guy og hvem som er good, og hva som vil skje er dyttet inn med te-skje, og ut over Thelma er karakterene like troverdige som Pondus. Ingen er jo ikke slik som disse menneskene.
Jeg tror ikke det er slik å komme ut som lesbisk i 2017, come on Trier.
Få krampeanfall når hun forelsker seg? Den må Trier dra lengre ut på landet med. Og ikke skjønner jeg hvordan Thelma kan falle for Anja, vi får aldri mulighet til å bli kjent med denne jenta og vi kommer aldri så mye som en millimeter bak skallet.
Nei, Trier kan prøve seg på bønder, men kom ikke her til byfolk.
Der sneier vi forresten innom en annen side ved filmen som er langt mer interessant: hvordan Trier beskriver forholdet mellom by og land. På landet er de forstokket og forkrøplet, men i byen er de åpne og frigjorte. Naturen er lokkende, kaotisk og farlig, der skuler det seg mange kryp, mens byen er organisert, kultivert, ryddig og består av linjer og tydelig arkitektur - og ikke minst fristelser.
Naturen står som en tredje vei, et alternativ til bygdas klaustrofobi og byens mange muligheter - og har sånn sett mer til felles med byen. Mangetydig, og full av krypende drifter.
En interessant, men kanskje ikke original observasjon.
Kristendommen fremstilles så pervertert og klisjeaktig at du skal langt inn i Vegårdsheis innerste grend før du finner noe som vi med stor grad av velvilje kan si minner om det vi her blir presentert for. Her kunne Trier og hans med forfatter, Eskil Vogt, vært modigere og ikke falt for fristelsen til å spille på de mest platte fordommene våre. Kunne det ikke holdt at far var helt vanlig psykopat?
Filmingen er gjort av Jakob Ihre, som er Triers faste fotograf. Han er uinspirert og lyssetter helt merkelig. Det er noen få fine bilder her, men ikke noe er glitrende eller originalt. Det er rett og slett litt kjedelig filmet. Klippingen er ganske fin, men noen ganger litt opplagt.
Den som derimot ikke er kjedelig er Eili Harboe som har hovedrollen. Dette er hennes første store rolle og hun bare bærer filmen. 23 år gammel og alt en fullbefaren skuespiller, en drøm er hun. Henne kommer vi til å se mere til. Trust me.
Hun har en enkelhet og nærhet i sin måte å gå inn i rollen på; du glemmer at hun spiller - hun er Thelma. Timing og mimikk sitter som ei kule. Hun er bare veldig begavet og heldig som har fått denne muligheten til å vise hva som bor i henne. Jippi for henne.
Filmen har også noen hilsener til
Fuglene av Hitchcock,
De dødes tjern av Kåre Bergstrøm. Litt
Black Swan er det også her, men mest på tematikken og filmplakaten.
Som fortelling om å komme ut som lesbisk når du er vokst opp med strenge foreldre fungerer filmen ikke. Dette er ikke et tidsbilde på en jente som faller for en jente i 2017.
Jeg hadde funnet frem Triers
Oslo 31.august for å se den igjen. Følte det gikk litt kjapt første gang jeg så den.
Men dvden ble liggende og liggende. Nå skjønner jeg hvorfor; han er rett og slett en kjedelig regissør.
Se heller
SKAM sesong 3 - aldri har det vært laget mer troverdig fremstilling av å komme ut.
Og sesong 4, om å slites mellom religionens krav og kjødets lyst, med alt det fører med seg å stå i kløften mellom det vi kommer fra og dit vi vil. Det er kanskje ikke verdens beste fremstilling av temaet, men lysår unna dette førskolepedagogiske krampetrekningen som Trier her serverer.
Det er jo i forlengelsen av det, interessant hvorfor filmen får så mye skryt - den er jo ikke spesielt god.
Er det
Brokeback Mountain all over again? En halvdårlig homo-film som blir hauset opp nettopp fordi den handler om homoer - og de er vi jo for, er vi ikke?
