Vil jo nevne dette til trådstarter.
Watt oppgitt skal man ofte ta med en real klype salt.
Stereopushere av alle slag finner hele tiden opp nye watt i forsterkerne sine.
Værstingen i mine øyne er SONY som for noen år siden solgte et surroundanlegg på ikke mindre enn 1000W. (5X200W PMPO)
Om man tittet på merkelappen bak på apparatet, hvor strømforbruket på herligheten sto, fant man at man hadde å gjøre med verdens desidert mest effektive forsterker!
For på denne SONYen som skulle levere 1000W ut, behøvde visst kun 50W for å få til dette. Inkludert interne tap.
Så foruten å la vekten på forsterkeren være en god pekepinn, så kan man lese hva apparatet faktisk henter av strøm fra nettet.
En klasse D-forsterker har mindre enn 15% tap og her vil en forsterker på 2X100W gjerne et forbruk fra nettet på opp mot 230W.
En alminnelig klasse AB-forsterker har gjerne en effektivitet på 60-80% og vil kunne oppleves å hente opp mot 400W fra nettet.
Men dette er kun pekepinn uansett.
Hva som er viktigst av watt og strøm?
Vel for å få til watt, så må man ha både spenning og strøm.
Om vi ser på strømreserver og peak-strømmer, så er ofte høye tall her ønskverdige, da de vil fortelle en del om hvor transientsterk forsterkeren kan være.
Normalt vil en 100W forsterker (8 Ohm) levere Ca 3,5A kontinuerlig i en 8 Ohms last.
Oftest vil denne forsterkeren likevel være i stand til å levere fire ganger så mye uten problemer som en transientspiss. (I en lavere impedanse)
Hvor bred denne transientspissen er betegner ofte hvor "sterk" forsterkeren faktisk er.
Behovet for en slik reserve vil man først se når man begynner å studere hvordan impedansekurvene i en høyttaler faktisk er.
Som du ser, så er det mange faktorer som avgjør hva du skal se etter.
Og det finnes intet "riktig" svar på ditt direkte spørsmål.
Rett og slett fordi det finnes forsterkere nær uten strømstyrke som låter aldeles vidunderlig, akkurat som det finnes svært strømsterke forsterkere som låter elendig.
Og absolutt alle varianter mellom.