Tror vi må samle troppene og trådene litt.
Vi skal til et åsted, i New York, hvor det utspant seg et epokegjørende opprør 28.juni 1969.
Noen fikk nok.
I tumultene kastet opprørerne bl a mynter på politiet; øvrighetens representanter.
Myntene er også funfact, men egentlig veldig krass kritikk mot et korrupt politi.
Myntene er heller ikke det viktigste som ble kastet; det meste av løsøre føk gjennom luften den natten og natten etter. Murstein, parkometre, bosspann (for østlendinger; = søppelbøtter) og det meste som ikke var spikret fast. En og annen håndveske fikk seg også en luftetur. Og diverse batonger.
Allen Ginsberg, som bodde i samme gate, men ikke deltok i opprøret, syntes det var helt fantastisk. Gamle ord fikk nye mening.
Sex og reisning hører med - som alltid der mennesker samles. Jaja, mest der de unge menneskene samles da, vi gamle får nøye oss med å mimre.
Sånn var det også den gang, ikke alle hadde sansen for denne måten å bekjempe undertrykkelse på. Men det var de nye som vant frem, og de gamles forsiktighet som ble forbigått av den nye tid.
Noen som i 'all tid' hadde levd i skam og fornedrelse tok for første gang igjen, og det ble starten på en omveltning - i alle fall i den vestlige verden, både i den sekulære og den kirkelige.
De viste at ingenting er umulig for den som har vilje til å reise seg. Her kommer stolthet til nytte.
Øst og syd på kloden har enda de en lang vei å gå.
Vi har også fått hint om Obama, historisk monument og fargerikt fellesskap.
Kor skal vi då..?