Egentlig så hører jeg ikke på så mange gitarister, synes de aller fleste er rimelig forutsigbare og ganske kjedelige selv om de er gode til å spille gitar. Liker nok best de litt mer kreative, de som fargelegger musikken på en måte som bare "tvinger" deg til å følge med.
Men disse beriker meg hver gang jeg hører dem spille. Og da mener jeg spille, ikke dille.
Pete Cosey, mannen var tiår før sin tid.....
Robert Fripp, en av de aller mest kreative innen rocken og en av de få som ikke gikk i stampe midt 70 og som har stått der siden men som fortsatte sin søken i spillingen sin.
Terje Rypdal. Samme med han, alltid på vei mot noe nytt enten det er tungt, far out eller samtidsmusikk. Tror ikke vi her til lands er klar over hvor stor han er.
Raoul Bjørkenheim. Finsk/Amerikansk gitarist, en av de aller mest kreative som er der ute i samtidsjazzen/progjazzzen/far out jazzen, HAN er bra! Liker du Fripp digger du han her. Sjekk for eksempel ut Scorch Trio platene.
Selvfølgelig digger jeg Blackmore og FZ på sitt beste men de ovenfor tar den helt ut og jeg liker når de gjør det. No dill, no limits!